Supramonte er kalkfjellet i øst på Sardinia, mellom Nuoro og Golfo di Orosei, og Gorropu er kløften som skjærer gjennom det. Kløften er det mest besøkte målet i området, og den er lettere tilgjengelig enn mange tror: billetten kjøpes ved inngangen, den enkleste stien er lett, og den første delen av juvet kan gås uten tau. Det som krever planlegging, er vannet, varmen og veien dit.
Regionens turistmyndighet beskriver Supramonte som et område på 35 000 hektar som deles av fem kommuner: Oliena, Orgosolo, Urzulei, Dorgali og Baunei. Det er ikke én fjelltopp, men et platå av kalkstein med daler, grotter, synkehull og skog, der hyrdene i århundrer har holdt til og der få veier går. Å forstå det som ett landskap med flere innganger er nøkkelen til å velge riktig tur.
Hva er Gorropu?
Gola su Gorropu er et juv gravd ut av elva Flumineddu, som samler regnvannet fra nordsiden av Gennargentu og renner gjennom Supramonte. Selskapet som forvalter kløften for kommunene, Chìntula, oppgir at den er omtrent halvannen kilometer lang, fra toppen Punta Cucutos på 888 meter, og at den er rundt 500 meter dyp. I bunnen smalner den inn til fire–fem meter enkelte steder.
Kløften er grensen mellom kommunene Urzulei og Orgosolo. Kalksteinen er havbunn fra jura- og krittiden, og forvalteren nevner fossile skjell og kråkeboller i veggene. Store deler av året renner elva under steinene, ikke over dem. Når det kommer kraftig regn, fylles juvet raskt — en flom de lokale kaller sa còdula. Forvalteren trekker også fram en endemisk akeleie, Aquilegia nuragica, som på italiensk også kalles Gorropu-akeleien.
Hva koster Gorropu, og når er det åpent?
Forvalteren oppgir at kløften er åpen hver dag, med adgang fra kl. 10.00 til 16.30, og at besøket skal være avsluttet innen kl. 17.00. Billetten koster 6 euro for voksne fra 18 år og 4 euro for barn og unge fra 6 til 17 år (forvalterens side, lest september 2026). Den kan ikke bestilles på forhånd, kjøpes bare i billettluken ved inngangen til juvet, og betales bare kontant.
Det betyr to praktiske ting. Ha kontanter med deg; det finnes ingen minibank der nede. Og regn baklengs fra klokka 10: fra de vanligste startpunktene går du i tre kvarter eller mer før du er ved inngangen, og du skal tilbake samme vei. Forvalteren anbefaler besøk fra midten av mars til midten av november, og fraråder resten av året: kortere dager, fare for steinsprang i dårlig vær, og tjenestene deres er da redusert eller borte.
Advarsel. Gå ikke inn i juvet når det er meldt kraftig regn. Vannet kommer fort i en kløft som er fire meter bred i bunnen, og forvalteren ber folk ta kontakt før turen når værmeldingen er usikker.
Tre veier inn til kløften
Fra Campo Base, den korteste
Forvalterens informasjonspunkt ligger ved riksvei SS125, like ved fjellovergangen Genna 'e Silana, på 830 meters høyde. Derfra kjører du ned i dalen til sauegården Su Monte Orrùbiu, og går en lett sti langs Flumineddu. Forvalteren anslår omtrent 45 minutter til juvet. Det er den turen som passer for dem som ikke vil gå langt, og den er mulig for familier med barn som er vant til å gå. Det går også an å bestille terrengbil tilbake til parkeringen i åpningstiden.
Fra Genna 'e Silana, den klassiske
Stien fra selve fjellovergangen går ned gjennom skog og kratt med utsikt over dalen, og forvalteren beskriver den som den mest komplette av turene, men også den som krever mest av beina. Nedturen er grei. Oppturen på tilbakeveien, midt på dagen og i varme, er det folk undervurderer.
Fra Ponte Sa Barva, den lange
Fra Dorgali-siden går det en lengre rute fra broen Sa Barva over Flumineddu. Den følger elva innover dalen og er den turen som gir mest landskap og minst folk, men den er lang, og den bør planlegges som en hel dag. Fra samme bro går også en av rutene opp mot Tiscali.
Hvor langt inn i juvet kan man gå?
Den første delen av kløften er en bunn av store, slipte steinblokker. Den kan gås av alle som er trygge i terreng, men det er klyving, ikke sti. Lenger inn blir blokkene større, og forvalteren skiller mellom lette ruter, utsiktsruter og ruter for erfarne, med og uten guide. Vil du lenger enn den første delen, er en guide det sikre valget. Å gå hele juvet på egen hånd uten erfaring fra steinete elveleier er en dårlig idé.
Sko med godt grep er viktigere enn noe annet. Kalkstein som er slitt av vann og støvler blir speilglatt, særlig om morgenen og i skygge, og her avgjør sålen mer enn resten av vandreutstyret til sammen. Vil du lenger og brattere, er det guidet kanjoning med tau og hjelm som er riktig form, ikke en lengre fottur.
Tiscali: landsbyen inne i fjellet
Den andre store turen i Supramonte er Tiscali. Inne i fjellet med samme navn ligger en landsby bygget i et gammelt hulrom der taket har rast sammen. Dorgali kommune beskriver to faser: en eldre fra nuragisk tid, med tørrmurte steiner, og en yngre med mindre steiner og leirmørtel, med funn helt fram til romersk tid. Hvorfor folk bodde der, er omstridt. Den gamle forklaringen er at det var et skjulested under romernes erobring, mens nyere forskning ifølge kommunen peker mot en mer varig bosetning.
Kommunen oppgir at besøket bare er tillatt med autorisert guide, og at billetten kjøpes og betales kontant inne på stedet, fordi det ikke er mobildekning der. Ta derfor kontakt med turistkontoret i Dorgali eller en guide i Oliena før du drar. Fra Oliena-siden går stien opp fra dalen Lanaittu, og turistmyndigheten anslår halvannen time, bratt og steinete. Fra Dorgali-siden går den fra Sa Barva-broen og opp en bratt trapp i fjellet. Tiscali er et uvanlig anlegg: de fleste bosetningene fra samme tid står rundt nuraghene, steintårnene ute i det åpne landskapet, ikke skjult inne i et fjell.
Resten av Supramonte
Hver kommune har sin del av fjellet, og de er ulike. Oliena har Monte Corrasi, som turistmyndigheten oppgir til 1 463 meter, og kilden Su Gologone, der vannet fra de underjordiske elvene kommer opp i en grønn kulp ved foten av fjellet. Lanaittu-dalen bak Oliena har grottene Sa Oche og Su Bentu og landsbyen Sa Sedda 'e Sos Carros. Orgosolo har skogen og synkehullet Su Sercone. Urzulei og Baunei vender mot kysten og Golgo-platået.
Til Orgosolo-siden kommer du best fra innlandet. Landsbyen med veggmaleriene er utgangspunkt for guidede turer inn i den delen av fjellet, og den hører sammen med Nuoro, Orgosolo og Mamoiada som en egen dag. Baunei-siden møter havet ved Golfo di Orosei, der den lange kystvandringen Selvaggio Blu går. Den krever rappellering og vann som er lagt ut på forhånd, og den hører til den krevende enden av vandring på Sardinia — ingen tur å prøve uten erfaring og guide.
Er Gorropu verdt en hel dag?
Ja, hvis du er i området og kan gå et par timer i terreng. Kløften er stor på en måte bildene ikke får fram, og den korte ruten gjør den mulig for de fleste. Innvendingen er at den blir full midt på dagen i høysesongen, og at mange er skuffet over hvor lite av juvet de rekker å se innenfor åpningstiden. Kom når luken åpner, og velg Tiscali i stedet hvis du bare har én dag og er mer interessert i historie enn i geologi.
Når bør du gå, og hva skal du ha med?
Vår og høst. Forvalterens sesong fra midten av mars til midten av november er den ytre rammen, men juli og august er for varme for de lengre rutene. Det er lite skygge på oppturen, og kalksteinen kaster varmen tilbake. Start tidlig, og vær på tilbakeveien før den varmeste delen av dagen. Rådene om sol og varme gjelder her mer enn på stranden.
Vann er det viktigste. Kalksteinen tar unna overflatevannet, og kildene er få og ikke å stole på. Regn med å bære alt du skal drikke. Ha med kontanter til billetten, mat, hodelykt hvis du går lenge, og et papirkart eller nedlastet kart: dekningen forsvinner nede i dalene.
Base, bil og veien til utgangspunktene
Du trenger bil. Busser går mellom byene, ikke til utgangspunktene, og de siste kilometerne er ofte smal vei eller grus. Sjekk vilkårene for grusvei og forsikring når du bestiller leiebil, og hent bilen tidlig i sesongen.
Som base fungerer Cala Gonone og Dorgali godt for Gorropu og Tiscali fra nord, og du kan kombinere fjelldager med båtdager i Golfo di Orosei. Oliena er den beste basen for Lanaittu og Su Gologone. Kommer du sørfra, er Santa Maria Navarrese og Baunei i Ogliastra nærmest Genna 'e Silana. Én dag holder til Gorropu. To eller tre dager gir deg både juvet, Tiscali og en dag ved kilden i Oliena — og det er da Supramonte begynner å gi mening som mer enn ett fotomotiv.