Strender i Calabria

Publisert 3. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Calabria har det klareste badevannet på det italienske fastlandet og den lengste reiseveien for å komme til det. De to tingene er samme sak: kysten er så lite bebygd og så lite belastet nettopp fordi den ligger ni timer med bil fra Roma og uten direkterute fra Norge. Regnestykket er enkelt å sette opp, og det avgjør om regionen passer deg.

Regionen er tåen på støvelen, med nesten 800 kilometer kystlinje fordelt på to hav. Vestkysten mot Tyrrhenerhavet har det klare vannet, de kjente stedene og fjellet rett bak stranden. Østkysten mot Det joniske hav er flatere, tørrere, lengre og nesten tom, også i august. Under går vi gjennom begge, og til slutt gjennom hva turen faktisk koster i tid.

Hvorfor er vannet så klart her?

Tre grunner, og ingen av dem er tilfeldige. Elvene i Calabria er korte og stryklignende og fører lite finstoff ut i sjøen om sommeren, når mange av dem er tørre. Bunnen langs Costa degli Dei er lys, finkornet sand og granittgrus i stedet for slam, og den kaster lyset tilbake oppover. Og det er lite industri og lite avløp langs kysten, fordi det bor lite folk der.

Resultatet er at du ser bunnen på flere meters dyp, og at fargen går fra nesten hvit ved stranden til dyp blå der grunna slutter. Om det er det aller klareste vannet i landet kan ingen måle på en måte alle blir enige om — Sardinia og deler av Sicilia er i samme klasse. Men Tropea og Capo Vaticano hører til stedene som alltid nevnes, og det er sjelden noen blir skuffet.

Costa degli Dei: Tropea og Capo Vaticano

Tropea ligger oppe på en klippe som stiger mellom femti og seksti meter loddrett opp fra sanden, med klosterklippen Santa Maria dell'Isola foran seg. Stranden under byen er fin, lys sand med bunn som skrår slakt ut, og det gjør den til en av de bedre badestrendene i Sør-Italia med barn. Den har flere navn etter hvilken del du står på: Spiaggia della Rotonda rett under byen, Spiaggia del Convento nærmest klosterklippen.

Tretten kilometer sør stikker Capo Vaticano ut i havet med granittklipper, fyrtårn og en rekke små bukter. Grotticelle er den mest kjente: tre sandbukter mellom knauser, med sikt i vannet som er blant de beste på hele fastlandet. Strendene der er mindre og vanskeligere å komme til, og det er nettopp det som holder folketallet nede. Nordover ligger Parghelia og Zambrone med lengre strender, og etter drøyt tretti kilometer Pizzo Calabro.

Tips. Bor du oppe i gamlebyen i Tropea, tell trappetrinnene ned til stranden før du bestiller. Nedgangene ligger spredt rundt klippen, og forskjellen mellom den nærmeste og den lengste er flere hundre trinn hver vei — hver dag i ferien, i begge retninger, med strandbagasjen.

Scilla og Costa Viola

Lengst sør, ved inngangen til Messinasundet, ligger Scilla. Marina Grande sør for borgen er en bred sandstrand midt i byen med både frie felt og betalte anlegg, og vannet er merkbart klarere enn på de fleste italienske bystrender. Bunnen faller relativt raskt, og strømmene i sundet er reelle — det er derfor mytene om Kharybdis oppsto. Hold deg innenfor bøyene, og la barn bade der det står livredder.

Kysten herfra og nordover heter Costa Viola etter fargen sjøen får i motlys ved solnedgang. Nord for fiskerkvartalet Chianalea ligger flere små grusbukter som nås til fots eller med båt, og de er tommere enn bystranden selv i august. Videre sørover ligger Reggio Calabria med sin lange sjøpromenade rett mot Etna.

Jonhavssiden: lange strender, nesten ingen folk

Østkysten er den andre halvparten av regionen og den som knapt er kjent utenfor Italia. Sanden er lys, strendene er lange, og landskapet bak er brunere og mer preget av uferdige betongbygg. Til gjengjeld har du kilometer på kilometer nesten for deg selv, også i høysesongen.

Soverato er den mest tilrettelagte badebyen på denne siden: bred sandstrand, grunt og stille vann, anlegg med badevakt og en tilrettelegging for rullestol som er uvanlig sør for Rimini. Lenger nord ligger Le Castella med en festning ute i vannet, og Capo Rizzuto med et stort marint verneområde rundt seg. Hele regionen, med fjellene bak, er gjennomgått i Calabria.

Maratea: den nordlige naboen

Rett nord for regiongrensen ligger Maratea, Basilicatas tretti kilometer med tyrrhensk kyst. Den er nesten utelukkende klippe, med én mørk, vulkansk strand ved Fiumicello og en rekke små bukter som bare nås fra sjøen. Vannet er dypt overalt, og det er ingen barnestrand — men det er en av de fineste kyststrekningene i Sør-Italia, og båt er den beste pengebruken der.

Advarsel. Kystveien SS18 gjennom Maratea er smal, svingete og går høyt over sjøen med få rekkverk og enda færre steder å stanse. Om sommeren står den stille i begge retninger midt på dagen. Regn med at tolv kilometer tar en halvtime, og ikke planlegg to strender på samme dag.

Hva koster en dag på stranden i Calabria?

Lite, målt mot resten av landet. En parasoll med to solsenger lå på 25 til 45 euro dagen i Calabria, Puglia og på Sicilia i 2026, mot 60 til 150 på Amalfikysten og Costa Smeralda. Andelen fri strand er dessuten høy: på store deler av begge kyster er det meste spiaggia libera, med anleggene liggende som øyer i den. Hva du har krav på inne på et anlegg, står i gjennomgangen av hvordan en italiensk strand fungerer.

Prisnivået på overnatting og mat følger samme mønster og ligger under snittet i landet, med unntak av Tropea i august. Det som koster i Calabria, er å komme seg dit og å bevege seg rundt når du er der.

Hvor lang er reiseveien egentlig?

Det finnes ingen direkterute fra Norge, og du bytter enten i Roma, Milano eller München til Lamezia Terme, som er den flyplassen som ligger nærmest Costa degli Dei. Reggio Calabria har også flyplass, med færre avganger. Hvilken flyplass som passer til hvilket reisemål, er satt opp i oversikten over flyplassene i Italia.

Motorveien A2 går gjennom hele regionen og er bomfri hele veien, noe som er uvanlig i Italia. Fra motorveien er det derimot langt ut til kysten mange steder, på svingete fylkesveier. Toget langs Tyrrhenerhavskysten fungerer og stopper i de fleste kystbyene, også i Tropea, mens den joniske banen er langsom og har få avganger. Uten bil er du bundet til én strand og én by, og hva bilholdet koster, står i gjennomgangen av leiebil i Italia.

Hvilken strand passer til hva?

Legg merke til kolonnen for adkomst. På Tyrrhenerhavssiden ligger nesten hver eneste strand under en klippe, og trappen ned er kortere enn trappen opp føles klokken fire. På Jonhavssiden kjører du derimot rett fram til sanden. Det er en større praktisk forskjell enn vannkvaliteten mellom de to sidene, og den avgjør hvor mye du orker å ha med deg ned. Har du barnevogn, kjølebag og parasoll, er Jonhavssiden det åpenbare valget selv om vannet er et hakk mindre klart der.

Er reisen verdt det?

Sesongen begynner i midten av juni på det meste av kysten og slutter i midten av september, som ellers i sør. Sjøen ligger på rundt tjuetre grader i juni, tjuesju i august og tjueseks i september, og september er derfor den beste måneden her: varmest vann, tomme strender og priser som har falt tilbake. Hele kurven står i oversikten over badetemperaturen i Italia, og fjellene innenfor, som er femten grader kjøligere når kysten blir ulevelig, i artikkelen om Sila og Aspromonte.