Tropea er en liten by i Calabria som ligger oppe på en klippe, med en hvit sandstrand og usedvanlig klart vann rett nedenfor. Klippen stiger mellom femti og seksti meter loddrett opp fra stranden, husene står helt ute på kanten, og på en skjærodde like ved ligger et gammelt kloster. Det er den enkleste forklaringen på hvorfor stedet er blitt så fotografert.
Byen har rundt 5 600 innbyggere og ligger på Poro-halvøya midt på det som kalles Costa degli Dei, Gudenes kyst — vestkysten av Calabria mellom Pizzo og Nicotera. Dette er tåspissen på den italienske støvelen, og det er langt. Fra Norge er det ingen kort vei hit, og det er den viktigste opplysningen i hele artikkelen: reisetiden er prisen du betaler for at kysten fortsatt er så lite bebygd.
Byen oppe på klippen
Den gamle bykjernen er liten nok til at du går gjennom den på et kvarter. Hovedgaten Corso Vittorio Emanuele ender i utsiktsbalkongen Piazza del Cannone, og derfra ser du hele bukta, stranden og klosterklippen under deg. På klare dager stikker Stromboli opp av horisonten i vest — vulkanøya ligger på andre siden av havet, og om kvelden kan du se den ryke.
Katedralen er normannisk i grunnen, ombygget flere ganger, og har to bomber fra andre verdenskrig stående inne i kirkerommet. De falt over byen i 1943 og eksploderte ikke, og de har fått bli stående som takk. Det er en av de mer uventede tingene å finne i en italiensk katedral.
Ellers består Tropea av smale gater, adelspalasser fra 1700- og 1800-tallet med tunge portaler, og et stort antall butikker som selger den samme løken. Byen lever av besøkende om sommeren og er stille resten av året.
Stranden under byen
Fra flere punkter i gamlebyen går trapper ned til stranden. Det er en reell høydeforskjell, og turen opp igjen midt på dagen i august merkes. Stranden består av fin, lys sand, og bunnen skrår slakt ut, slik at vannet er grunt langt ut — det gjør den til en av de bedre badestrendene i Sør-Italia for barn.
Stranden har flere navn etter hvilken del du står på. Spiaggia della Rotonda ligger rett under byen, Spiaggia del Convento nærmest klosterklippen, og videre nordover fortsetter sanden forbi havna mot Parghelia. Fra havna går det små båter langs klippene til bukter du ikke kommer til på land, og de turene er blant de bedre pengene du bruker her — kystlinjen mot sør er full av grotter og overheng som bare er synlige fra sjøen.
Tips. Bor du oppe i gamlebyen, sjekk hvor mange trappetrinn det er ned til stranden før du bestiller. Nedgangene ligger spredt rundt klippen, og forskjellen mellom den nærmeste og den lengste er flere hundre trinn hver vei, hver dag i ferien.
Deler av stranden er private anlegg med solsenger og parasoller, og deler er fri strand der du legger deg med eget håndkle. Adgangen til selve vannkanten er fri ved lov overalt i Italia, også der et anlegg dekker hele arealet med senger, men veien ned kan gå gjennom det betalte området. Hvordan dette er organisert i praksis, hva det koster og hvor grensene går, har vi forklart i hvordan en italiensk strand fungerer.
Santa Maria dell'Isola
Klosterkirken på skjæret nedenfor byen er selve bildet av Tropea. Den lå opprinnelig på en øy, men sand har fylt igjen sundet, og i dag går du dit tørrskodd fra stranden og opp en trapp i berget. Anlegget har benediktinsk opphav, er blitt bygget om etter jordskjelv flere ganger, og har en liten hage på toppen med utsikt tilbake mot klippen og byen.
Det tar tjue minutter å se, og det er verdt inngangspengene mest for utsikten og for å forstå hvordan byen ligger. Gå tidlig på dagen — trappene er trange, og midt på dagen står folk i kø på dem.
Er vannet virkelig det klareste i Italia?
Det er en påstand som gjentas ofte, og den er ikke tatt ut av løse luften. Kysten her har lite tilsig fra elver, lite industri og en bunn av lys, finkornet sand i stedet for slam. Sanden kaster lyset tilbake oppover, og resultatet er at du ser bunnen på flere meters dyp, og at fargen går fra nesten hvit ved stranden til dyp blå der grunna slutter.
Om det er det aller klareste i landet, kan ingen måle på en måte alle blir enige om. Sardinia og deler av Sicilia er i samme klasse. Men Tropea og strendene rundt Capo Vaticano hører til de fem–seks stedene som alltid nevnes, og det er sjelden noen blir skuffet. Hvordan kysten her står seg mot resten av landet, viser Italias beste strender, og hvor varmt vannet faktisk er måned for måned, i badetemperatur i Italia.
Den røde løken
Cipolla rossa di Tropea Calabria har beskyttet geografisk betegnelse og dyrkes langs en smal kyststripe nord og sør for byen. Den er fiolettrød, avlang og betydelig søtere enn vanlig rødløk, fordi jorda og klimaet gir lavt innhold av de skarpe svovelforbindelsene.
I byen selges den flettet i lange bunter som henger utenfor butikkene. Du finner den også som syltetøy til ost, i en pastasaus med ansjos, og — for de som vil prøve alt — som iskrem. Det siste er ikke en spøk, men det er heller ikke det du kommer til å bestille to ganger.
Capo Vaticano og kysten rundt
Tretten kilometer sør for Tropea stikker Capo Vaticano ut i havet: granittklipper, fyrtårn og en rekke små bukter med grovkornet lys sand. Grotticelle er den mest kjente av dem. Vannet her er om mulig enda klarere enn i Tropea, og strendene er mindre og vanskeligere å komme til, noe som holder folketallet nede.
Nordover ligger Parghelia og Zambrone med lange strender, og etter drøyt tretti kilometer Pizzo Calabro, en liten by på klippen som er kjent for iskaken tartufo di Pizzo og for kirken Piedigrotta, hugget inn i en sandsteinsklippe ved sjøen. Hele denne kyststrekningen ser du på en dag med bil, og det er den beste dagen du kan legge inn her. Resten av regionen — fjellene, nasjonalparkene og bronsestatuene i Reggio — har vi tatt for oss i Calabria.
Om sommeren går det hurtigbåt fra Tropea til Eolie-øyene, blant dem Vulcano, Lipari og Stromboli. Rutene går bare i høysesongen og avlyses ved dårlig vær, så bestill dagen før og ha en reserveplan. Hvordan de italienske øygruppene skiller seg fra hverandre, viser Italias øyer.
Hvordan kommer du deg hit?
Nærmeste flyplass er Lamezia Terme, 55 kilometer unna, altså en drøy time med bil. Det finnes ingen direkterute fra Norge, så du bytter underveis — som regel i Roma eller Milano — og reisedagen blir lang. Legg opp til at ankomstdagen går med. Hvilke ruter som finnes fra norske flyplasser og hvordan de varierer med sesongen, tar fly til Italia fra Norge.
Tropea har egen togstasjon på kystbanen langs Tyrrenhavet, ti minutters gange fra sentrum. Det går regiontog nordover mot Lamezia og sørover mot Rosarno, og om sommeren enkelte gjennomgående tog fra nord. Toget er tregt, men det fungerer, og det er det ene stedet i Calabria der du klarer deg uten bil hvis du bare skal være i byen. Hvordan togsystemet henger sammen, forklarer tog i Italia.
Skal du se noe annet enn selve byen, trenger du bil. Kystveien er smal og svingete, parkeringen i Tropea er begrenset og betalt om sommeren, og de fine buktene rundt Capo Vaticano har ingen kollektivforbindelse. Hva bilholdet innebærer og hva du bør sjekke i kontrakten, ligger i leiebil i Italia.
Juni og september mot august, når hele Sør-Italia kommer hit
Juni og september er de to beste månedene: vannet er varmt, byen er åpen, og det er plass. Juli fungerer også. August er noe annet — da ferierer hele Sør-Italia her, gatene i gamlebyen er kø fra sju om kvelden, prisene på overnatting er på topp, og parkeringen er et prosjekt i seg selv. Fra november til påske er halve byen stengt, og det finnes lite å gjøre. Hvilke måneder som gir best balanse, har vi satt opp i beste reisetid til Italia.
De to vanligste skuffelsene er trappene og størrelsen. Alt her er opp eller ned, og med barnevogn eller dårlige knær blir dagene korte. Og byen er liten: har du sett gamlebyen, klosteret og stranden, har du sett Tropea. Det er derfor stedet fungerer best som base for en uke ved kysten, ikke som et enkeltstående mål. Til gjengjeld er prisnivået her lavere enn på Amalfikysten og i Toscana, både på overnatting og på restaurant — hvordan Sør-Italia ligger an sammenlignet med hjemme, står i sammenligningen av prisnivået i Italia. Vil du kombinere kysten med noe helt annet, ligger Matera og huleboligene i Sassi fire og en halv time nordøstover.