En domkirke i hvit og grå marmor ligger på en klippet plen, med det skjeve, runde klokketårnet stikkende opp like bak høyre ende av bygget.
Toscana

Pisa: mer enn tårnet

Tårnet tar en time. Byen fortjener flere.

Foto: PaestumPaestum · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Det skjeve tårnet er én av fire bygninger på samme gressplen, og det er den minst interessante av dem. Katedralen ved siden av er større, dåpskapellet har en akustikk du ikke glemmer, og kirkegården bak muren rommer fresker som er verdt turen alene. De fleste ser tårnet i tjue minutter, tar bildet og drar. Det er en dårlig avtale.

Pisa ligger ved Arno, ti kilometer fra kysten, og var en av middelalderens fire store sjørepublikker sammen med Genova, Venezia og Amalfi. Rikdommen derfra betalte for hele Piazza del Duomo, plassen folk kaller Mirakelplassen, som ble anlagt utenfor datidens bykjerne og fortsatt ligger litt for seg selv i utkanten av byen. Resten av Pisa er en levende universitetsby med femtenhundre år gamle gater og nesten ingen turister i dem.

Fire bygninger, én plass

Katedralen i midten ble påbegynt i 1064 og er den eldste. Dåpskapellet foran den, rundt og hvitt, ble påbegynt i 1152 og er det største i Italia. Tårnet bak katedralen er kirkens klokketårn, ikke et selvstendig byggverk — det er derfor det står der det står. Og langs nordsiden ligger Camposanto Monumentale, en overbygd kirkegård rundt en gressgård, bygget over jord som etter tradisjonen ble hentet fra Golgata med skip.

I tillegg finnes to museer på plassen: Museo delle Sinopie med forarbeidene til freskene, og Museo dell'Opera del Duomo med skulpturen som er tatt inn fra fasadene. Hele anlegget kom på UNESCOs liste i 1987, og det er et av de tettest samlede middelalderanleggene i Europa — de øvrige norske og italienske sammenligningene står i oversikten over Italias verdensarv.

Tårnet: tidsluke, aldersgrense og pris

Billetten til oppstigningen koster 20 euro (2026) og selges bare med fast klokkeslett. Den er separat fra alt annet på plassen. Barn under 8 år slipper ikke opp i det hele tatt, og alle under 18 må følges av en voksen. Hele besøket varer rundt en halvtime, medregnet oppstigning, tid på toppen og nedstigning, og du blir sluppet opp i puljer.

Det er 251 trinn i en spiraltrapp langs ytterveggen, og det finnes ingen heis. Det spesielle er ikke bratthet, men helningen: trappen skifter karakter halvveis rundt hver runde, slik at du vekselvis går oppover og nedover mens du hele tiden stiger. Folk med svimmelhet merker det umiddelbart. Vesker og ryggsekker må settes igjen i skapene ved inngangen, og de er gratis, men de har egen kø.

Advarsel. Tidslukene til tårnet selges ut flere dager i forveien i høysesongen, og det finnes ingen ventelistekø på stedet. Kommer du uten billett en formiddag i juli, kommer du ikke opp. Bestill før du bestemmer hvilken dag du reiser, ikke etter.

Hvorfor står tårnet skjevt, og kommer det til å falle?

Undergrunnen er problemet. Plassen ligger på gammel elveslette med lag av leire, sand og myrjord som ikke bærer jevnt, og fundamentet er bare tre meter dypt. Tårnet begynte å helle allerede da tredje etasje sto ferdig, rundt 1178, og byggingen ble stoppet. Da arbeidet ble tatt opp igjen nesten hundre år senere, forsøkte byggmesterne å rette opp skjevheten ved å gjøre de øvre etasjene høyere på den ene siden — derfor er tårnet ikke bare skjevt, men bøyd som en banan. Det sto ferdig i 1372, nesten to hundre år etter at det ble påbegynt.

Nei, det kommer ikke til å falle med det første. Tårnet var stengt for publikum fra 1990 til 2001 mens ingeniører fjernet jord under den høye siden og lot bygget synke tilbake omtrent en halv meter i toppen. Helningen er nå på under fire grader og har vært stabil eller svakt avtakende siden. Det er høyt nok til at du ser det tydelig fra plassen, og lavt nok til at ingeniørene sover godt.

Det folk går forbi

Dåpskapellet er den bygningen du bør inn i. Rommet er nesten tomt, kuppelen er dobbel, og etterklangen varer i mange sekunder. Vaktene synger noen få toner med jevne mellomrom for å vise det, og tonene henger igjen og legger seg oppå hverandre til en akkord. Det tar to minutter, og det er den beste opplevelsen på hele plassen.

Camposanto er den andre. Under buegangene henger freskene som ble malt på 1300-tallet, blant dem Dødens triumf, en enorm skildring av pest og forgjengelighet malt kort etter svartedauden. De brant nesten opp i 1944 da et artilleriangrep satte fyr på blytaket og smeltet metall rant ned over veggene; restaureringen tok over seksti år, og de siste feltene kom tilbake på plass først for få år siden.

Katedralen selv er gratis å gå inn i, men krever et gratis tidskort som du henter i billettluken. Innvendig henger en lampe folk vil ha det til at Galilei studerte for å finne pendelens lover. Historien holder ikke helt — lampen er yngre enn observasjonen — men taket i sedertre og Pisanos prekestol i marmor gjør besøket verdt de fem minuttene det tar å hente kortet.

Byen sør for plassen

Gå ti minutter sørover fra Mirakelplassen, og turistene forsvinner. Piazza dei Cavalieri var byens politiske sentrum og ble bygget om av Vasari på 1560-tallet; i dag holder Scuola Normale Superiore til der, en av Europas mest selektive høyskoler, og plassen er full av studenter i stedet for grupper.

Videre ned mot elva går Borgo Stretto, en arkadegate med butikker under buegangene, og på sørbredden av Arno står Santa Maria della Spina, et lite gotisk kapell i hvit og grå marmor som ser ut som et relikvieskrin i naturlig størrelse. På veggen til en kirke ved Piazza Vittorio Emanuele malte Keith Haring i 1989 et veggmaleri over hele gavlen som han kalte Tuttomondo — det var det siste store offentlige arbeidet hans, og det står der fortsatt.

Pisa har også en fest som er verdt å planlegge etter hvis datoene passer. Om kvelden 16. juni tennes Luminara di San Ranieri: alle bygningene langs Arno og fasadene i sentrum kles i trerammer med titusenvis av små oljelamper, gatelysene slukkes, og hele elvebredden blir stående i levende lys. Byen er full den kvelden, og hotellene bestilles opp i god tid, men det er en helt annen Pisa enn den dagsturistene ser.

Hvor lenge trenger du egentlig i Pisa?

En halv dag holder til plassen med tårnet, dåpskapellet og Camposanto. En hel dag holder til det pluss byen. To dager gir ingen mening med mindre du bruker Pisa som base for kysten.

Det vanlige og fornuftige er å kombinere Pisa med Lucca på samme dag: byene ligger en halvtime fra hverandre med tog, og de er så ulike at de ikke kjennes som gjentakelse. Argumentene for å bruke mest tid på den andre står i artikkelen om Lucca og bymuren, og hvordan begge passer inn i en dag ut fra Firenze, i oversikten over dagsturene fra Firenze.

Toget fra Firenze, og riktig stasjon å gå av på

Toget fra Firenze bruker rundt en time og går flere ganger i timen. Gå av på Pisa San Rossore i stedet for Pisa Centrale hvis du bare skal til Mirakelplassen — den stasjonen ligger ti minutters gange fra tårnet, mens hovedstasjonen ligger en snau halvtime unna til fots. Ikke alle tog stopper på San Rossore, så sjekk avgangen. Slik regiontogbilletter fungerer, står i gjennomgangen av tog i Italia.

Pisas flyplass ligger uvanlig nær sentrum: en automatisk bane forbinder terminalen med Pisa Centrale på fem minutter. Mange nordmenn lander her og drar rett videre til Firenze eller kysten — hvilke flyplasser som passer til hvilke reisemål, har vi satt opp i artikkelen om valg av flyplass i Italia.

Kommer du med bil, er hele den gamle bykjernen ZTL, og kameraene står også i gatene rundt Mirakelplassen. Parker i et anlegg utenfor sonen og gå de siste minuttene — hva som skjer om du ikke gjør det, står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir.

Hva du trygt kan droppe

Bodene langs muren mot Mirakelplassen selger det samme som boder overalt ellers, og prisene er satt for folk som har buss om tjue minutter. Restaurantene i de tre gatene nærmest plassen lever av gjennomgangstrafikk — kjennetegnene på et sted som ikke gjør det, har vi samlet i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene. Og bildet der du later som du holder tårnet oppe: ta det gjerne, men gjør det raskt, og se deg for. Gressplenen foran tårnet er full av folk som rygger inn i hverandre med utstrakte armer.

Tips. Kjøp samlebilletten til dåpskapellet, Camposanto og de to museene selv om du bare har tenkt å se ett av dem. Prisen for alle fire ligger mellom 10 og 12 euro avhengig av hvor mange du velger (2026), og forskjellen mellom ett og fire monumenter er små penger. Hvordan Pisa passer inn i en lengre rute gjennom regionen, står i forslaget til en uke i Toscana.