Luca Signorelli

Publisert 21. oktober 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Luca Signorelli er maleren bak dommedagsfreskene i domkirken i Orvieto, de muskuløse, nakne kroppene Michelangelo studerte før han malte sin egen dommedag i Det sixtinske kapell. Orvieto er grunnen til å kjenne navnet. Resten av ham finner du i et lite belte langs grensen mellom Toscana og Umbria: i hjembyen Cortona, i klosteret Monte Oliveto Maggiore og i sakristiet i Loreto.

Han ble født i Cortona rundt 1450 og døde der i 1523, og han var med på nesten alt som skjedde i mellomitaliensk maleri i de femti årene. Etter Vasari gikk han i lære hos Piero della Francesca, og han malte på veggene i Det sixtinske kapell lenge før Michelangelo kom dit. Det som skiller ham fra samtiden, er kroppen. Der Perugino og de andre umbriske malerne malte myke helgener i stille landskap, malte Signorelli menn som vrir seg, løfter og slåss, sett fra alle kanter. Han studerte anatomi før det var vanlig, og det ser du. Får du bare se én ting av ham, skal det være Orvieto.

Cappella di San Brizio i Orvieto

Kapellet ligger i høyre arm av tverrskipet i domkirken i Orvieto. Domkirkens eget forvaltningsorgan forteller at Fra Angelico fikk oppdraget i 1447, men bare rakk å male Kristus som dommer og profetene i hvelvet før han ble kalt til Roma. Femti år senere, i april 1499, overtok Signorelli, og innen 1504 hadde han dekket hvelvet ferdig og alle veggene under. Resultatet er ett av de største sammenhengende freskorommene fra renessansen.

Billetten til domkirken koster 8 euro og gir også adgang til Museo Emilio Greco og utgravningene under domkirken, ifølge Opera del Duomo i oktober 2026. Kapellet er inkludert. For 3 euro mer får du med Museo Claudio Faina på plassen, og det er verdt det akkurat nå: domkirkemuseet er stengt for ombygging, og flere av hovedverkene, også av Signorelli, er flyttet til en utstilling der.

Hva skal du se etter i Orvieto?

Begynn på venstre vegg ved inngangen, med Antikrists preken. Antikrist står på en sokkel og ligner Kristus, men en djevel hvisker ham i øret, og han gjentar det han hører. Rundt ham står folk fra Signorellis egen tid, og helt til venstre i forgrunnen står to menn i svart og ser rett ut av bildet: etter tradisjonen er det Signorelli selv og Fra Angelico, maleren han fullførte etter. Bak dem raser verden sammen, og i bakgrunnen blir et tempel stormet.

Gå så til høyre. De dødes oppstandelse viser nakne mennesker som kryper opp av bakken og får kroppen tilbake, noen som skjeletter, noen ferdig kledd i hud. På veggen ved siden av blir de fordømte dyttet ned i helvete av djevler i grønne og fiolette nyanser, så tett at det knapt finnes luft mellom kroppene. Det er her du ser hva Michelangelo tok med seg til Roma. På motsatt side står de utvalgte i paradis, og de er langt mindre interessante. Signorelli var best når det gikk galt.

Nede på sokkelen, i øyehøyde, er det lett å gå forbi en rekke medaljonger med Dante, Vergil og andre diktere, omgitt av små scener fra verkene deres i gråtoner. Se dem på vei ut. Dette er det rommet Michelangelo trolig så før han begynte på Den siste dom, og sammenhengen er tydeligere her enn i noen bok.

Tips. Gå inn i kapellet sent på ettermiddagen eller tidlig om morgenen. Midt på dagen kommer dagsturene fra Roma, og rommet fylles fort.

Cortona: hjembyen og Museo Diocesano

I Cortona har det lille bispedømmemuseet ved domkirken flere tavler av ham, og den viktigste er gråten over den døde Kristus fra 1502. Den er streng og mørk, med et landskap bak der korsfestelsen fortsatt pågår i det fjerne. Etter Vasari mistet Signorelli en sønn i pesten omtrent på den tiden, og han skal ha tegnet sønnens døde kropp for å huske ham. Om det er sant, vet ingen, men det er umulig ikke å tenke på det når du står foran bildet.

Museet er lite og tar tjue minutter, og det har også Fra Angelicos bebudelse, som mange mener er det beste i samlingen. Vi har ikke fått lest prisen hos museet selv, og oppgir den derfor ikke. Byen ligger høyt over Valdichiana, og bakken opp fra parkeringen er bratt, men utsikten over sletta mot Trasimenosjøen er god grunn til å gå.

Monte Oliveto Maggiore: Benedikt i korsgangen

Benediktinerklosteret Monte Oliveto Maggiore ligger midt i leirlandskapet sørøst for Siena, i Crete Senesi. Den store korsgangen har en freskosyklus om den hellige Benedikts liv, og Signorelli malte en rekke av scenene på den ene siden mot slutten av 1490-årene, før han reiste til Orvieto. Sodoma overtok og malte resten.

Det er derfor stedet er så lærerikt. Signorellis scener er få, tunge og konsentrerte, med figurer som fyller bildet og nesten ingen pynt. Sodomas scener rundt dem er fulle av dyr, hverdagsfolk og arkitektur, og han har malt seg selv med grevlingene sine. Gå korsgangen rundt én gang for fortellingen, og én gang for å se hvor de to malerne bytter. Klosteret er fortsatt i drift og har egne tider for besøk og messer, så sjekk dem før du kjører ut.

Loreto og Det sixtinske kapell

I helligdommen i Loreto malte Signorelli sakristiet San Giovanni mellom 1481 og 1485, med musiserende engler i kuppelen og apostlene parvis på veggene. Her er han yngre og lysere, og fargene ligger nærmere Piero della Francesca enn dommedagsrommet i Orvieto. Se det som et forstadium.

Omtrent samtidig var han i Roma og malte på veggene i Det sixtinske kapell, i rekken av scener fra Moses' liv som går langs veggen under Michelangelos tak. Moses' testamente og død er hans, sammen med en medhjelper, og det er det bildet nesten ingen ser fordi alle ser opp. Billetten til Vatikanmuseene koster 20 euro i luken og 20 pluss 5 i bestillingsgebyr på nett (2026), og når du først er der, er det verdt å bruke ett minutt på veggene.

Hvordan kjenner du igjen en Signorelli?

Se på ryggene og skuldrene. Signorelli malte menn sett bakfra og fra siden, med musklene trukket hardt opp under huden og konturene tegnet med en mørk, nesten metallisk linje. Kroppene er ofte litt for brede over brystet og litt for smale over hoftene, og de står i stillinger som krever innsats. Der Perugino lar en helgen stå og se fromt opp, lar Signorelli en soldat bøye seg ned for å løfte noe tungt.

Det andre kjennetegnet er fargene. De er kjølige og harde, med mye grått, grønt og fiolett, og lyset faller skarpt fra siden. Det gjør at bildene hans ser strengere ut enn samtidens, også når motivet er en madonna. Har du sett tre eller fire av dem, kjenner du ham igjen på tvers av et kirkerom, lenge før du har funnet skiltet.

Signorelli ellers i Umbria

Bor du i Umbria, finnes det flere tavler av ham innen kort kjøreavstand. Pinakoteket i Città di Castello har hans martyrium av Sebastian, med bueskytterne strukket ut i forgrunnen, og i Umbertide henger en stor korsnedtakelse i kirken Santa Croce. I Perugia har domkirkemuseet en altertavle fra 1484. Ingen av dem er verdt en egen tur, men de er gode grunner til å stoppe i byer de fleste kjører forbi.

Er Signorelli verdt en egen reise?

Orvieto er det, og det er lett. Byen ligger på jernbanen mellom Firenze og Roma, og kabelbanen tar deg opp fra stasjonen. Mange tar den som en av dagsturene fra Roma, og San Brizio alene forsvarer reisen. Resten er det ikke, hver for seg. Men Cortona og Monte Oliveto ligger i det landskapet folk uansett kjører gjennom i Sør-Toscana, og da er de vel verdt en time hver.

Den beste kombinasjonen er en dag med bil mellom Cortona og Orvieto, med en omvei innom Arezzo, der det i San Francesco henger en bebudelse som tilskrives ham, i et sidekapell ved siden av freskene til Piero della Francesca. Da ser du læreren og eleven i samme kirke om formiddagen og elevens hovedverk om ettermiddagen.

I Uffizi henger to rundbilder av ham, Den hellige familie og en Madonna med nakne gjeterfigurer i bakgrunnen, som er den mest direkte forløperen til Michelangelos Doni-tondo i samme museum. Henger de i nærheten av hverandre når du er der, er det en sammenligning som tar to minutter og forklarer mer enn en lang omvisning. Billetten koster 25 euro (2026), 16 fra klokka 16.

Har du bare én dag, velg Orvieto, kom før gruppene og ta kapellet før du ser fasaden.