Et bredt, avrundet fjell hever seg over bølgende åkre og lave åser i kveldslys, med en rad trær langs horisonten.
Toscana

Monte Amiata

Tjue grader i skogen når Val d'Orcia koker.

Foto: Albarubescens · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Monte Amiata er den mørke fjellkjeglen du ser i sør fra nesten hvert utsiktspunkt i Val d'Orcia. Det er en utdødd vulkan på 1 738 meter, dekket av kastanje- og bøkeskog, med en ring av gamle småbyer rundt foten. Om sommeren er det Toscanas kjøligste sted å gå tur. Om vinteren har fjellet et lite skianlegg, men snøen er en usikker gjest, og ingen bør bestille en skiferie hit.

Fjellet ligger på grensen mellom provinsene Siena og Grosseto, der vinlandskapet rundt Montalcino og Pienza møter de skogkledde åsene mot Maremma. Mens åsene lenger nord er pløyd og nakne, er Amiata grønn helt til toppen. Folk fra Siena og Grosseto kjører hit når det er over tretti grader i byen, og de fleste utlendinger kjører forbi uten å stoppe. Det er det beste argumentet for å gjøre det motsatte.

Kort om Monte Amiata

  • Høyde: 1 738 meter, det høyeste punktet i det sørlige Toscana
  • Hva det er: en utdødd vulkan med skog, kilder og geotermisk varme
  • Byene rundt: Abbadia San Salvatore, Piancastagnaio, Santa Fiora, Arcidosso, Castel del Piano og Seggiano
  • Best: juni til oktober for turgåing; kastanjer i oktober
  • Transport: bil nesten nødvendig; ingen jernbane opp på fjellet

En vulkan uten krater

Amiata ser ikke ut som en vulkan. Det finnes intet krater, ingen røyk og ingen svart lava, bare en bred, avrundet topp med skog. Utbruddene er så gamle at berget har forvitret til jord, og det er denne jorda som gjør fjellet så frodig. Vannet renner gjennom den porøse steinen og kommer ut som kilder rundt foten, og Amiata er fortsatt vannreservoaret for store deler av det sørlige Toscana.

Varmen under bakken er heller ikke borte. Det samme vulkanske systemet varmer opp kildene i Bagno Vignoni og de andre termalbadene på nordsiden, og på sørøstsiden står geotermiske kraftverk med hvite dampsøyler. Den porøse tuffsteinen som Pitigliano og Sorano i Maremma er bygget av, er lagt ned av vulkaner i samme del av landet.

Byene rundt foten

Du bor ikke på Amiata, du bor rundt den. Byene ligger i en ring på seks–åtte hundre meters høyde, og hver av dem har sin egen karakter.

Abbadia San Salvatore

Den største byen har fått navn etter klosteret som ble grunnlagt her i tidlig middelalder, og krypten under klosterkirken står fortsatt, med en skog av søyler med ulike kapitéler. Klosteret eide i sin tid Codex Amiatinus, den eldste fullstendige latinske bibelen, som i dag ligger i Firenze. Abbadia var også en gruveby. Kvikksølv ble tatt ut her fra 1899 til 1972, og det gamle gruveområdet er gjort om til et gruvemuseum med omvisning i en av stollene.

Byen er mest kjent for le fiaccole, julekveldens bål. I dagene før jul bygges det store pyramider av ved rundt i byen, og om kvelden den 24. desember tennes de. Er du i Toscana i jula, er dette verdt omveien, men bestill overnatting tidlig.

Santa Fiora og Piancastagnaio

Santa Fiora ligger på sørvestsiden og har Peschiera, et basseng og en park bygget rundt kilden til elva Fiora, midt i landsbyen. Vannet er iskaldt og krystallklart også i august. Piancastagnaio har en borg fra middelalderen og en gammel bykjerne som fortsatt lever av kastanjene som ga byen navnet. Arcidosso og Castel del Piano på vestsiden er større og mer praktiske som base, med butikker og bensinstasjon.

Seggiano og skulpturhagen

På nordvestsiden, over olivenlundene ved Seggiano, ligger Il Giardino di Daniel Spoerri, en skulpturhage der den sveitsiske kunstneren og vennene hans har plassert verk rundt i et kupert terreng med eik og oliven. Det er et av få steder på Amiata som trekker kunstinteresserte, og det tar et par timer å gå rundt. Oliven fra denne siden av fjellet gir sin egen olje, og olivenlundene går helt opp mot skogkanten.

Går det an å stå på ski på Monte Amiata?

Det går, i gode vintre, men du kan ikke planlegge etter det. Anlegget har et fåtall heiser og noen kilometer nedfarter fordelt på to områder, Vetta på nordsiden og Macinaie på vestsiden. Det er et sted for barn som skal lære, og for folk fra Siena og Grosseto som kjører opp når det har snødd. Det er ikke et reisemål for en skiuke.

Snøen er det store problemet. Fjellet ligger nær havet og så langt sør at mild luft og regn kan ta med seg et snødekke på et par dager. Vinteren 2026 er et godt eksempel: driftsselskapet ved Macinaie skrev i slutten av januar at de hadde kjørt snøkanonene siden nyttår, sparet på snøen gjennom en periode med scirocco og kraftig regn, og kunne åpne heisene først da kulda kom tilbake. Vil du stå på ski i Italia, se på Alpene og Dolomittene. Er du likevel i området i februar, sjekk anleggets egne sider samme morgen.

Advarsel. Veien opp mot toppen kan få is og snø også når byene nede er bare. Italiensk lov krever vinterdekk eller kjettinger om bord på skiltede strekninger i vintersesongen, og leiebilen har ikke alltid kjettinger med mindre du ber om det.

Turgåing i skogen

Amiata er et turfjell. Skogen er tett, stiene er godt merket, og selv i juli er det skygge hele veien. Den kjente rundturen, Anello della Montagna, går rundt toppkjeglen i omtrent tusen til tretten hundre meters høyde og er i underkant av tretti kilometer lang, med skilting som sti 601. Den er for lang for de fleste som dagstur, men lett å dele i to med overnatting i en av byene, og du kan gå kortere biter av den.

Det enkleste er å kjøre opp mot toppen, der veien ender ved noen serveringssteder og skiheiser, og gå den siste biten opp gjennom bøkeskogen til korset på toppen. Utsikten er vid: mot Val d'Orcia og Siena i nord, mot Maremma og havet i vest, og i klarvær mot Lago di Bolsena i sør. Om sommeren er det gjerne tjue grader oppe mens åsene nedenfor ligger over tretti. Det er grunnen til at vandring i Toscana om sommeren i praksis betyr fjellene.

Vær forberedt på at været skifter. Toppen ligger ofte i skodde når Val d'Orcia er i sol, og tordenbyger bygger seg opp over fjellet på varme ettermiddager. Start tidlig, og ha med en jakke også i juli.

Hvorfor er Monte Amiata best om høsten?

Fordi det er kastanjenes tid. Castagna del Monte Amiata er en beskyttet betegnelse, og forskriften lister tre sorter: marrone, bastarda rossa og cecio. Innhøstingen går fra midten av september til midten av november, og i oktober holder flere av byene rundt fjellet kastanjefester med ristede kastanjer og retter laget på kastanjemel.

Skogen skifter farge samtidig, og etter regn plukkes det steinsopp. Kombiner gjerne med vinhøsten nede i dalen: Montalcino ligger nordvest for fjellet, og det er Amiata som skjermer vinmarkene mot uvær fra sør — den sammenhengen forklarer mye av karakteren i Brunello di Montalcino. Oktober er også måneden da Toscana om høsten har færrest turister og mest å spise.

Hvordan kommer du deg dit?

Med bil. Fra Val d'Orcia følger du Via Cassia sørover og tar av mot Abbadia San Salvatore, og fra Grosseto kjører du innover mot Arcidosso. Veiene er svingete, men gode, og det er en del av turen. Det går regionale busser fra Siena og Grosseto til de største byene, men de er lagt opp for skolebarn og pendlere, ikke for turgåere, og ingen av dem går til stiene.

Nærmeste jernbanestasjoner ligger et godt stykke unna, i Chiusi, Siena og Grosseto. Kommer du uten bil, er Amiata ikke stedet å prøve seg. Planlegger du likevel en tur der kollektivtransporten er en del av opplevelsen, se hvilke områder som fungerer i Italia uten leiebil.

Dagstur eller et par netter?

Som dagstur fra Val d'Orcia fungerer Amiata godt: kjør opp om formiddagen, gå en time i skogen, spis lunsj i en av byene og vær tilbake i dalen til aperitivo. Skal du gå lengre turer, bør du bo en eller to netter rundt fjellet. Overnattingen er enkel og billig sammenlignet med Pienza og Montalcino, og kveldene er kjølige nok til å sove uten aircondition.

Innvendingen er at byene er stille og enkelte steder litt slitne, og at mye stenger tidlig på kvelden utenfor sesongen. Du kommer ikke hit for restaurantscenen, selv om kjøkkenet er godt på sin enkle måte: acquacotta, en brødsuppe med grønnsaker og egg, sopp i sesong og vilt om høsten. Du kommer for skogen, kjøligheten og fravær av folk, og det er nettopp det de fleste Toscana-reisende mangler i august. Midt i en hetebølge er et par netter her det beste rådet vi kan gi for hetebølger i Italia.