Crete Senesi er leirbakkene sørøst for Siena: et åpent, bølgende jordbrukslandskap der jorda er grå i stedet for brun, der bakkene revner i skarpe kanter, og der det står færre trær enn noe annet sted i Toscana. Området har én stor severdighet, klosteret Monte Oliveto Maggiore, og ellers et par småbyer, en veistrekning som er verdt å kjøre sakte og en hvit trøffel som gjør november til høysesong.
Navnet betyr «Sienas leire», og det er det hele handler om. Bakkene er ikke åser av stein, men av gammel havbunn som eroderer, og det gir en overflate som skifter farge med årstiden: knallgrønn av korn om våren, gul i juni, og grå og nesten naken etter pløyingen om høsten. Mange kjører gjennom på vei et annet sted. Det er en av grunnene til at det lønner seg å stoppe.
Hvorfor er bakkene grå?
Fordi de er laget av leire fra et hav som dekket området for mellom 2,5 og 4,5 millioner år siden, i pliocen. Regionens egen reiselivsportal beskriver leiren, som lokalt heter mattaione, som blandet med steinsalt og gips. Den er tett, holder lite vann og tåler dårlig regn, og det er erosjonen som har laget formene du ser.
Tre av dem har egne navn. Calanchi er de dype, ribbete rennene der regnvannet har skåret seg ned i skråningene. Biancane er små, runde og nesten hvite hauger, der saltet trekker opp til overflaten og hindrer at noe vokser. Balze er de bratte kantene der en hel bakke har rast ut. Der formene står tettest, rundt Asciano og klosteret, kalte man området i middelalderen for Accona-ørkenen, og navnet brukes fortsatt.
Hvor ligger Crete Senesi, og hva skiller det fra Val d'Orcia?
Området ligger sørøst for Siena og strekker seg over kommunene Asciano, Buonconvento, Monteroni d'Arbia, Rapolano Terme og Trequanda, pluss San Giovanni d'Asso, som i dag hører til Montalcino og Brunello-kommunen lenger sør. Det betyr at det ligger mellom Siena og Val d'Orcia: kjører du sørover fra Siena mot Pienza og San Quirico, passerer du gjennom eller langs Crete Senesi før du kommer ned i dalen.
Forskjellen er jorda og bruken. Val d'Orcia er et kulturlandskap på verdensarvlisten, med sypressrekker, gårder på hver kolle og byer med kunst. Crete Senesi er barere, mer åpent og mer preget av korn og beite enn av vin. Det er færre fotografer, færre busser og nesten ingen butikker som lever av besøkende. Har du én dag, velger de fleste Val d'Orcia. Har du to, er det Crete Senesi som blir hengende i minnet.
Monte Oliveto Maggiore
Klosteret ligger på en rygg omgitt av sypresser, midt i det mest eroderte landskapet, og kontrasten er grunnen til at det ser ut som det gjør: en grønn øy med rød murstein i et grått hav av leire. Munkenes egen side forteller at den adelige sienesiske Bernardo Tolomei og to venner trakk seg tilbake hit i 1313, at stiftelsesbrevet for klosteret er datert 26. mars 1319, og at den nye benediktinske kongregasjonen deres, olivetanerne, ble godkjent av pave Klemens VI i 1344. Monte Oliveto er fortsatt kongregasjonens hovedkloster, og munkene bor der.
Det du kommer for, er den store korsgangen. Veggene er dekket av en freskosyklus om den hellige Benedikts liv, malt av Luca Signorelli og senere Sodoma. Forskjellen mellom de to er lett å se: Signorellis scener er strenge og tunge, Sodomas fulle av detaljer, dyr og ansikter som ser ut som de var hentet fra gatene i Siena. Kirken har et kor i intarsia, innlagt tre, og biblioteket er et av de vakreste rommene i klosteret. Blant Italias klostre og abbedier er dette et av få der en hel korsgang forteller én historie fra vegg til vegg.
Klosteret oppgir at det er åpent hver dag hele året, 9.30–12.20 og 14.30–16.40 i vintertid og 9.30–12.20 og 14.30–17.40 i sommertid. Fotografering er tillatt uten blits, og det er et fungerende kloster, så stillhet og dekkende klær gjelder. Søndag kl. 11 synges messen med gregoriansk sang. Munkene selger vin, olivenolje og likører fra egen produksjon.
Advarsel. Klosteret stenger mellom 12.20 og 14.30. Kommer du kvart over tolv, rekker du ikke korsgangen. Legg besøket til morgenen eller tidlig ettermiddag.
Veien gjennom leirbakkene
Den enkleste måten å se landskapet på er å kjøre fylkesveien fra Siena til Asciano og videre sørover mot klosteret og Buonconvento. Veien følger ryggene, og du ser langt til alle kanter. Stopp bare der det er lommer eller grusplasser: veiene er smale, uten skulder, og traktorene kjører fort. Åkrene er privat eiendom, og det er ikke lov å gå inn i kornet for å ta bilder.
Nær San Giovanni d'Asso står Site Transitoire, et landskapsverk i stein av den franske kunstneren Jean-Paul Philippe, alene på en rygg med utsikt i alle retninger. Det finnes også en permanent sykkelrute, den samme som brukes av L'Eroica for veteransykler, som går på grusveier gjennom Crete Senesi, Chianti og Val d'Orcia. Grus og bratte, korte bakker gjør den tyngre enn den ser ut, og en elsykkel er et godt valg hvis du ikke er vant til sykling i Italia på slike veier.
Asciano, Buonconvento og trøffelen
Asciano er den største byen i området, med en middelaldermur, flere kirker og et museum for arkeologi og kirkekunst. Buonconvento ligger lenger vest, ved Via Cassia og pilegrimsveien, og er en liten by innenfor en mur i rød murstein. Ingen av dem er reisemål i seg selv, men begge er gode steder for lunsj og en kaffe.
San Giovanni d'Asso er kjent for den hvite trøffelen fra leirjorda, og i landsbyen ligger et eget trøffelmuseum. Trøffelsesongen er høst og tidlig vinter, og da er det marked og matfester i området. Vil du være med ut med hund, er det trøffeljakt du skal se etter, med en lokal jeger og ikke et turistopplegg uten skog.
Damptoget
Gjennom området går jernbanen mellom Asciano og Monte Antico, som ble stengt for vanlig trafikk i 1996. Stiftelsen for de italienske statsbanene holder de 51,2 kilometerne i drift som museumsbane og kjører Treno Natura med damplokomotiv og gamle vogner på utvalgte dager, med start og slutt i Siena. Turen går gjennom tunneler og over viadukter i leirbakkene, og den er lagt til lokale fester. Datoene publiseres av stiftelsen for hver sesong, og det lønner seg å bestille tidlig.
Når er landskapet på sitt beste?
Det kommer an på hvilket bilde du er ute etter. Fra april til midten av mai er kornet grønt, og da er bakkene myke og runde. I juni er de gule. Etter innhøstingen og pløyingen, fra sensommeren og utover høsten, kommer den grå leira fram, og det er da området ser ut som det har fått navnet sitt fra. Midt på sommeren er det varmt, brunt og støvete, og da er det lite å komme for.
Høsten er den beste kombinasjonen: grå bakker, trøffel, vinhøst og lave priser. Morgenlyset er det viktigste, siden tåke ofte ligger i dalbunnene når dagen begynner. Kombinerer du med olivenhøst og vinbyer, blir Toscana om høsten en egen reise, og Crete Senesi passer inn som dagen uten museer.
Hva kan du kombinere det med?
Rapolano Terme i den østlige kanten av området har varme kilder med kalkterrasser og to store badeanlegg, og det er det nærmeste bad du kommer etter en dag i støvet. Resten av det varme beltet sørover, fra Bagno Vignoni til de frie kildene ved elva Farma, hører sammen med Bagno Vignoni og termalbadene i Val d'Orcia, og det er naturlig å legge dem til dagen etter.
Mot sør ligger vinbyene. Fra klosteret er det kort vei til Montalcino, og kjører du videre mot Pienza, glir leirbakkene over i det mer kjente sypresslandskapet. Mot øst ligger Val di Chiana og Montepulciano. Det gjør Crete Senesi til en god første etappe på en rundtur, heller enn et sted du bor en uke. Leier du bil i Siena eller Firenze, er det verdt å velge en liten modell: de smale veiene og grusinnkjørslene til gårdene gir lett riper, og hos leiebilfirmaene i Italia er det lakkskader som oftest ender i krav etter hjemkomst.
Hvordan besøker du området?
Med bil, og helst med base i nærheten. Siena ligger så nær at du kan bo i byen og kjøre ut, og Siena gir deg kveldene. Vil du ha solnedgang og morgenlys i landskapet, bor du på en gård i området. Det går regionaltog fra Siena til Asciano og Buonconvento, men det gir deg byene og ikke landskapet eller klosteret, som ligger et godt stykke fra stasjonene.
Innvendingen er at Crete Senesi er et arbeidslandskap og ikke en park. Det er få stier, få skilter og nesten ingen besøkssentre, og mye av det du ser, er fra bilvinduet. Et godt opplegg for én dag: Asciano om morgenen, klosteret før lunsj, lunsj i Buonconvento, og kjøreturen tilbake mot Siena i ettermiddagslyset.