Positano: den bratteste av dem alle

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Positano er bygget rett ned en fjellside, og det finnes ingen flat gate i hele byen. Alt du gjør her — komme deg til rommet, til stranden, til restauranten, tilbake til bussen — er trapper. Det er både grunnen til at byen ser ut som den gjør på bildene, og grunnen til at noen angrer på at de bodde her.

Byen ligger vestligst av landsbyene på Amalfikysten, i en bratt kløft mellom to fjellrygger, med husene stablet i lag av rosa, oker og hvitt fra kystveien og ned til vannet. Kystveien SS163 går tvers over toppen av byen, og alt under den er en labyrint av trapper, smug og ensrettede smågater. Fra veien øverst ned til stranden er det rundt hundre og femti høydemeter. Det er ikke langt i meter, men det er en betydelig høydeforskjell å ta flere ganger om dagen med bagasje eller barn.

Byen som står på trapper

Det finnes én gjennomgående kjørbar sløyfe gjennom Positano: Viale Pasitea på vei ned, Via Cristoforo Colombo på vei opp, begge ensrettet. Alt annet er fottrafikk. Trappene binder sløyfen sammen på kryss og tvers og korter av betydelig — går du bilveien i stedet, går du kanskje tre ganger så langt.

Det er verdt å forstå hva det betyr i praksis. Et hotell som ligger «fem minutter fra stranden» ligger fem minutter ned og femten minutter opp igjen. Varelevering, søppel og bagasje fraktes med trillebår og på ryggen. En liten lokalbuss kjører sløyfen kontinuerlig og koster noen få euro, og den er det enkleste triksene i byen: bruk trappene nedover og bussen oppover.

Advarsel. Har du store harde kofferter, si fra til overnattingsstedet på forhånd om hvor mange trappetrinn det er fra nærmeste kjørbare punkt. Noen steder er det tjue. Andre steder er det to hundre, og da må bagasjen bæres, ofte mot betaling. Dette er den vanligste ubehagelige overraskelsen i Positano.

Hvor du ankommer, og hvor du må gå videre

Kommer du med buss, settes du av oppe ved kystveien, i praksis ved ett av to stoppesteder i hver ende av byen. Derfra går du nedover. Kommer du med båt, kommer du inn nederst ved Spiaggia Grande, og da går du oppover. De to ankomstene gir helt ulike førsteinntrykk, og båten er den bedre.

Kommer du med bil, må du inn i et betalt anlegg. Prisen i de private garasjene ligger mellom 5 og 8 euro timen (2026), og de fylles opp tidlig på dagen i høysesongen. Om sommeren gjelder dessuten kjøreforbudsordningen på SS163 med vekselvis kjøring etter skiltnummer, og reglene og datoene er gjennomgått i kjøre bil på Amalfikysten. Kort sagt: hit skal du ikke kjøre hvis du kan la være.

Kirken med kuppelen og villaen under

Santa Maria Assunta er bygningen med den flisekledde kuppelen i gult, grønt og blått som står i midten av alle bildene av Positano. Inne henger en bysantinsk ikon av en svart madonna fra 1200-tallet, og legenden om hvordan byen fikk navnet sitt knytter seg til den: skipet som fraktet den skal ha stanset utenfor kysten, og en stemme skal ha sagt «posa, posa» — sett den ned.

Under kirken ligger noe langt eldre. Der er det gravd fram en romersk villa som ble begravd i samme utbrudd som la Pompeii under aske i år 79, med et rom som fortsatt har fresker i sterke farger ti meter under gateplan. Det ble åpnet for publikum i 2018, og du kommer inn i grupper på ti om gangen i tretti minutter, med arkeolog som følger. Det er den mest undervurderte severdigheten på hele kysten, og den bør bestilles på forhånd.

Strendene, og hva de koster

Spiaggia Grande er hovedstranden rett nedenfor byen: mørk grå småstein, ikke sand, med restauranter langs kanten og båtene som legger til i den ene enden. Den er delt i to slags soner, slik italienske strender flest er. Foran de private anleggene betaler du for solseng og parasoll; i de frie feltene i hver ende er det gratis, men det er trangt og opptatt tidlig. Hvordan denne todelingen fungerer i praksis, er forklart i slik fungerer en italiensk strand.

Fornillo ligger et kvarters gange vestover langs en sti i klippen fra havnen. Den er mindre, roligere og rimeligere, og den har skygge fra fjellet tidligere på ettermiddagen. For de fleste er den det bedre valget.

Arienzo øst for byen kalles «stranden med tre hundre trappetrinn», og navnet er beskrivelsen. Den ligger vakkert til og får sol lenge, men du må opp de tre hundre trinnene når du er ferdig. Flere av de mindre strendene og buktene nås enklest med de små båtene som går på skift fra havnen — hva slike turer er verdt, er vurdert i båtturer i Italia.

Hva koster en dag i Positano?

Mer enn nesten alle andre steder i Sør-Italia. Solseng og parasoll i et privat anlegg på Spiaggia Grande ligger på 25 til 50 euro for to plasser per dag (2026), avhengig av rad og sesong. En lunsj med utsikt over stranden koster på nivå med en middag i Napoli. Boligprisene og hotellprisene følger etter.

Det er ikke urimelig i seg selv — dette er en liten by med begrenset plass og enorm etterspørsel i fire måneder — men det er verdt å vite før du legger en uke hit. Vil du sammenligne kostnadsnivået mot hjemme, har vi lagt fram tallene i hva koster en dag i Italia, og en bredere sammenligning finnes hos prisnivå.com. På toppen kommer turistskatten per person per natt, som beskrevet i turistskatten i Italia.

Det som er billig her, er selve byen. Å gå trappene, se på kirken og sitte på en benk over havnen koster ingenting, og en kaffe i baren oppe ved kystveien koster det samme som i Napoli. De timene er de fleste enige om at de husker best.

Hvor bør du bo når alt er trapper?

Tre høyder, tre helt ulike opphold. Nederst, rundt havnen og Spiaggia Grande, er du i selve byen med restaurantene og båtene utenfor døren, men du har mest folk, mest lyd og minst utsikt. Midt i skråningen får du utsikten over kuppelen som alle er ute etter, og et kvarters trapper ned til stranden. Øverst, ved kystveien, kommer du enklest til bussen og har den beste utsikten, men lengst ned til vannet.

Det praktiske rådet er å velge etter beina, ikke etter bildene. Er dere fire personer der to ikke går trapper med glede, bo øverst og bruk lokalbussen. Skal dere bade hver dag, bo lavt. Skal dere reise mye rundt på kysten, bør du vurdere om Positano i det hele tatt er riktig base — Amalfi ligger midt på strekningen og er flatere, og Sorrento har tog.

Gudenes sti og trappene ned fra Nocelle

Over Positano ligger to små bygder, Montepertuso og Nocelle, som du når med lokalbuss eller til fots. Fra Nocelle går den mest kjente vandringen på kysten, Sentiero degli Dei — Gudenes sti — som følger fjellsiden østover til Bomerano i Agerola, med havet flere hundre meter rett under.

De fleste går den motsatt vei, altså fra Bomerano og vestover til Nocelle, fordi det gir medvind i høyden og fordi den avslutter med den lange trappen ned til Positano. Den trappen er over tusen trinn, og den er nedover hele veien — det er en helt annen belastning på knær enn oppover. Har du dårlige knær, ta bussen ned fra Nocelle i stedet. Rute, transport til startpunktet og sesong er beskrevet i Gudenes sti på Amalfikysten.

Når er byen på sitt verste?

Mellom elleve og fem på en dag i juli eller august. Da ligger dagsbåtene på rekke utenfor, bussene kommer fulle fra begge kanter, og de smale trappene mellom kirken og stranden har kø som beveger seg i gåfart. Legg til førti varmegrader mellom husveggene og du har det de fleste beskriver når de sier at Positano var overvurdert.

Byen er en annen sak i mai, tidlig juni, september og oktober, og den er en helt annen sak før klokka ni og etter klokka seks hele sommeren. Bor du her, får du automatisk de timene. Kommer du på dagstur, planlegg etter dem: tidlig båt inn, sen båt ut, og lunsj når alle andre står i trappene.

Passer stedet for deg?

Tips. Ta båten fra Capri eller Amalfi til Positano i stedet for bussen minst én gang. Byen er bygget for å bli sett fra sjøen — det er derfra fargene og lagdelingen henger sammen — og ankomsten nedenfra sparer deg dessuten for den bratteste delen av gangveien.