Pitigliano, Sovana og Sorano er tre småbyer helt sør i Toscana som står på klipper av tuff, en myk vulkansk stein som er lett å hugge i. Folk har gravd i den i nesten tre tusen år: etruskerne laget graver og hulveier, middelalderen laget kjellere og festninger, og det jødiske samfunnet i Pitigliano laget et bakeri, et slakteri og et rituelt bad under gatene. Det er de rommene under bakken, mer enn utsikten, som er grunnen til å kjøre hit.
Byene ligger i innlandet av Maremma, i hjørnet der Toscana møter Lazio, og de er små. Pitigliano er den største, og du går gjennom den gamle bydelen på en formiddag. Sovana er i praksis én gate. Sorano er brattere og mer forlatt. Sammen fyller de to rolige dager, og det er nettopp tempoet som gjør dem verdt omveien: få turistbusser, lite støy og ingen køer utenom et par helger om sommeren.
Hvorfor ble Pitigliano kalt Lille Jerusalem?
Fordi byen i flere hundre år hadde et av de mest levende jødiske samfunnene i Italia, og fordi forholdet til naboene var uvanlig godt. Foreningen La Piccola Gerusalemme, som driver anlegget i dag, forklarer at jødiske familier fra Roma, Firenze og Siena kom hit på 1500-tallet. Grevene av Orsini styrte Pitigliano, og de valgte å ikke håndheve de antijødiske reglene som gjaldt i Kirkestaten og i storhertugdømmet rundt. Jødene fikk eie eiendom og drive handel med korn, matvarer og tekstiler.
Da byen senere kom under Medici-hertugene, ble det innført en ghetto, slik det var gjort i Firenze og i den jødiske ghettoen i Roma. Samfunnet vokste likevel videre, og ifølge foreningen var det på 1800-tallet at samlivet mellom jøder og kristne ble så tett at kallenavnet oppsto. Forfølgelsen under raselovene i 1938 og krigen tømte byen nesten helt. Foreningen forteller om Elena Servi, født 1930, som ble kastet ut av skolen som åtteåring og overlevde i skjul takket være hjelp fra lokalbefolkningen. Hun og sønnen stiftet foreningen i 1996, året etter at synagogen var gjenåpnet.
Visste du? Byens jødiske kirkegård ligger for seg selv nedenfor klippen, og foreningen samler inn penger for å vedlikeholde gravsteinene i tuff. Den hører til det samme minnesmerket som synagogen, men ligger et stykke utenfor sentrum.
Foto: Virtual-Pano · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Synagogen og rommene under gatene
Synagogen ble bygget i 1598, midt i det som ble ghettoen, og ligger langs via Zuccarelli. Inne ser du aron ha-kodesh (skapet der toraen oppbevares), tevà (lesepulten) og barokk dekor, og oppe under taket et galleri som var forbeholdt kvinnene. Ved siden av ligger et lite museum med rituelle gjenstander, dokumenter og fotografier.
Det du husker best, ligger likevel én etasje ned. Rommene er hugget rett inn i tuffen: ovnen der det usyrede brødet til påsken ble bakt, slakteriet der kjøttet ble behandlet etter de religiøse reglene, et rituelt bad og en kosher vinkjeller. Det er trangt, kjølig og lavt under taket, og det gir et mer konkret bilde av hverdagen i et jødisk samfunn enn de fleste museer i store byer klarer.
Foreningen oppgir disse åpningstidene for 2026: fra 1. april til 31. oktober søndag–fredag 10–13 og 14.30–18, og fra 1. november til 31. mars 10–12.30 og 14.30–16.30. Lørdag er det stengt, fordi det er sabbat. Billettprisen står ikke på foreningens egne sider, og nettbestilling er under arbeid, så regn med å betale i luken.
Advarsel. Legger du Pitigliano til en lørdag, ser du byen, men ikke synagogen eller rommene under den. Snu rekkefølgen og ta Sovana og Sorano på lørdagen. Anlegget er et gudshus, og de vanlige reglene for påkledning og oppførsel gjelder — de er de samme som i italienske kirker og andre gudshus.
Sovana og gravene i skogen
Sovana ligger noen kilometer nord for Pitigliano og består av en gate med murstein, et lite torg med Palazzo Pretorio og en romansk katedral helt ytterst. Paven Gregor VII, Hildebrand av Sovana, kom herfra, og det er etter ham den mest kjente graven i området har fått navnet sitt.
Gravfeltet ligger i skogen nedenfor landsbyen og hører til Parco Archeologico Città del Tufo, som kommunen Sorano driver. Tomba Ildebranda er hugget ut av fjellveggen som en hel tempelfasade med søyler og trapp, fra hellenistisk tid. Det er ikke en grav du går inn i, men en fasade du går rundt, og den viser hvor mye arbeid etruskerne la i de døde. De malte gravkamrene ligger lenger sør, i Tarquinia og Cerveteri, og kombinerer du begge, gir de etruskiske gravbyene et helt annet inntrykk enn fasadene her: farger og banketter innendørs mot arkitektur ute i skogen.
Parken har tidligere vært stengt fra tidlig januar til midten av mars, med åpning bare for grupper etter avtale. Kommer du om vinteren, ring besøkssenteret i Sovana før du kjører.
Sorano og hulebyen Vitozza
Sorano er den av de tre som ser mest ut som den er i ferd med å gli ned i dalen. Husene klamrer seg til en klippe over elva Lente, flere av dem står tomme, og over byen ligger Fortezza Orsini, en festning fra renessansen med underjordiske ganger som hører til den samme arkeologiske parken. Det er den mest fotogene av byene fra avstand og den minst polerte når du er inne i den.
Noen kilometer unna, ved landsbyen San Quirico, ligger Vitozza: en forlatt middelalderbosetning der folk bodde i huler hugget inn i tuffen. Det er en skogstur mer enn et museum. Sko med godt grep er nødvendige, og det er lett å gå seg bort i sidegrottene.
Hulveiene — kort om hva du går i
Vie cave (hulveier) er veier som er skåret dypt ned i tuffen, og de binder byene sammen. De er en stor del av grunnen til å reise til Maremmas innland, og rådene om glatt underlag og mørke gjelder like mye her. Det som kommer i tillegg: velg én av veiene som starter rett utenfor Pitigliano eller Sovana, og gå den tidlig. Midt på dagen om sommeren er det kjøligere nede i dem enn oppe på veien, men parkeringen ved inngangene fylles i helgene.
Steinen selv stammer fra vulkanene rundt Bolsenasjøen like over grensen i Lazio, og det er grunnen til at landskapet ligner mer på Orvieto enn på resten av Toscana. Hvem som gravde hulveiene og hvorfor, er ikke avklart, og slik er det med mye av det vi vet om etruskerne: de etterlot seg få lengre tekster, og det meste må leses ut av gravene.
Hva spiser og drikker man her?
Hvitvinen fra området heter Bianco di Pitigliano, en lett og syrlig vin fra de vulkanske åsene som passer til fisk og fritert mat, og den er en av de rimelige italienske hvitvinene som sjelden reiser langt utenfor området. Mer uventet er at det selges kosher vin og kosher bakst i byen. Foreningen har en egen butikk med vin, søtsaker og usyret brød ved siden av synagogen.
Den lokale kaken du ser i bakeriene, heter sfratto (utkastelse): en lang stang av mørdeig fylt med honning og valnøtter. Navnet forbindes lokalt med at jødene ble tvunget ut av husene sine og inn i ghettoen, og slik har en bitter del av historien blitt hverdagsmat for hele byen.
Hvordan kommer du dit uten bil?
Det går, men det er tungvint, og for de fleste er svaret å leie bil. Det finnes regionale busser inn til byene, men rutene er lagt opp etter skoledagen og pendlerne, ikke etter besøkende. Mellom de tre byene, til gravfeltet og til hulveiene går det ingenting. Les vilkårene for leiebil i Italia før du kjører ut: egenandelen ved riper fra grusveier og smale smug er det som oftest koster penger her.
Med bil er Pitigliano et naturlig stopp mellom Toscana og Umbria. Fra Orvieto på klippen kjører du langs Bolsenasjøen, og mange kombinerer de to byene fordi de er bygget av samme stein. Fra kysten kjører du innover fra Grosseto på svingete fylkesveier.
Hvor bør du bo, og hva skuffer?
Bo i eller like ved Pitigliano. Da ser du byen i kveldslys fra utsiktspunktet på veien inn, som er det bildet alle har tatt, og du slipper å kjøre de smale veiene i mørket. Sovana har noen få overnattingssteder og er stillere. Vil du ha basseng og plass, er agriturismo i Toscana det riktige valget her, fordi gårdene ligger spredt i åsene rundt byene og ikke inne i dem.
Innvendingene er tre. Byene er små, og har du sett Pitigliano fra utsiktspunktet og gått gjennom ghettoen, er det ikke mye mer å gjøre i selve byen om kvelden. Åpningstidene i området er korte, og vinterstengning er vanlig. Og avstandene lurer deg: det ser kort ut på kartet mellom Pitigliano, Sorano og Saturnia, men hver etappe tar lengre tid enn du tror på veier som følger ravinene.
Et konkret opplegg: synagogen og ghettoen i Pitigliano en fredag formiddag, Sovana og Tomba Ildebranda på ettermiddagen, en hulvei i skumringen, og Sorano og Vitozza lørdag morgen før det blir varmt.