Lucca er den ene toscanske byen som fortsatt er omgitt av hele bymuren sin, og muren er ikke en ruin: den er 4,2 kilometer lang, bred nok til en allé på toppen, og fungerer i dag som byens park. Du kan sykle rundt hele byen på en halvtime uten å møte en bil. Det er grunnen til at folk blir lenger her enn de hadde tenkt.
Byen ligger på sletta nord for Pisa, en halvtimes togtur unna, og var en selvstendig republikk helt fram til Napoleon. Den ble aldri erobret, aldri plyndret og aldri bygget om av noen som ville sette sitt preg, og resultatet er en bykjerne som ser omtrent ut som den gjorde på 1600-tallet — bare med kafeer i stedet for verksteder. Inne i muren er det flatt, det er kort mellom alt, og gatene er så smale at biler stort sett har gitt opp.
Muren er ikke et minnesmerke, den er en park
Den muren som står i dag er den fjerde, bygget mellom 1504 og 1648 som forsvarsverk mot artilleri. Den er lav og tykk framfor høy og tynn, med elleve bastioner som stikker ut i spisser slik at forsvarerne kunne skyte langs muren i stedet for bare rett fram. Den ble aldri angrepet. Det eneste den holdt ute, var en flom i 1812.
I 1817 bestemte hertuginne Maria Luisa at forsvarsverket skulle gjøres om til en offentlig promenade, og det er den fortsatt. Toppen er en bred, flat grusvei med to rader trær — plataner, kastanjer og steineiker — og bastionene er blitt små parker med benker. Folk lufter hunder der, jogger, triller barnevogn og sitter med matpakke. Det er en fungerende del av byen, ikke en severdighet.
Slik gjør du runden
Sykkel er den riktige måten. Det finnes utleie ved flere av portene og på plassene innenfor, og en runde tar en halvtime i rolig tempo, en time hvis du stopper. Retningen spiller liten rolle, men om formiddagen er nordsiden i skygge og sørsiden i sol, så velg etter hva du foretrekker. Det er ingen høydeforskjell å snakke om, og underlaget tåler vanlige sykler.
Går du i stedet, tar runden rundt halvannen time, og det er en helt grei måte å gjøre det på hvis du bare vil se en tredel av den. De beste avsnittene er der muren går tett inntil bebyggelsen, slik at du ser rett ned i private hager og bakgårder som ellers er utilgjengelige. Rampene opp til muren ligger ved hver port, og de er slake nok for barnevogn.
Tips. Sykkelutleien tar som regel depositum i form av legitimasjon, ikke penger. Ta med pass eller førerkort, ikke bare bankkort. Og be om sykkel med kurv hvis du skal handle på markedet — det er den vanligste grunnen til at folk ombestemmer seg halvveis.
Torget som var en romersk arena
Piazza dell'Anfiteatro er byens merkeligste rom. På 100-tallet lå det et romersk amfiteater her, og da byen vokste over det, ble tribunene brukt som fundament og yttervegg for boliger. Ovalen ble stående som en tett husklynge med et rot av skur og boder inni. I 1830 lot arkitekten Lorenzo Nottolini alt inne i ringen rive og la den åpne plassen fram igjen, med fasadene på innsiden av de gamle husene som vegger.
Resultatet er en lukket, oval plass du kommer inn i gjennom fire lave hvelvinger i husrekka, og den er full av kafeer. Sitt gjerne der en kveld — men vær klar over at prisene på selve plassen er satt etter beliggenheten, og at maten er bedre to gater unna. Kjennetegnene på et sted som lever av gjennomgangstrafikk, har vi samlet i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Tårnet med trær på toppen
Lucca hadde over hundre tårn i middelalderen. To står igjen som du kan gå opp i. Torre Guinigi, som familien Guinigi bygget i sin egen bygård, er 45 meter høy og har en hage på taket: sju steineiker vokser i jord lagt over hvelvet, og de har stått der siden 1400-tallet. Utsikten er fin, men det er trærne folk kommer for, og de er like rare som de høres ut.
Torre delle Ore, klokketårnet i Via Fillungo, er det høyeste i byen og har fortsatt urverket sitt oppe, trukket opp for hånd. Begge tårn koster 8 euro (2026), og et samlekort som også dekker den botaniske hagen koster 19 euro. Skal du opp i bare ett, ta Guinigi for trærne.
Katedralen og kvinnen i marmor
San Martino har en fasade der ingen av søylene er like: hver eneste en er hogget med sitt eget mønster, og de tre etasjene med buegang står litt skjevt fordi klokketårnet ved siden av var der først. Inne henger Volto Santo, et stort trekrusifiks som ifølge legenden ble skåret av et øyenvitne til korsfestelsen og kom til Lucca uten mannskap i en båt. Det er byens viktigste relikvie og bæres i prosesjon hver 13. september under Luminara di Santa Croce, når gatelysene slukkes og byen lyses opp av stearinlys i vinduene.
I sakristiet står gravmælet over Ilaria del Carretto, hogget av Jacopo della Quercia rundt 1406. Hun ligger på lokket med en hund ved føttene, død i barsel i tjueårene, og marmoren er behandlet slik at kjolen ser myk ut. Det er en av de få skulpturene i Toscana som gjør folk stille.
Hvorfor blir folk lenger i Lucca enn de hadde tenkt?
Fordi det ikke er noe å rekke. Lucca har ingen billettluke med kø, ingen tidsluke som må overholdes, og ingen enkeltattraksjon som organiserer dagen din. Du går inn i byen, går rundt, spiser, sykler en runde på muren og oppdager at det er blitt kveld. De fleste andre toscanske byer krever at du planlegger; denne krever bare at du er der.
Det gjør Lucca til et bedre overnattingssted enn dagsturmål, særlig hvis du reiser med barn eller er lei av kø. Byen er også merkbart billigere enn Firenze og Siena i mat og overnatting. Prisen for det er at det ikke er et eneste verk her som du vil huske resten av livet. Lucca gir deg en god dag, ikke et høydepunkt.
Innvendingen mot byen er værmessig. Lucca ligger på en flat slette mellom fjellene og havet, og den er fuktig. Om vinteren står tåka lavt over muren i dagevis, og om sommeren er luften tyngre enn i åsene lenger sør. Det gjør ingenting i mai og september, som er de to beste månedene her, men i august merkes forskjellen på å bo nede på sletta framfor oppe i Chianti.
Puccini, og uka byen forandrer seg
Giacomo Puccini ble født i Lucca i 1858, og fødehjemmet er museum. Det spilles operautdrag i små kirker og saler nesten hver kveld året rundt, ofte til rimelig pris og med varierende kvalitet — hør på et utdrag i døra før du kjøper billett. Om sommeren fylles plassene av Lucca Summer Festival, som henter store internasjonale navn til en scene innenfor muren.
Den ene uka du må vite om, er Lucca Comics & Games. I 2026 går den fra 28. oktober til 1. november, og da er byen full: hundretusener av besøkende, telt på hver plass, og hotellene i hele området utsolgt i god tid. Skal du oppleve Lucca som en stille murby, unngå de dagene. Vil du oppleve Europas største tegneseriefestival, er det bare å bestille tidlig.
Hvordan kommer du deg hit, og hva koster det?
Toget fra Firenze bruker mellom 1 time 20 minutter og 1 time 45 avhengig av hvor mange stopp det tar. Fra Pisa tar det en snau halvtime, og de to byene kombineres derfor naturlig på samme dag — argumentene for hvordan står i artikkelen om Pisa og alt som ikke er tårnet. Stasjonen ligger rett utenfor sørmuren, og du går inn gjennom porten på fem minutter.
Kommer du med bil, har også Lucca ZTL innenfor muren, aktiv store deler av døgnet. Det er parkeringsanlegg like utenfor portene, og hoteller innenfor muren kan melde inn skiltnummeret ditt for de dagene du bor der. Hvordan den ordningen fungerer og hva det koster å bomme, står i gjennomgangen av ZTL-sonene og bøtene de gir, mens resten av bilholdet er beskrevet i artikkelen om leiebil i Italia.
Lucca passer godt som base for den nordlige delen av regionen, og som første eller siste stopp på en rundreise. Hvor byen bør ligge i rekkefølgen, har vi tatt stilling til i forslaget til en uke i Toscana, og de andre kunstbyene i nærheten er dekket i artiklene om Siena og San Gimignano.