Sardinia er ofte en enklere ferie med små barn enn fastlands-Italia, og grunnen er enkel: her er det ingenting dere må rekke. Det finnes ingen Uffizi å stå i kø til, ingen ZTL-kameraer å bekymre seg for, og ingen dager som går tapt fordi den ene i familien vil se en kirke og den andre vil bade. Dagen består av strand, mat og en kort biltur, og det er en rytme små barn tåler godt.
Til gjengjeld er det to ting du må planlegge rundt, og de er ikke til å forhandle bort. Øya er stor, og veiene er trege. Og du kommer ikke fram til noe som helst uten leiebil. Får du de to på plass, er resten av opplegget lettere enn nesten noe annet reisemål i Italia.
Hvorfor øya ofte er lettere enn fastlandet
Den første forskjellen er trykket. På en rundreise i Toscana eller Roma ligger det alltid noe i bakhodet om at dere burde sett mer. På Sardinia er strandene selve reisemålet, og en dag der ingen gjorde noe, er en dag som gikk etter planen.
Den andre er infrastrukturen. Feriehus og leiligheter med kjøkken er normen på store deler av øya, ikke unntaket, og det gjør frokost, kveldsmat og sykedager mye enklere. Butikkene har det du trenger, og apoteket er første stopp når noe skjer om natten — legehjelp og apotek i Italia forklarer hvem du kontakter når.
Den tredje er at italienere reiser med barn selv. Barn er velkomne på restauranter, også sent om kvelden, og ingen løfter på øyenbrynene av en femåring som løper mellom bordene. Det gjelder Italia med barn i det store og hele, ikke bare denne øya.
Det grunne vannet, og hvor du finner det
Sardinia har en kysttype som er uvanlig gunstig for små barn: lange, slake sandstrender der bunnen faller så langsomt at du kan gå femti meter ut og fortsatt ha vann til knærne. Det henger sammen med at bunnen består av nedbrutt granitt og skjellsand i stedet for stein, og at flere av strendene ligger i beskyttede bukter.
Sørkysten er den beste for dette. Poetto i Cagliari er åtte kilometer lang og grunn langt ut, med bybuss fra sentrum. Costa Rei og Simius i Villasimius er av samme type, og det samme er Chia lenger vest. På nordøstsiden er Cannigione, San Teodoro og Budoni de tryggeste, og i nordvest er Mugoni ved Porto Conte den rolige varianten når vinden står på ved Alghero.
Vannet er badbart fra midten av juni til inn i oktober, og i juni er det fortsatt friskt nok til at små barn vil ut igjen etter fem minutter.
Hvilke strender bør dere styre unna?
De berømte. Buktene mellom granittklipper i nordøst er vakre og upraktiske: de er små, de har ingen skygge, adkomsten går ofte ned en bratt sti, og parkeringen er full før klokka ti. Med barnevogn og kjølebag er de rett og slett feil valg.
Det samme gjelder hele østkysten mellom Cala Gonone og Baunei. Buktene der nås bare med båt eller etter flere timers fjellvandring, og en dagstur med båt i seks timer er en lang dag for en fireåring. Ta den turen når barna er ti, ikke tre. Steinstrender med kråkeboller er den siste kategorien å unngå — badesko løser det, men da er badeskoene på fra bilen og ikke i kofferten.
Advarsel. Det er strengt forbudt å ta med seg sand, småstein og skjell fra Sardinia. Forbudet står i regional lov 16/2017, gebyret er fra 500 til 3 000 euro, og kontrollen skjer i sikkerhetskontrollen på flyplassene. Det gjelder også en håndfull sand i en barnebøtte. Tøm bøtta og spannene på stranden før dere kjører, ikke i innsjekkingskøen.
Avstandene som ødelegger dager
Sardinia er over 300 kilometer fra nord til sør, og det finnes bare én ordentlig hovedvei. Alt annet er landevei med svinger, traktorer og gjennomkjøring i landsbyer. Det betyr at kjøretider på kart er systematisk for optimistiske, og i juli og august bør du legge på en tredel.
Den praktiske regelen er å velge én kyst per uke og aldri planlegge en biltur på mer enn førtifem minutter hver vei på en dag der noen skal bade. En dagstur fra Olbia til Cagliari er sju timer i bil tur-retur; det er ikke en utflukt, det er en dag som er borte. Valget av base avgjør derfor mer her enn noe annet sted, og hvor du bør bo på Sardinia setter de fire kystene opp mot hverandre.
Trenger dere leiebil?
Ja. Det er ingen realistisk måte å ha en familieferie på Sardinia uten bil, med unntak av å bo i Cagliari og bruke Poetto som strand hele uken. Bussene mellom byene finnes, men de går ikke til buktene, og de går ikke ofte nok til at en småbarnsfamilie kan bygge en dag rundt dem.
Bestill bilen samtidig med flybilletten. I juli og august går øya jevnlig tom for leiebiler, og prisene er da blant de høyeste i Italia. Barnesete er påbudt etter italiensk lov, og utleieselskapene tar betalt per sete per dag — over to uker blir det ofte dyrere enn setet koster nytt. De fleste flyselskaper tar med barnesete og vogn i tillegg til den vanlige bagasjen, men reglene varierer mellom selskapene, så sjekk før du bestemmer deg for å ta med ditt eget. Resten av det du bør lese før du signerer, gjelder leiebil i Italia generelt.
Fly eller ferge med små barn?
Fly er raskere og som regel riktig. Det finnes ingen helårs direkterute fra Norge, så dere bytter underveis, men dere er framme samme dag. Cagliari-Elmas har togforbindelse inn til sentrum på under ti minutter, og både Olbia og Alghero ligger få kilometer fra byen sin.
Ferge blir aktuelt hvis dere allerede er i Italia med bil, eller reiser i bobil. Da er en nattavgang med lugar faktisk et godt valg med barn: dere legger dere etter avgang og våkner i havn, og dere slipper vektgrenser på bagasjen fullstendig. Husk at bildekket er stengt under overfarten — alt dere trenger, inkludert medisiner, smokk og skiftetøy, må ut av bilen før dere kjører om bord. Vi har regnet ferge mot fly til Sardinia på både tid og pris.
Hva gjør dere når det blåser?
Nordvestvinden maestrale tar én til to dager i uken også midt på sommeren, og da er de nordvendte strendene ubrukelige. Det er derfor sørkysten er det tryggeste valget med barn: der har dere Cagliari en time unna med marked, museer og en by å gå i.
Reserveplanene som fungerer på øya er få, men gode. Flamingoene i Molentargius rett bak Poetto står der hele året og koster ingenting. Nuraghen Su Nuraxi ved Barumini er en bronsealderborg barn faktisk kan gå inn i og opp i, og den tar en time. Trenino Verde, den gamle smalsporede jernbanen, kjører turistavganger på flere strekninger om sommeren gjennom fjellandskap uten vei. Og det finnes en vannpark ved Baja Sardinia i nordøst. Ut over det: en dag i en by, en dag med is, en dag hjemme.
Mat, måltider og døgnrytme
Den største omstillingen er middagstiden. Restaurantene åpner sjelden før klokka åtte om kvelden, og da er små barn ofte ferdige for dagen. Løsningen de fleste faller ned på, er å spise hovedmåltidet ved lunsjtid på stranden eller i byen, og noe enkelt hjemme om kvelden.
Strandkioskene serverer smørbrød, pizzabiter og is fra formiddagen, og pizzeriaene åpner tidligere enn restaurantene. Sardisk mat er dessuten uvanlig barnevennlig: pane carasau er et sprøtt flatbrød de fleste barn liker, fregola er små pastakuler i buljong, og pecorino i mild variant går ned uten forhandling. Det som ikke går ned, er bottarga og kraftig ost, og det er greit å vite på forhånd.
Hvor dere bør bo
Sør er vårt førstevalg med barn under skolealder. Cagliari og Villasimius gir grunt vann, kort vei mellom overnatting og strand, prisnivå som ligner en vanlig italiensk provinsby, og en by som fungerer når været ikke gjør det.
Nordøst er det andre valget, men da sør for Olbia — San Teodoro, Budoni og Cannigione har de samme lange, grunne strendene som lenger nord til langt lavere pris. En båttur til La Maddalena-arkipelet passer fint med barn fra rundt seks år, helst i liten båt og ikke på en heldagstur med hundre passasjerer. Nordvest med Alghero er det tredje: byen har strand i gangavstand og fungerer godt, men bukten er mer værutsatt.
Velg leilighet eller feriehus framfor hotellrom, og velg noe med kort vei til stranden framfor noe med utsikt. Kommunene tar overnattingsskatt per person og natt, og de fleste fritar barn under en viss alder — grensen varierer fra kommune til kommune, og det samme gjør satsen. Turistskatten i Italia er en kommunal avgift, ikke en nasjonal.
Varmen, og de tingene som faktisk går galt
Juli og august er varmt, og innlandet er varmere enn kysten. Sardiske strender har lite naturlig skygge, og en parasoll er ikke valgfritt utstyr — de fleste strandanleggene leier ut, men på fri strand må dere ha med selv. Kommer det en varmeperiode, flyttes stranddagen til morgen og sen ettermiddag, og det er den samme regelen som gjelder under hetebølger i Italia ellers i landet.
De fire tingene som oftest går galt, er de samme hver gang: parkeringen ved den fine bukta var full klokka ti, dagen ble for lang fordi kjøreturen var lengre enn kartet sa, barnet brente seg på en dag med vind fordi solen ikke kjentes, og noen tok med en pose sand. Alle fire er lette å unngå, og ingen av dem har med Sardinia å gjøre — de har med planlegging å gjøre. Kom tidlig, kjør kort, ta med parasoll, og tøm bøtta.
