Monte Argentario er et fjell i havet helt sør i Toscana, bundet til fastlandet av to lange sandtanger med en lagune imellom. På halvøya ligger havnebyene Porto Santo Stefano og Porto Ercole, og fra Porto Santo Stefano går fergen ut til øya Giglio på rundt en time. Det er Toscanas mest eksklusive kyst, med yachter, villaer og klippebukter, og samtidig et av stedene med klarest vann på hele vestkysten.
Området ligger i provinsen Grosseto, sør for Maremma-parken og like ved grensen mot Lazio. Nordmenn kommer sjelden hit; kysten er fylt av romere og florentinere som har sommerhus her i generasjoner. Det gir høye priser i juli og august, men også en halvøy som har sluppet store hotellkomplekser. Giglio, ute i havet, er en granittøy med tre tettsteder og drøyt tusen fastboende, og for mange er navnet først og fremst knyttet til cruiseskipet som gikk på grunn der i 2012.
Kort om Argentario og Giglio
- Ligger: sørspissen av Toscana, provinsen Grosseto
- Byene: Orbetello på lagunen, Porto Santo Stefano og Porto Ercole på halvøya
- Ferge til Giglio: fra Porto Santo Stefano, rundt 1 time (Toremar og Maregiglio, 2026)
- Tog: stasjonen Orbetello–Monte Argentario på kystbanen Roma–Pisa
- Best: juni og september; august er fullt og dyrt
Halvøya som nesten er en øy
Argentario var en gang en øy. Havstrømmene la opp sand fra fastlandet i to lange tanger, tomboli, og mellom dem ble det liggende en lagune. Giannella i nord og Feniglia i sør er begge sandstrender med pinjeskog bak, og midt mellom dem går en demning ut til Orbetello, byen som ligger på en odde midt i lagunen. Lagunen er et viktig fugleområde, og om vinteren står det flamingoer i det grunne vannet.
Feniglia er den fineste av de to. Tangen er rundt seks kilometer lang og et naturreservat, gjennomskåret av en grusvei som er stengt for biler og motorsykler, men åpen for gående og syklister. Fra den går det stier ned til stranden omtrent hver kilometer, og jo lenger inn du går, jo færre folk. Giannella er lengre og mer åpen for vinden, og der er det brettseilerne holder til. Begge er fine for barn, med sand og grunt vann, noe du ikke finner på selve halvøya. Pinjeskogen bak gir skygge som få av strendene i Toscana kan by på midt på dagen.
Porto Santo Stefano og Porto Ercole
Porto Santo Stefano på nordsiden er den største byen og den praktiske: her går fergene, her ligger fiskebåtene, og her er det butikker og en havnepromenade med liv om kvelden. Store deler av byen ble ødelagt under krigen og bygget opp igjen etterpå, så den er mer levende enn pen.
Porto Ercole på østsiden er mindre, eldre og mer elegant. Den gamle bydelen klatrer opp fra havnen mot en borg, og to spanske festninger vokter innseilingen fra åsene på hver side. Hele kysten her var i over to hundre år en egen spansk enklave, Stato dei Presidi, og festningene er arven etter den. Caravaggio døde i Porto Ercole i 1610, på flukt og syk, og byen har reist et minnesmerke over ham; historien om hans siste år hører til Caravaggio i Italia.
Innvendingen er prisene. I havnene ligger store yachter, restaurantene har priser deretter, og overnatting i august koster som i Portofino. Kommer du i juni eller september, er det langt rimeligere og lettere å få bord.
Veien rundt fjellet og buktene
En vei går rundt hele halvøya, høyt oppe over havet, med utsikt over Giglio og de andre øyene. Den er smal, og i perioder er delstrekninger stengt eller ikke asfaltert, så sjekk før du kjører hele runden. De beste badeplassene er ikke sandstrender, men klippebukter med rullestein og svært klart vann, og mange av dem nås bare via bratte stier eller fra båt.
Det er derfor mange leier båt for en dag i Porto Santo Stefano eller Porto Ercole. Med en liten motorbåt kommer du inn i buktene som er tomme også i august. Sikten under vann er god rundt hele halvøya og enda bedre ved Giglio og Giannutri, som ligger i nasjonalparken for det toscanske øyriket; flere dykkersentre i havnene tar med folk ut, og området står høyt på lista over steder for dykking i Italia. Vil du leie seilbåt for en uke, er det toscanske øyriket det roligste farvannet å begynne i blant alternativene for seiling i Italia.
Hvordan kommer du deg til Giglio?
Med ferge fra Porto Santo Stefano til Giglio Porto. To rederier kjører strekningen: Toremar oppgir en times overfart på sin egen side (2026), og Maregiglio har sine egne avganger med omtrent samme reisetid. Om sommeren går det mange avganger om dagen, fra tidlig morgen til kveld; utenfor sesongen er det bare noen få. Som ellers gjelder billetten bare hos rederiet du har kjøpt den hos. Møt opp i god tid i juli og august: køen til de korte fergene i Italia er ofte lengre enn selve overfarten.
Toremar kjører også til Giannutri, den lille øya lengre sør, på 50 minutter (2026). Giannutri har nesten ingen bebyggelse, restene av en romersk villa og få tilbud, og er en dagstur for folk som vil bade og gå. Ta med mat og vann.
Advarsel. Du kan ikke fritt ta med bilen til Giglio i august. Etter et regionalt dekret for 2026 var det forbudt for biler tilhørende ikke-fastboende å komme i land og kjøre på øya fra 3. til 23. august, med unntak blant annet for dem som skulle bli minst fem dager. På Giannutri gjaldt forbudet fra 30. mars til 1. november. Reglene fastsettes hvert år, så sjekk kommunens og rederienes kunngjøringer før du bestiller bilplass. Øya er liten, og buss eller drosje fra havnen holder for de fleste.
Hva finner du på Giglio?
Giglio er en øy av granitt, bratt og grønn av makia, med tre tettsteder. Giglio Porto er havnen med fargede hus rundt en liten bukt, restauranter og båtene. Giglio Castello ligger øverst på øya, en helt omsluttet middelalderlandsby innenfor murer, med smale trapper og buer og utsikt til begge sider. Øya ble plyndret av sjørøveren Khayr al-Din Barbarossa i 1544, som tok flere hundre av innbyggerne som slaver, og murene forteller hvorfor folk bodde der oppe. Giglio Campese på vestsiden har øyas største sandstrand, med et gammelt vakttårn i den ene enden og solnedgang over havet.
Det er ingen severdighet i vanlig forstand på Giglio, og det er poenget. Du bader i buktene, går stiene mellom tettstedene og spiser fisk om kvelden. Øya har også en liten vinproduksjon, ansonaco, en hvitvin fra terrasser i de bratte skråningene. Som dagstur går det an, men en eller to netter gir mer, fordi dagsturistene drar med ettermiddagsfergen.
Costa Concordia
Den 13. januar 2012 gikk cruiseskipet Costa Concordia på et skjær like utenfor Giglio Porto og la seg over på siden rett ved innseilingen. 32 mennesker omkom. Øyas innbyggere tok imot tusenvis av passasjerer den natten. Vraket lå ved havnen i over to år før det ble rettet opp og slept bort i 2014, og havbunnen ble ryddet etterpå. I dag er det ingenting igjen å se, og øya er i dag et badested, ikke et minnested. Nevn gjerne ulykken med respekt, men det er ikke det øya lever av.
Er Argentario verdt pengene?
Passer deg som…
- vil ha klart vann og klippebukter uten å reise til Sardinia
- har bil eller vil leie båt for en dag
- vil kombinere halvøya med en natt eller to på Giglio
- reiser med barn og kan bruke sandtangene ved Orbetello
Passer dårlig hvis…
- du reiser i august med stramt budsjett
- du vil ha lange sandstrender rett utenfor hotellet
- du ikke vil kjøre bil på smale veier
- du leter etter kunstbyer og museer
Vår vurdering: ja, i juni og september, og for dem som bruker sjøen. Du betaler for vannet og landskapet, ikke for severdighetene, og i høysesongen betaler du mye.
Når bør du reise?
Juni og september er best. Sjøen er varm, fergene har mange avganger, og prisene er lavere enn i høysesongen. I august er både halvøya og Giglio fulle av italienske sommergjester, restaurantene må bestilles og parkering i Porto Santo Stefano er vanskelig. Fra november til påske stenger mye på Giglio, og fergene går sjeldnere; da er Argentario et stille sted å gå tur, men ikke å bade.
Uten bil tar du toget til Orbetello–Monte Argentario og buss videre til Porto Santo Stefano og fergen. Det fungerer, men bussene går ikke til buktene. Vil du kombinere med innlandet, ligger tuffbyene Pitigliano og Sorano inne i Maremma, og vil du ha en større øy med mer variasjon, er Elba alternativet — blant Italias øyer er Giglio et av de enkleste småstedene å nå fra fastlandet. Et konkret råd til slutt: bo på Argentario, ta morgenfergen til Giglio, gå opp til Castello før det blir varmt, og bad i Campese om ettermiddagen.
