Pizzo og Capo Vaticano ligger i hver sin ende av Costa degli Dei, kyststrekningen i Calabria med Tropea i midten. Pizzo er en liten by på en klippe i nord, kjent for iskaken tartufo di Pizzo, et kastell og en kirke hugget inn i berget ved sjøen. Capo Vaticano er neset i sør, med granittklipper, et fyr og noen av de klareste badebuktene på fastlandet. Begge passer som dagsturer fra Tropea, men Pizzo fungerer også som base.
De to stedene er ulike. Pizzo er en by med torg, barer og et liv som ikke bare handler om turister, og den ligger nærmere flyplassen og hovedbanen. Capo Vaticano er et landskap uten sentrum, med hoteller, campingplasser og feriehus spredt over neset, og det lever nesten bare om sommeren. Byen selv, med klippen og klosteret, er beskrevet på siden om Tropea. Her handler det om endene av kysten.
Pizzo: torget over havet
Pizzo, eller Pizzo Calabro, ligger på en høyde over Golfo di Sant'Eufemia. Midt i byen ligger Piazza della Repubblica, et avlangt torg som ender i en terrasse med utsikt over havet og havna nedenfor. Det er her byen samles, og det er her du sitter med iskaken om kvelden. Gatene rundt er smale, med trapper ned mot sjøen og kirker fra flere århundrer.
Byen har levd av fiske, særlig tunfisk. Tunfisket med faste garn langs kysten var i århundrer en viktig næring her, og du finner fortsatt tunfisk på glass og i restaurantene. Havna nede under byen, Marina di Pizzo, har fiskebåter, en strand og spisesteder ved vannet. Trappene mellom havna og torget er bratte, og det er verdt å vite før du velger overnatting nede ved sjøen.
Hva er tartufo di Pizzo?
En iskake formet for hånd: en halvkule av is med smak av hasselnøtt og sjokolade, med en myk kjerne av smeltet sjokolade, og drysset med kakao og sukker på utsiden. Den formes i hånden og legges i fryseren, og kjernen holder seg myk fordi sukkerinnholdet hindrer den i å fryse helt. Navnet kommer av at den ligner en trøffel, ikke av at den inneholder en.
Etter den lokale fortellingen ble den laget første gang i en bar på torget i Pizzo i 1950-årene, da det manglet former til et selskap og isen ble formet i hånden i stedet. Den er i dag byens varemerke, og nesten hver bar rundt torget har sin egen versjon, også med andre smaker enn den klassiske.
Navnet er søkt vernet som geografisk betegnelse (IGP), med nasjonalt overgangsvern fra 2007. Vi har ikke fått lest EU-registeret selv, og kildene vi fant, er uenige om når registreringen i EU ble fullført. Poenget for deg er det samme: den ekte er laget i Pizzo, for hånd, og den smaker best på torget. Den industrielle «tartufoen» i fryseboksene i resten av landet er en annen ting. De samme tegnene som skiller god gelato fra fabrikkis, gjelder her: dempede farger og en kort ingrediensliste.
Tips. Bestill den klassiske først. Varianter med pistasj, sitron eller likør finnes overalt, men det er originalen med hasselnøtt og sjokolade du bør ha smakt før du drar.
Kastellet der Murat ble skutt
Ytterst på klippen ligger kastellet fra 1400-tallet, bygget av aragonerne som styrte Sør-Italia den gangen. Det er i dag kjent som Castello Murat, etter Joachim Murat, Napoleons svoger og tidligere konge i Napoli. I 1815, etter Napoleons fall, gikk Murat i land ved Pizzo i et forsøk på å ta tilbake riket. Forsøket mislyktes, han ble tatt til fange, satt i kastellet og henrettet der få dager senere.
Kastellet er et lite museum, med rom som gjenskaper de siste dagene hans. Det er ikke stort, men det er et av få steder der du står midt i overgangen mellom Napoleon-tiden og bourbonernes tilbakekomst, som la grunnlaget for Kongeriket De to Sicilier. Utsikten fra murene er et ekstra argument.
Piedigrotta: kirken i klippen
Nord for byen, nede ved stranden, ligger Chiesetta di Piedigrotta, en liten kirke hugget inn i en sandsteinsklippe. Etter tradisjonen ble den laget av sjøfolk som overlevde et forlis på 1600-tallet og hugget ut et kapell der båten gikk på land. Senere generasjoner utvidet grotta og fylte den med figurer hugget i berget, med helgener, biblske scener og noen overraskende moderne motiver.
Kirken er liten, og besøket tar kort tid, men den er det mest særegne på denne delen av kysten. Du kommer dit langs veien nord fra byen og ned en trapp. Det er inngangspenger, og åpningstidene varierer med sesongen; sjekk før du går ned, særlig utenom sommeren. Kom tidlig, for grotta blir trang når en buss med besøkende ankommer.
Capo Vaticano og buktene
Capo Vaticano er et granittnes sør for Tropea, i kommunen Ricadi. Ytterst står et fyr, og fra utsiktspunktet ved neset ser du på klare dager mot Stromboli og de eoliske øyene. Langs neset ligger en rekke små bukter med lys sand og svært klart vann, adskilt av knauser. Grotticelle er den mest kjente, med tre små strender etter hverandre; andre finner du ved Santa Maria og Riaci.
Buktene er små, og flere av dem har bare adgang via trapper eller gjennom campingplasser og strandanlegg. I august blir de fulle, og parkeringen blir et problem. I juni og september er de blant de fineste strendene i Sør-Italia. Sammen med Tropea hører de til de mest omtalte strendene i Calabria, og det er grunnen til trengselen.
Visste du? Den røde løken fra Tropea dyrkes også på jordene rundt Capo Vaticano. Den ser du i flettede bunter langs veiene om sommeren.
Innlandet bak neset: Monte Poro og 'nduja
Bak Capo Vaticano stiger terrenget opp mot Monte Poro, et platå med jordbruk, små landsbyer og utsikt ned mot begge sider av halvøya. Det er et godt mål for en kjøretur en dag med vind eller overskyet vær, når buktene ikke gir så mye.
Oppe på platået ligger Spilinga, landsbyen som forbindes med 'nduja, en myk, sterk pølse av svinekjøtt og calabrisk chili som smøres på brød. Den er blitt kjent langt utenfor Calabria, og du finner den i butikkene på hele kysten. Kjøp den vakuumpakket hvis den skal hjem; den hører til den sterkeste enden av italiensk spekemat, og en liten mengde rekker langt. Platået er også kjent for ost av kumelk, og i landsbyene får du den ferskere enn nede ved sjøen.
Hvordan kommer du deg dit?
Nærmeste flyplass er Lamezia Terme, og Pizzo ligger kortere unna den enn Tropea. Det finnes ingen direkterute fra Norge, og rutene til Sør-Italia varierer med sesongen, så sammenlign fly til Italia fra Norge med bytte i både Roma og Milano før du bestiller.
Pizzo ligger ved jernbanen langs Tyrrenhavet, med stasjon nedenfor byen, men de fleste fjerntogene stopper i Lamezia Terme, og derfra må du videre med regiontog, buss eller drosje. Sjekk hvilken stasjon billetten faktisk går til. Til Capo Vaticano går det ikke kollektivt på en måte som er til å stole på. Skal du se begge steder og buktene imellom, trenger du bil; kystveien er smal og svingete, men trafikken er lett utenfor august. Hent bilen på flyplassen, og les vilkårene for egenandel før du signerer, som ved all leiebil i Italia.
Bør du bo i Pizzo eller ved Capo Vaticano?
Pizzo, hvis du vil ha en by rundt deg om kvelden og kort vei til flyplassen. Byen har overnatting i sentrum og ved havna, og den er ikke like avhengig av sommeren som resten av kysten. Ulempen er at strendene rett ved byen er mindre spektakulære enn lenger sør.
Capo Vaticano, hvis du vil bade hver dag i det klareste vannet og ikke trenger noe annet. Overnattingen er mest feriehus, hoteller med basseng og campingplasser, og den er stengt store deler av året. Du trenger bil for å komme noe sted, også til middag. For de fleste er Calabria best med to baser: noen dager ved neset for badingen, og en natt eller to i Pizzo eller Tropea for byen.
Hva skuffer folk her?
Avstandene og veiene. På kartet ser Costa degli Dei kort ut, men kystveien går i svinger opp og ned, og en tur fra Pizzo til Capo Vaticano tar lengre tid enn avstanden antyder. Den andre skuffelsen er bebyggelsen: noen strekninger, særlig rundt feriebyene, er fulle av halvferdige hus og store anlegg som ikke ligner bildene fra buktene. Det vakre ligger på de små stedene, ikke langs hovedveien.
Når bør du komme?
Juni og september er de beste månedene: vannet er varmt, anleggene er åpne, og det er plass. I august kommer store deler av Sør-Italia hit på ferie, prisene er på topp, og buktene ved Capo Vaticano er fulle fra morgenen. Fra november til påske er Capo Vaticano i praksis stengt, mens Pizzo fortsatt er en by med folk i gatene. Iskaken får du hele året, men torget er best en sommerkveld.