Cortona leses nedenfra og opp. Byen klamrer seg til en fjellside over Val di Chiana, gatene går på tvers av hellingen i etasjer, og fra den nederste porten til festningen på toppen er det rundt to hundre høydemeter på under en kilometer i luftlinje. Alt du gjør her, gjør du enten oppover eller nedover, og det avgjør hvordan dagen bør legges opp.
Byen ligger helt øst i Toscana, en snau time sør for Arezzo og rett ved grensen til Umbria. Det er verdt å ta inn med en gang, for utsikten fra Cortona går ikke ut over det toscanske landskapet folk kommer for: den går sørøstover, ned over den flate Val di Chiana og videre til Trasimenosjøen, som ligger i naboregionen. Under går vi gjennom byen slik den ligger: fra gravene nede på sletta til festningen på toppen.
Nede på sletta: gravene som kom først
Cortona begynte ikke på fjellet. Den begynte i jorda under det, som en av byene i det etruskiske forbundet, og de synligste sporene ligger på flata ved Il Sodo, noen minutter fra byen med bil. Der står to store gravhauger, og den ene har noe uvanlig: en bred steintrapp opp mot en altervegg med skulpterte grupper av krigere og løver, sannsynligvis brukt til seremonier ved graven. Det er ikke et anlegg du bruker en halv dag på, men det setter alt annet i byen i sammenheng.
Nærmere veien opp ligger Tanella di Pitagora, en rund gravkammerbygning i stein fra 300-tallet før vår tidsregning. Navnet er en misforståelse fra middelalderen, som forvekslet Cortona med Croton i Sør-Italia, der Pythagoras faktisk holdt til. Hvem etruskerne var og hva de etterlot seg ellers i landet, tar etruskerne.
Muren, og hva som faktisk er etruskisk i den
Bymuren går rundt tre kilometer og er lappet sammen av tre epoker. De nederste skiftene på flere av strekningene er etruskiske: store, uregelmessige kalksteinsblokker lagt uten mørtel, tilhogd så de låser mot hverandre. Over dem ligger romersk og middelaldersk murverk i mindre, jevnere stein. Forskjellen er lett å se når du først vet hva du ser etter, og den tydeligste strekningen er langs Porta Bifora på nordsiden.
Dette er det egentlige argumentet for Cortona framfor de andre åsbyene: her er ikke det gamle et lag under det synlige, men noe du kan legge hånden på i en gate på vei til bakeriet.
Torget, trappa og gatene som stiger
Piazza della Repubblica er byens midtpunkt og består i praksis av en trapp. Rådhuset fra middelalderen ligger på oppsiden med en bred, fri steintrapp ned mot torget, og den trappa er der folk sitter — om ettermiddagen, om kvelden, hele året. Rett bak ligger Piazza Signorelli med teateret og museet, og videre ned mot Piazza Garibaldi åpner byen seg mot dalen.
Gatene som går oppover fra torget er noe helt annet. Via Berrettini og de andre nordgående smugene stiger bratt, delvis i trapper, med brostein som er slitt glatt. Det er ikke tilrettelagt, og det er ingen omvei rundt.
Om kvelden flytter byen seg hit ned. Spisestedene ligger tett langs Via Nazionale og i sidegatene rundt torget, og de er nettopp derfor blandede: noen lever av dagsbesøkende som skal videre, andre av folk som bor i byen. Skillet ser du på menyen — er den oversatt til fire språk og har bilder, går du videre. Resten av kjennetegnene ligger i hvordan du unngår turistrestaurantene. Kjøkkenene her åpner sjelden før halv åtte, og det er ikke noe du forhandler om.
To museer — hvilket velger du hvis du bare tar ett?
Ta MAEC hvis du vil forstå stedet, og Museo Diocesano hvis du er der for maleriene. MAEC, museet til det etruskiske akademiet, holder til i et palass ved Piazza Signorelli og har to gjenstander som alene bærer besøket. Den ene er en bronselampe fra 300-tallet før vår tidsregning, funnet i en grøft i 1840, med seksten brennere langs kanten og et relieff av havguder og dyr på undersiden — den henger opplyst slik at du kan se undersiden, som er den utsmykkede.
Den andre er Tabula Cortonensis, en bronseplate funnet i 1992 med en av de lengste kjente tekstene på etruskisk, sannsynligvis en eiendomsavtale. Museet har også en egen avdeling om utgravningene ved Il Sodo, og en samling egyptiske gjenstander som havnet her på 1700-tallet.
Museo Diocesano er lite og tar tjue minutter, men rommer Fra Angelicos bebudelse, malt rundt 1434, og flere arbeider av Luca Signorelli, som ble født i Cortona. Bebudelsen alene er verdt inngangen. De øvrige samlingene i landet er rangert i de beste museene i Italia.
Opp til Santa Margherita og festningen
Fra sentrum går Via Santa Margherita bratt oppover mot basilikaen med samme navn. Langs veien står korsveien i mosaikk, laget av Gino Severini, som også var fra Cortona og som var en av futuristene i Paris før han vendte tilbake til religiøse motiver. Det er en uvanlig kombinasjon: en moderne mosaikksyklus fra 1900-tallet langs en middelaldersk pilegrimsvei.
Basilikaen på toppen rommer Margaretas glasskiste og har en terrasse foran seg. Enda høyere ligger Fortezza del Girifalco, medicifestningen fra 1500-tallet, som er den eneste av dem som gir deg utsikten i alle retninger samtidig. Regn med tjue til tretti minutters jevn stigning fra torget til festningen. Det er hele poenget med turen, men det er ikke en spasertur.
Utsikten går ut av Toscana
Fra terrassene og fra festningen ser du sørøstover: Val di Chiana som en flat, oppdyrket dalbunn, og bak den Trasimenosjøen med øyene sine. Sjøen ligger i Umbria, og det er der Hannibal slo den romerske hæren i et bakhold i tåka i 217 før vår tidsregning. Det du ser fra Cortona, er altså for det meste ikke Toscana i det hele tatt — og for mange er det en overraskelse. Selve sjøen og landsbyene rundt hører til Trasimenosjøen, og hva som skiller de to regionene fra hverandre, i sammenligningen av Toscana eller Umbria.
Hvor bratt er det egentlig?
Brattere enn bildene viser. Hovedgaten Via Nazionale er byens eneste tilnærmet flate gate, og lokalt kalles den Ruga Piana av nettopp den grunn. Alt annet stiger. Med trillekoffert fra en parkeringsplass utenfor porten til et rom oppe i byen kan du bruke et kvarter på tre hundre meter, og på våt brostein er nedturen verre enn oppturen.
Tips. Bor du i Cortona, spør hotellet eller vertskapet om de har adkomst for av- og pålessing før du bestiller. Mange steder ligger i gater der du kan kjøre helt fram i et kort tidsvindu selv om området ellers er stengt for biler, men det må avtales. Fottøy med grep er ikke et råd her, det er en forutsetning.
Boka, filmen og hva de gjorde med byen
Frances Mayes' bok fra 1996 om å kjøpe og pusse opp et hus utenfor Cortona, og filmen som kom sju år senere, gjorde byen kjent i USA på en måte ingen av naboene er. Det merkes fortsatt: engelsk er utbredt, flere av butikkene er innrettet mot amerikanske besøkende, og eiendomsprisene i området steg kraftig i årene etter.
Det er verdt å vite, men det er ikke en grunn til å styre unna. Filmturismen holder seg i stor grad til noen få adresser og til høysesongen, og fra midten av september til påske er Cortona en stille provinsby der du hører fottrinn i gatene. Huset fra boka er privat eiendom og ligger utenfor byen — det er ingenting å se der.
Slik kommer du deg opp uten leiebil
Nærmeste stasjon heter Camucia-Cortona og ligger nede på sletta, rundt fem kilometer fra byen og over to hundre meter lavere. Derfra går det lokalbuss opp gjennom svingene til Piazza Garibaldi. Å gå er teknisk mulig, men det er en times motbakke langs bilvei uten fortau, og det er ikke å anbefale med bagasje. Terontola-Cortona lenger sør ligger på hovedlinjen mellom Firenze og Roma og har flere avganger, men er lengre unna. Hvordan billettsystemet henger sammen, forklarer tog i Italia.
Med bil parkerer du utenfor muren og går inn gjennom en av portene. Sentrum er sperret for gjennomkjøring, kameraene står ved innkjørslene, og reglene er de samme som ellers i regionen — de er lagt ut i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir. Cortona kombineres naturlig med Arezzo på samme dag, og hvordan den kan legges inn i en lengre rundtur, står i forslaget til en uke i Toscana.
Innvendingen er høydeforskjellen. Har du dårlige knær, tung bagasje eller barnevogn, er Cortona et vanskeligere sted enn de fleste andre italienske småbyene, og du får mindre igjen for oppholdet. Da er en halv dag med bil opp til torget og ned igjen et bedre opplegg enn to netter oppe i byen.