Der andre italienske landsbyer har et torg med en fontene, har Bagno Vignoni et basseng. Midt i landsbyen ligger et rektangulært, muret vannspeil på rundt femti ganger tretti meter, fylt til randen av varmt kildevann som damper når lufta er kald. Husene står rundt det slik de ellers ville stått rundt en plass, og det er hele stedet.
Landsbyen hører til kommunen San Quirico d'Orcia og har noen få titalls fastboende. Den ligger midt i Val d'Orcia, og den er utgangspunktet for det som er den mest undervurderte grunnen til å reise til denne delen av Toscana: et belte av varme kilder som strekker seg sørover mot Monte Amiata, noen av dem gratis og ubevoktede, andre innelukket i betalte anlegg.
Hvor vannet kommer fra
Under hele dette området ligger et vulkansk system knyttet til Monte Amiata, en utdødd vulkan i sør. Regnvann som synker ned gjennom sprekker i berget varmes opp på dypet, løser opp kalk, svovel og andre mineraler på veien, og presses opp igjen der geologien slipper det fram. Det kommer opp med rundt femti graders temperatur i Bagno Vignoni.
Kalken er grunnen til at landskapet endrer seg der vannet renner. Når det varme vannet møter luft, felles kalsiumkarbonat ut og legger seg som et hvitt belegg på alt det renner over. Over tid bygger det terrasser, kar og forsteinede vannfall. Det er den samme prosessen som har laget formasjonene i Maremma lenger sørvest, og den pågår hele tiden.
Torget du ikke får bade i
Bassenget på Piazza delle Sorgenti ble murt opp i sin nåværende form på 1500-tallet, over anlegg som går tilbake til romersk tid. Katarina av Siena ble sendt hit som ung, og Lorenzo de' Medici kom for å behandle leddplager. Loggiaen langs den ene siden bærer Katarinas navn.
Du kan ikke bade i det. Bassenget er fredet, det brukes ikke lenger til bading av noen, og forsøk gir bot. Det er heller ikke tapt: stedet er en severdighet nettopp fordi det er et vannspeil og ikke et badeanlegg, og på en kald morgen i januar, når dampen ligger over flaten og husene forsvinner i den, er det blant de merkeligste synene i Toscana.
Bassenget har også en filmhistorie. Andrej Tarkovskij la store deler av Nostalghia fra 1983 hit, og sluttscenen der hovedpersonen bærer et brennende lys gjennom det tømte bassenget er en av de mest kjente lange tagningene i europeisk film. Bassenget tappes fortsatt ned med jevne mellomrom for rengjøring, og da ser du bunnen: en grunn, murt kum med kildeåpninger i den ene enden.
Rundt bassenget går en steinkant du kan sitte på, og vannet holder samme temperatur året rundt. Om vinteren stiger dampen opp mellom husene og legger seg som tåke i gatene bak. Det er den ene tiden på året landsbyen er verdt en omvei i seg selv, og ikke bare som stopp på veien til badene.
Parco dei Mulini nedenfor landsbyen
Overløpsvannet fra bassenget renner ut over kanten av åsryggen bak landsbyen og nedover en hvit kalkskråning til Parco dei Mulini, der fire middelalderske møller ligger hogd inn i berget. De ble drevet av dette vannet og malte korn for hele dalen.
Nede i skråningen samler vannet seg i grunne kar. Det er gratis å gå ned, det tar fem minutter, og utsikten opp mot borgen Rocca d'Orcia gjør turen verdt det uansett. Om bading er tillatt i karene varierer: kommunen har innført og opphevet forbud flere ganger, det er skiltet på stedet, og skiltingen er det som gjelder — ikke det som sto i en blogg for tre år siden.
Bagni San Filippo og den hvite hvalen
Tjue minutters kjøring sørover ligger den lille landsbyen Bagni San Filippo, og nedenfor den renner bekken Fosso Bianco gjennom skogen. Der har kalken bygget opp en hvit formasjon på flere meters høyde som lokalt kalles hvalen, med kar under seg der vannet samler seg opp.
Det er gratis, det er åpent hele døgnet, og det er ubevoktet. Det siste er verdt å ta på alvor. Det er ingen livredder, ingen garderobe, ingen belysning etter mørkets frembrudd, og steinen er glatt som såpe der kalken er våt. Vannet er varmest nærmest kilden og kjøligere lenger ned i bekken, og hvor varmt det er akkurat der du setter deg avhenger av nedbøren de siste dagene.
Advarsel. Parkeringen ved Bagni San Filippo er svært begrenset, og landsbyen er en smal gate. På helger i sesongen står bilene i veikanten hele veien opp, og det gis bøter. Kom tidlig på formiddagen eller på en hverdag. Adgangen har dessuten vært regulert i perioder med stor pågang, så sjekk hva som gjelder før du kjører.
Gratis eller betalt — hva får du for pengene?
Begge deler har sin plass, og valget handler mindre om penger enn om hva du vil ut av dagen.
| Gratis kilder | Betalte anlegg | |
|---|---|---|
| Temperatur | Varierer med vær og nedbør | Regulert og stabil |
| Fasiliteter | Ingen. Skift i bilen | Garderobe, dusj, håndkle, servering |
| Tilsyn | Ingen livredder | Bemannet |
| Underlag | Naturstein, glatt | Fliser og trapper med rekkverk |
| Trengsel | Stor i helger og ferier | Begrenset antall |
| Barn | Krever tett oppsyn | Ofte eget svalere basseng |
Prisen på dagsbillett til de betalte anleggene varierer mye mellom stedene og med sesongen, og flere av dem er hoteller som slipper inn dagsgjester i et begrenset antall. Ring eller bestill på nett før du kjører. Har du barn under skolealder eller dårlig balanse, er et anlegg med trapp og rekkverk ikke en luksus, det er forskjellen på en fin ettermiddag og en tur til legevakten.
De andre kildene i området
Beltet fortsetter i flere retninger. Rapolano Terme sørøst for Siena, i leirbakkene i Crete Senesi, har to store anlegg med kalkterrasser og oppvarmede bassenger, og ligger nærmere motorveien enn de andre. Bagni di Petriolo, i en dalbunn mellom Siena og Grosseto, har varme kar rett ved elva under en middelaldersk mur, og er gratis. Nedenfor Montepulciano ligger et anlegg ved Sant'Albino, og lenger sør ligger de kjente fossene ved Saturnia. Hele bildet på landsbasis er lagt ut i oversikten over termalbad og varme kilder i Italia.
Når på året bør du bade?
Om vinteren. Det er det motsatte av hva folk tror, men varmt vann gir mest når lufta er kald: dampen står, kontrasten er hele poenget, og de gratis kildene er nesten tomme fra november til mars. Sitter du i førti graders vann i seks graders luft en tåkete januarmorgen, skjønner du hvorfor romerne bygde anlegg her.
Om sommeren er det motsatt. Da er lufta varmere enn behagelig i forhold til vannet, og de gratis kildene fylles opp av dagsbesøkende fra hele regionen. Juli og august er den dårligste tiden. September og oktober er en god mellomting, med kjøligere morgener og færre folk — hva regionen ellers gir deg i de månedene, står i gjennomgangen av Toscana om høsten.
Slik oppfører du deg i varmt vann
- Kort om gangen. Et kvarter til tjue minutter, så ut og kjøl ned. Deretter kan du gå uti igjen.
- Drikk vann. Du svetter uten å merke det, og hodepine etterpå er nesten alltid væsketap.
- Ikke alkohol før. Varme og alkohol senker blodtrykket sammen, og det er slik folk besvimer i trappa.
- Hold hodet over vann. Ikke dukk i naturlige kilder.
- Ta av sølvsmykker. Svovelet i vannet svarter sølv, og det går ikke bort av seg selv.
- Bruk mørkt badetøy. Lyse stoffer får varige gulbrune flekker av mineralene.
Har du hjerte- eller karsykdom, høyt eller lavt blodtrykk, eller er gravid, hører varme bad inn under det du bør snakke med lege om før turen. Hvordan helsehjelp fungerer i Italia hvis noe likevel skjer, står i artikkelen om helsehjelp og apotek i Italia.
Å komme seg mellom kildene
Med bil. Det finnes en bussrute mellom San Quirico og Bagno Vignoni, men den er tynn, og Bagni San Filippo er i praksis utilgjengelig uten egen bil. Fra Siena er det rundt femti minutter til Bagno Vignoni, fra Pienza et kvarter, og fra Montalcino en halvtime. Hva du bør sjekke i leieavtalen før du kjører ut, står i gjennomgangen av leiebil i Italia.
Bagno Vignoni er også et brukbart sted å overnatte hvis du vil ha kveldene i Val d'Orcia uten å bo på en gård langt ute på grusveien. Landsbyen er liten, den har spisesteder, og hotellene har egne termalbasseng — noen av dem åpne for dagsgjester mot betaling. Ulempen er at det er nettopp så lite som det ser ut, og at prisnivået er høyere enn i landsbyene rundt. De øvrige måtene å bo på i Italia er sammenlignet i oversikten over overnattingstyper i Italia.