Val di Fassa

Publisert 2. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Val di Fassa er den ladinske dalen på trentinsk side av Dolomittene, med Marmolada — fjellkjedens høyeste fjell — innerst og Catinaccio-massivet langs vestsiden. Den har full tilgang til rundturen om Sella-massivet, den har rundt 200 kilometer egne løyper, og den koster mindre enn Alta Badia og Cortina. Det er hele argumentet for å legge uka her.

Dalen heter Fascia på ladinsk og Fassatal på tysk, og den ligger i provinsen Trento, ikke i Sør-Tirol. Landsbyene ligger på rekke oppover fra Moena på 1 184 meter, via Soraga, Vigo, Pozza og Mazzin, til Campitello på 1 442 og Canazei på 1 465 meter innerst under Sella- og Pordoi-passene. Fra Canazei er det tjue minutter opp til Passo Fedaia og Marmolada-breen på den ene siden, og en heis inn på Sellaronda på den andre.

Sju landsbyer, og hva som skiller dem

Canazei er den innerste og den mest brukte. Herfra er du på Sellaronda etter én gondol, og både Pordoi og Sella-passet ligger rett over hodet. Det er også den travleste og den dyreste av de sju, og gjennomgangstrafikken over passene går midt gjennom sentrum om sommeren.

Campitello like nedenfor er den bedre balansen: egen bane opp til Col Rodella med utsikt rett mot Sassolungo, kort busstur til Canazei, og merkbart lavere priser. Vigo og Pozza midtveis i dalen — begge i kommunen Sèn Jan di Fassa siden 2018 — ligger under Catinaccio og er de beste basene for vandring om sommeren. Moena nederst er den største og den mest hverdagslige, med et sentrum som fungerer som by, og den er stedet du bor hvis budsjettet styrer.

Kort sagt. Canazei for ski fra døra. Campitello for det samme til lavere pris. Vigo eller Pozza for fjellturer under Catinaccio. Moena hvis du vil betale minst og har bil.

Hvorfor er dalen billigere enn naboene?

Fordi gjestene er andre. Val di Fassa er den dalen italienerne selv drar til, og markedet er derfor innenlands: mellomklassehoteller drevet av familier, halvpensjon som standard, og et prisleie som ligger under de tyskspråklige dalene på den andre siden av Sella. Du merker det på matsedlene, på reklamen og på hvilket språk resepsjonen henvender seg til deg på.

Heiskortet er derimot det samme. Val di Fassa inngår i Dolomiti Superski, og et dagskort i høysesongen 2025/26 kostet 86 euro uansett hvilken dal du sto i. Det er overnatting, mat og skiskole som skiller, og der er forskjellen mot Alta Badia og Cortina reell nok til å merkes over en uke. Hvordan de italienske områdene ellers står mot hverandre, er gjennomgått i skiferie i Italia, og skiskolene i Fassa tar jevnt over mindre for en uke enn de gjør i Badia.

Marmolada og breen som forsvinner

Marmolada er Dolomittenes høyeste fjell. Toppunktet Punta Penia ligger godt over 3 300 meter, og taubanen fra Malga Ciapela på Veneto-siden tar deg til Punta Rocca på 3 265 meter. Det er den eneste virkelige høyfjellsheisen i hele fjellkjeden, og utsikten derfra dekker fra Sella til Tre Cime på en klar dag.

Nordsiden bærer den siste breen i Dolomittene, og den er i rask tilbakegang. Isen har mistet en stor del av volumet sitt de siste tiårene, og forskere har gjentatte ganger anslått at den vil være borte i løpet av dette århundret. I juli 2022 løsnet en serak fra brekanten og drepte elleve mennesker som gikk på isen. Det er en påminnelse verdt å ta med seg: den øvre delen av Marmolada er breterreng og ikke en turløype, og du går ikke opp dit uten fører eller bretur-erfaring.

Visste du? Fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn gikk tvers over Marmolada fra 1915 til 1917, og østerrikerne gravde et helt system av ganger og kamre inne i selve isen — «Byen i isen». Museet ved mellomstasjonen på Serauta ligger like under tre tusen meter og regnes som Europas høyestliggende museum om første verdenskrig. Du kommer dit med taubanen, så legg inn et stopp på vei ned — og sjekk hva billetten dekker når du kjøper den.

Sellaronda fra Canazei og Campitello

Fra Canazei tar du gondolen opp til Belvedere og er inne på runden med det samme; fra Campitello går banen til Col Rodella og inn på samme system over Passo Sella. Runden er rundt 40 kilometer, den går over de fire passene Pordoi, Sella, Gardena og Campolongo, og den skiltes oransje med klokka og grønn mot klokka.

Val di Fassa ligger i det sørvestlige hjørnet av runden, og det gir én praktisk konsekvens: du har den lengste veien hjem hvis du blir forsinket. Passer du ikke Passo Pordoi i god tid før heisene stenger, ender du på feil side av massivet. Sjekk stengetidene ved første heis om morgenen, ikke i brosjyren fra i fjor. De to dalene på den andre siden er beskrevet i artiklene om Alta Badia og Val Gardena og Ortisei.

Catinaccio, Vajolet-tårnene og sagnet om rosehagen

Vestsiden av dalen domineres av Catinaccio, som heter Rosengarten på tysk og Ciadenac på ladinsk. Massivet er kjent for enrosadira, den rosa gløden veggene får i minuttene rundt solnedgang, og for de fem Vajolet-tårnene som står som en gruppe spir midt i det.

Sagnet forklarer fargen: dvergkongen Laurin hadde en rosehage i fjellet, og da han ble sviktet forbannet han hagen slik at ingen skulle se den verken om dagen eller om natten — men han glemte skumringen, og derfor lyser fjellet rødt akkurat da. Historien er ladinsk og tyrolsk og fortelles på begge sider av grensen.

Den praktiske ruten inn er kabelbanen fra Vigo opp til Ciampedie på rundt 2 000 meter, videre inn til Rifugio Gardeccia og Rifugio Vajolet, og for de som vil videre, opp den bratte stien til Rifugio Re Alberto rett under tårnene. Det er en full dag med god stigning, og de øverste hundre meterne går i ur. Lengder og krav til utstyr for turene i området er samlet i vandring i Dolomittene.

Sommeren: Val Duron og de slake dalene

Fra Campitello går Val Duron innover mot nordvest, en bred, grønn seterdal uten bilvei der du kan gå i tre timer på slakt terreng og komme ut på Alpe di Siusi i den andre enden. Det er den turen i dalen som ligner mest på en norsk fjelltur, og den fungerer for folk som ikke er vant til bratt terreng. Setrene underveis serverer mat, og en jeepskyss opp de første kilometerne kan bestilles i Campitello.

Ellers er sommeren i Val di Fassa den samme som i resten av fjellet: heisene går fra midten av juni til slutten av september, hyttene har åpent i et kortere vindu enn banene, og det er hyttene som avgjør hva som er mulig. Bestillingssystemet og sesongdatoene er gjennomgått i artikkelen om sommer i Dolomittene.

Ladinsk på trentinsk side

Ladinsk snakkes i fem dalfører rundt Sella-massivet, og Val di Fassa er den ene av dem som ligger i Trentino i stedet for i Sør-Tirol. Det gir en annen språkbalanse: her er italiensk det dominerende andrespråket, ikke tysk, og skiltene står som regel på italiensk og ladinsk. Den fassanske varianten av ladinsk har egen ortografi, egen radio og eget kulturinstitutt i Vigo.

Maten følger samme mønster — mindre tyrolsk enn i Val Gardena, mer trentinsk. Casunziei og canederli står på kartet side om side med polenta og hjortegryte, og osten å se etter er Puzzone di Moena, en vasket ost med DOP-status og en lukt som forklarer navnet. Hvordan de nordlige kjøkkenene skiller seg fra hverandre og fra resten av landet, står i italiensk mat region for region.

Hvordan kommer du deg hit?

Det finnes ingen jernbane i dalen. Nærmeste stasjoner er Trento i sør og Bolzano i vest, og fra begge går det buss opp — fra Trento gjennom Val di Fiemme, fra Bolzano over Val d'Ega og Karerpass. Reisen tar halvannen til to timer fra begge, og bussene går også søndager. Byen i sør er verdt en overnatting i seg selv og er beskrevet i artikkelen om Trento; den tyskspråklige provinsen i nord i Sør-Tirol og Bolzano.

Kjører du selv, gjelder påbud om vinterdekk eller kjettinger i bilen på veiene i området i vinterhalvåret, med datoer som fastsettes per vei og provins og derfor ikke er de samme overalt. Passveiene over Sella, Pordoi og Fedaia stenges dessuten ved kraftig snøfall, og Fedaia er den som stenger først. Hva du bør sjekke når du henter bilen, står i artikkelen om leiebil i Italia.

Hvem passer dalen for?

De to gode vinduene er de samme som ellers i fjellet: slutten av juni og første halvdel av september om sommeren, slutten av januar og begynnelsen av mars om vinteren. Unngå uka rundt 15. august, da halve Nord-Italia er i dalen samtidig, og unngå mai og siste halvdel av oktober, da nesten alt er stengt.