Cortina d'Ampezzo er mest kjent som vintersted, men sommeren er den årstiden byen gir mest igjen for pengene. Heisene går fra midten av juni til slutten av september, turene starter i praksis fra sentrum, og hotellprisene i juni og fra midten av september ligger langt under februarnivå. Byen selv, med butikkene, historien og hva den koster året rundt, hører til Cortina d'Ampezzo.
Det som gjør stedet uvanlig om sommeren, er beliggenheten. Cortina ligger på 1 224 meter i en åpen dalkjel med Tofane i vest, Cristallo i nord og Sorapis i sørøst, og de tre massivene ligger så nær at du ser dem fra torget. Ingen annen by i Dolomittene har så mange klassiske turmål innenfor en halvtimes reise, og ingen annen har et sentrum med kafeer å komme tilbake til.
Sesongen: hva som faktisk går, og når
Heisene i Cortina åpner senere og stenger tidligere enn folk regner med. Hovedsesongen ligger fra rundt midten av juni til begynnelsen eller midten av september, med enkelte baner åpne til begynnelsen av oktober. De går ikke alle samtidig, og de har ulike datoer fra år til år.
Fjellhyttene styrer resten. De fleste har åpent fra rundt 20. juni til rundt 20. september, og en tur som forutsetter overnatting eller lunsj på hytte er ikke mulig utenfor det vinduet. Systemet med bestilling, kontanter og lakenpose tar sommer i Dolomittene. Sjekk driftsdatoene for hver enkelt bane på turen din, ikke bare for området — det er den vanligste grunnen til at folk må snu.
De to heisene som starter i byen
Faloria-banen går fra østsiden av sentrum, få minutters gange fra hovedgaten, og tar deg opp til drøye to tusen meter på under ti minutter. Oppe ligger en hytte med servering, utsikt rett mot Tofane over dalen, og et stinett som går videre østover og sørover. Det er den enkleste måten å komme høyt på uten bil i hele fjellkjeden.
På vestsiden går banen opp mot Tofana i flere trinn, fra byens utkant til høyt oppe på fjellsiden. Den øverste delen tar deg over tre tusen meter, og der oppe er du i steinørken med snøfonner i juli. Det er en helt annen opplevelse enn Faloria — kaldere, tørrere og uten grønt — og verdt en formiddag hvis været er klart.
Advarsel. Anleggene i Cortina ble bygget om og delvis fornyet i årene fram mot vinter-OL i 2026, og noen strekninger har derfor endret navn, stasjoner og driftstider. Ikke stol på beskrivelser fra før 2025 — sjekk dagens rutetider og hvilke seksjoner som faktisk kjører, hos anlegget selv, samme uke som du skal.
Hvilke turer starter fra sentrum?
Flere enn i noen annen fjellby i Italia. Fra Faloria går du videre til Rifugio Tondi og videre østover mot Sorapis-massivet uten å ta bil. Nordover fra byen følger en slak sti langs dalbunnen mot Fiames og videre inn i Fanes-parken, og den fungerer med barn. Rett vest for sentrum stiger stiene opp mot Pomedes og Tofane, og de er bratte fra første meter.
Den enkleste dagen er likevel den flateste: rundturen på dalbunnen mellom Cortina og Fiames og tilbake på motsatt side av elva. Fire til fem kilometer hver vei, ingen stigning å snakke om, og du er i skogen hele veien. Det er turen for ankomstdagen, for regnvær, eller for dagen etter en lang tur. Lengder og høydemeter for de større rundene ligger i vandring i Dolomittene.
De tre klassikerne rett utenfor byen
Lago di Sorapis er den mest kjente. Sjøen ligger på rundt 1 920 meter i en botn under Sorapis-veggen og har en melkeaktig turkis farge som kommer av steinmel i smeltevannet. Stien starter ved Passo Tre Croci, tar to timer hver vei, og de siste partiene går på smale hyller med wire å holde i. Den er full fra ni til fire hele juli og august, og parkeringen ved passet er tatt lenge før det — ta bussen.
Cinque Torri, de fem tårnene over Falzarego-veien, har stolheis fra Bai de Dones og et friluftsmuseum med gjenoppbygde skyttergraver fra fronten i første verdenskrig. Det er gratis, det tar en time, og det er lett terreng. Lagazuoi like ved har taubane opp til over 2 700 meter og et tunnelsystem sprengt inn i fjellet av italienske soldater, som du kan gå ned gjennom med hodelykt og hjelm.
Den tredje er Lago Federa under Croda da Lago, sør for byen: to og en halv time opp gjennom en lerkeskog til en liten sjø med hytte. I begynnelsen av oktober blir lerketrærne gule, og da er dette den fineste turen i hele området. Tre Cime di Lavaredo ligger drøye førti minutter unna med bil, og Lago di Braies en drøy time nordover.
Den gamle jernbanetraseen
Cortina hadde jernbane fra 1921 til 1964. Linjen gikk fra Calalzo i sør opp til byen og videre nordover til Dobbiaco, og traseen er i dag gang- og sykkelvei. Det gjør den til den flateste ruten i hele Dolomittene, fordi den følger en banestigning i stedet for en dalvei.
Nordover mot Dobbiaco er det rundt tretti kilometer, med jevn svak stigning til Cimabanche og fall derfra. Sørover mot Calalzo faller den hele veien. Begge strekningene fungerer på vanlig sykkel, du kan leie i byen, og bussene tar sykler slik at du slipper å sykle tilbake. Flere slike ruter i landet har vi samlet i sykling i Italia.
Faller prisene om sommeren?
Ja, men ikke jevnt. Juni og perioden fra midten av september til oktober er de billigste ukene i året i Cortina, og forskjellen mot februar er stor. Da får du rom i byen til priser som ligner på resten av Dolomittene, og restaurantene er tilgjengelige uten bordbestilling en uke i forveien.
August er derimot ikke billig. Da kommer familiene fra Milano og Roma, gaten fylles om kvelden, og hotellene tar sommerhøysesong. Uka rundt 15. august er den dyreste og trangeste i hele sommerhalvåret. Vil du ha Cortina rimelig, er det de fire ukene i juni og de fire fra 15. september du skal se etter. Hva en fjelldag ellers koster med heis og lunsj, viser dagsbudsjett i Italia.
Tips. Er du i Italia i en hetebølge, er Cortina et av de bedre stedene å flykte til. På 1 224 meter faller temperaturen tolv til femten grader under det som måles i Po-sletta, og nettene er kjølige nok til å sove i. Hvordan du ellers planlegger rundt varmen, står i artikkelen om hetebølger i Italia.
Bussene gjør bilen unødvendig
Fra busstasjonen midt i sentrum går det lokalbusser i sommersesongen til Passo Falzarego, Passo Tre Croci, Misurina og nordover mot Dobbiaco. Det dekker startpunktene for nesten alle turene over, og det løser parkeringsproblemet, som ved Tre Croci og Bai de Dones er reelt fra klokka åtte om morgenen i juli.
Rutetabellen er sommerrutetabell og gjelder bare i sesongen; utenfor den går bussene sjelden eller ikke i det hele tatt. Sjekk siste avgang ned før du går opp, og legg inn en times margin — en forsinkelse på fjellet betyr ikke bare at du kommer sent hjem, men at du ikke kommer hjem. Har du likevel leiebil, ligger forsikringene og gebyrene å se etter i leiebil i Italia.
Det bratte: via ferrata rundt byen
Cortina har et av de tetteste nettene av sikrede fjellruter i Alpene. Den mest kjente er Ivano Dibona på Cristallo, som følger en gammel frontlinje langs ryggen og krysser et juv på en hengebro av stål — en tur på en hel dag, med utsikt i alle retninger og lite terreng du kan snu i.
Du trenger sele, ferratasett med falldemper og hjelm, og du trenger å ha brukt det før. Utstyret leies ut i byen; erfaringen gjør det ikke. Har du ikke gått ferrata før, kjøp en dag med lokal fjellfører første gang — det er den ene utgiften i Cortina som er lett å forsvare. Den lange traversen som starter nord for byen, er Alta Via 1.
Når på sommeren bør du komme?
Siste uke i juni og første halvdel av september, hvis du kan velge fritt. Da er hyttene åpne, heisene går, stiene er snøfrie og folketallet er halvert mot juli og august. Juni gir blomstring i engene og snøfonner i skarene; september gir klarere luft og kaldere netter.
Første halvdel av oktober er det stille alternativet. Da har de fleste hyttene stengt og en del heiser står, men lerkeskogene er gule, dalen er tom og prisene er på årets laveste. Har du bil og går egne turer fra dalbunnen, er det den fineste uka i hele året — og den nesten ingen nordmenn bruker. Hvordan de øvrige dolomittdalene ligger an i samme periode, viser Alta Badia.