Vietri sul Mare er den første byen på Amalfikysten når du kommer fra Salerno, og den er kjent for én ting: keramikken. Gatene i sentrum er fulle av verksteder og utsalg, fasadene er kledd med håndmalte fliser, og kuppelen på hovedkirken skinner i gult, grønt og blått. Det er stedet å kjøpe keramikk på kysten, fordi det meste som selges her faktisk er laget i byen — men du må fortsatt se etter hva du kjøper, og du bør tenke på hjemtransporten før du står med et fat i hendene.
Byen ligger på en høyde over bukta, rett vest for Salerno, der kystveien SS163 begynner å slynge seg vestover mot Cetara, Maiori og Amalfi. Den er liten, med noen tusen innbyggere, og består av sentrum oppe ved veien, badestedet Marina di Vietri nede ved sjøen og noen grender i åsene bak. De fleste besøker den i noen timer, som et stopp mellom Salerno og resten av kysten.
Hvorfor er Vietri keramikkbyen?
Fordi leiren, veden og havnen lå der, og fordi tradisjonen aldri ble brutt. Det er laget keramikk i Vietri siden middelalderen, og i århundrene etter ble byen den viktigste leverandøren av tinnglasert keramikk — majolika — til kirker, palasser og hus i hele Salerno-området. Flisene på kirkekuplene du ser langs kysten, og gatenumrene og helgenbildene over dørene i landsbyene, kommer i stor grad herfra.
Stilen er lett å kjenne igjen: kraftige, klare farger, særlig gult, turkis og grønt, og motiver fra hverdagen ved havet — fisk, sitroner, esler, båter og hus som klatrer oppover fjellsiden. Den er mindre formell enn renessansemønstrene fra Deruta i Umbria og lysere enn den sicilianske keramikken fra Caltagirone. Vi har sammenlignet de fire tradisjonene og vist hvordan du skiller håndmalt keramikk fra trykt vare, så her tar vi bare det som gjelder Vietri.
Tyskerne som tegnet eselet
Den mest overraskende delen av historien er mellomkrigstiden. Fra 1920-tallet kom en rekke kunstnere fra Tyskland og Mellom-Europa til Vietri, bosatte seg i byen og begynte å arbeide i verkstedene. Perioden kalles i Italia il periodo tedesco, den tyske perioden, og den fornyet stilen: de tok med seg en naivistisk, moderne strek og en ny motivkrets, og det er fra dem mye av den lekne dekoren kommer, som i dag regnes som typisk for Vietri.
Eselet er det tydeligste eksempelet. Det lille, stiliserte eselet som går igjen på fat, fliser og kopper i nesten hver butikk i byen, ble et kjennemerke i denne perioden. Mange tror det er et eldgammelt folkemotiv. Det er snarere et resultat av et møte mellom lokale håndverkere og utenlandske kunstnere for rundt hundre år siden — og det gjør det ikke mindre ekte.
Keramikkmuseet i Raito
Vil du se historien før du handler, ligger det provinsielle keramikkmuseet i grenda Raito, i åsene over Vietri, i et tårn i parken til Villa Guariglia. Samlingen går fra eldre bruksgods og helgenfliser til arbeidene fra den tyske perioden, og det er det beste stedet å forstå hvorfor motivene i butikkene nede i byen ser ut som de gjør. Parken har utsikt over hele bukta.
Museet er lite og har begrensede åpningstider, som varierer gjennom året. Sjekk før du drar opp, særlig utenfor sommersesongen. Raito ligger en kort kjøretur eller en lokal bussreise fra sentrum; til fots er det bratt oppover langs vei.
Slik handler du keramikk i Vietri
Hovedgaten gjennom sentrum og smugene rundt kirken er der butikkene og verkstedene ligger tettest. Mange av dem har åpne verksteder der du kan se at det males, og det er et godt tegn: be om å få se hvor stykket er brent, og spør hvem som har malt det. Håndmalt gods har ujevn glasur og strøk du kan kjenne med fingeren, og bunnen er som regel merket med verksted og bynavn.
Ikke alt i Vietri er laget i Vietri. Enkelte butikker, særlig de nærmest bussholdeplassene, har også trykt og støpt vare fra andre steder mellom de lokale stykkene. Prisforskjellen er stor, og den er som regel forklaringen. Er alt i hyllen identisk og billig, er det ikke håndmalt.
Spør også om glasuren er beregnet for mat. Bruksgods — tallerkener, kopper, serveringsfat — skal være laget for det. Rent dekorativ keramikk, som veggfliser og pyntefat, er ikke nødvendigvis det, og en seriøs selger sier det uoppfordret.
Visste du? Kuppelen på hovedkirken San Giovanni Battista er kledd med majolikafliser i gult, grønt og blått, og den er et av de mest fotograferte motivene på hele kysten. Den er best sett fra veien vestfra, med havet bak.
Hvordan får du keramikken hjem til Norge?
Enten i bagasjen, godt pakket, eller sendt fra butikken. Små ting — kopper, et lite fat, en oljekanne — tåler kofferten hvis de ligger midt i, pakket inn i klær og bobleplast som butikken gir deg. Håndbagasje er tryggere for det som er lite nok, men sjekk vekten og målene hos flyselskapet; keramikk er tyngre enn det ser ut, og bagasjereglene hos selskapene gir lite slingringsmonn.
Store fat, servise og lampefot bør sendes. Mange verksteder pakker og sender utenlands, og det lønner seg å be om forsikret frakt. Men merk at en pakke til Norge regnes som import: det kommer norsk merverdiavgift og som regel et fortollingsgebyr på toppen når den kommer fram. Tar du varen med deg selv, gjelder i stedet verdigrensen for det du kan ta med tollfritt. Hvordan det norske regelverket for innførsel fungerer, forklarer Shopzone om toll og netthandel grundigere enn vi kan her.
Norge ligger utenfor EUs momsområde, og den italienske momsen kan du derfor i prinsippet få tilbake når du tar varen med deg ut. Ordningen har minstebeløp og krav til papirer, og sendes varen direkte fra butikken, må refusjonen avklares før du betaler. Butikkene i Vietri er små, og ikke alle er med i ordningen — spør først, og les vilkårene for tax free i Italia før du regner med pengene.
Hvordan kommer du deg til Vietri?
Fra Salerno er det nærmest en bydel unna: SITA-bussen mot Amalfi stopper i Vietri etter en kort tur langs kysten, og regionaltogene på linjen mellom Napoli og Salerno stopper på stasjonen Vietri sul Mare–Amalfi, som ligger nedenfor sentrum. Navnet på stasjonen er misvisende — Amalfi er fortsatt en lang busstur unna. Fra Napoli er toget et greit alternativ til bussen, og billetten på regionaltog har fast pris og krever ingen reservasjon.
Kommer du fra Amalfi eller Maiori, tar du den samme SITA-bussen østover. Billetten kjøpes før ombordstigning, og dagskortet på kysten gjelder også hit. Sammen med båtene fra Salerno gjør bussen det lett å legge opp hele kysten uten bil.
Med bil er Vietri det første stedet ordningen med vekselvis kjøring etter siste siffer i skiltet gjelder, fordi den omfatter SS163 fra Vietri og vestover i sesongen. Kalenderen og unntakene endres hvert år; les om kjøreforbudet og parkeringen på Amalfikysten før du planlegger en dag med bil. Parkering i sentrum er begrenset, og det er ofte enklere å komme med buss fra Salerno.
Marina di Vietri og De to brødrene
Nede ved sjøen ligger Marina di Vietri, byens badested, med en lang strand av sand og småstein og betalte strandanlegg i sesongen. Rett utenfor stikker to klipper opp av vannet, I Due Fratelli — De to brødrene — som er det faste motivet på bildene herfra. Stranden er mer brukt av folk fra Salerno enn av utenlandske turister, og den er langt mindre trang enn strendene lenger vest.
Innvendingen er at utsikten østover går mot havneområdet i Salerno, og at stranden er travel i helgene når byen kommer ut for å bade. Det er et praktisk badested, ikke kystens vakreste. Vil du ha den typiske Amalfi-strandopplevelsen, er stranden i Maiori et bedre valg, og den er fortsatt kort vei hit.
Er Vietri verdt en overnatting?
For de fleste ikke. Vietri er et utmerket stopp på noen timer — keramikk om formiddagen, lunsj, kanskje en tur ned til stranden — men byen har lite å by på om kvelden, og Salerno ligger så nær at det sjelden er grunn til å bo her. Unntaket er den som vil ha en rolig, rimelig base i den østlige enden av kysten med bil og togstasjon innen rekkevidde.
Nabobyen vestover, Cetara, er verdt et lite tillegg. Den er en fiskerlandsby kjent for ansjos og colatura di alici, en klar fiskesaus som helles over pasta, og den ligger bare minutter unna med buss. Sausen er en etterkommer av romernes garum, og den hører til de mer særegne innslagene i fisk og skalldyr fra det italienske kjøkkenet.
Tips. Handle keramikken på slutten av oppholdet, ikke den første dagen. Da slipper du å bære den rundt på kysten, du har sett hva som finnes, og du kan be butikken sende det store direkte hjem mens du tar med deg det lille.