En takket, lys fjellkjede over mørke barskoglier, med skyer som ligger langs toppene.
Trentino-Alto Adige

Madonna di Campiglio og Brenta-dolomittene

Brenta ligger for seg selv — og har egne regler.

Foto: Marco Ober · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Madonna di Campiglio ligger på 1 522 meter i Val Rendena, vest for Adige-dalen, og hører ikke til det Dolomittene folk flest mener. Brenta-massivet bak stedet er geologisk dolomitt og står på verdensarvlisten sammen med resten, men det ligger fysisk for seg selv — og skiheisene her inngår ikke i Dolomiti Superski. Det er den ene opplysningen som avgjør om stedet passer for deg.

Landsbyen ligger i et skogkledd søkk mellom Brenta i øst og Adamello- og Presanella-breene i vest, i naturparken Adamello-Brenta. Kjører du fra Trento tar det halvannen time, fra Bolzano lenger, og de siste kilometerne går opp en smal dal med serpentiner. Stedet er lite: ett sentrum rundt en åpen plass, hoteller i skråningene, og heiser rett opp fra begge sider.

Brenta ligger for seg selv, og det merkes

Brenta-dolomittene er en isolert kalksteinsgruppe på vestsiden av Adige-dalen, atskilt fra hoveddolomittene med rundt femti kilometer granitt og gneis. Fjellformene er de samme — tårn, spir og loddrette vegger — men massivet er smalere og høyere konsentrert, med Cima Brenta på over 3 100 meter og den frittstående søylen Campanile Basso som det mest kjente enkeltfjellet.

Konsekvensen for deg som besøkende er praktisk. Du kan ikke kombinere Campiglio med Val Gardena eller Cortina på samme heiskort, du kan ikke ta en dagstur til Sellaronda, og bilturen til de østlige dolomittene tar to og en halv time hver vei. Kommer du hit, kommer du for Brenta og for Val Rendena — ikke som en variasjon over resten av fjellkjeden. De østlige dalene er beskrevet i artiklene om Val di Fassa og Alta Badia.

Hvilket heiskort gjelder her?

Ikke Dolomiti Superski. Campiglio hører til Skirama Dolomiti Adamello Brenta, et eget kort som dekker anleggene i Trentino vest for Adige: Campiglio selv, Pinzolo lenger nede i dalen, Folgarida og Marilleva på den andre siden av fjellet, samt Pejo og Passo Tonale. Til sammen er det rundt 380 kilometer løyper på kortet, hvorav rundt 150 henger sammen på ski rundt Campiglio.

Det er verdt å regne på før du bestiller. Skal du bare stå i Campiglio, er det sammenhengende området stort nok til en uke uten at du kjeder deg, og prisnivået på heiskortet ligger noe under dolomittkortet. Skal du derimot se flere daler, får du mer for pengene lenger øst. Hvordan de italienske skiområdene ellers står mot hverandre, er gjennomgått i skiferie i Italia.

Advarsel. Kjøper du heiskort på nett før avreise, sjekk at det faktisk er Skirama-kortet du får og ikke Superski-kortet. Navnene ligner, begge markedsføres som «dolomittene», og feilen oppdages først når sperren ikke åpner seg i første heis. Kortene er ikke gyldige i hverandres anlegg.

Skiområdet: bratt, godt preparert og med et nattrenn

Løypene her regnes blant de best preparerte i Italia, og det er ikke markedsføring — anlegget bruker mye på det, og forskjellen merkes særlig sent på dagen. Terrenget er variert: brede blå løyper på Pradalago-siden, brattere rødt på Spinale og Grostè, og et par ekte svarte på Cinque Laghi over Pinzolo.

Den bratteste er Canalone Miramonti, som går rett ned i landsbyen og brukes til verdenscupslalåmen i desember. Det er et nattrenn, og det arrangeres i sentrum med publikum langs hele løypa — hvis du er her den kvelden, er det gratis og verdt å bli. Resten av sesongen er løypa åpen for vanlige gjester, og den er brattere enn noe annet på stedet.

Snøsikkerheten er god fordi mesteparten av området ligger over 1 700 meter og nesten alle løyper har snøproduksjon. Sesongen varer normalt fra begynnelsen av desember til midten av april. Målt mot norske forhold har du altså jevnere snø enn hjemme og lengre dager, men en kortere sesong enn på de høyeste heisene i Aostadalen.

Via ferrata: her begynte det

Brenta er stedet de sikrede fjellrutene i Alpene ble et system. Sentiero delle Bocchette er et nett av stier og sikrede passasjer som går på tvers gjennom massivet på hyllene mellom veggene, anlagt fra mellomkrigstiden av og utvidet siden. Den mest kjente delen, Bocchette Centrali, går på smale hyller med stup på begge sider og wire hele veien, og den er ikke en tur for folk uten hodet for høyder.

Du trenger klatresele, ferratasett med falldemper og hjelm, og du trenger å kunne bruke det. Utstyret leies ut i landsbyen, men opplæringen får du ikke med på kjøpet — går du en Bocchette-etappe uten erfaring, er du en risiko for både deg selv og dem som kommer bak. Hyttene inne i massivet, blant dem Rifugio Tuckett, Rifugio Brentei og Rifugio Pedrotti, ligger tett nok til at du kan legge opp en tur på tre til fire dager fra hytte til hytte. Bestilling og hyttesystem er beskrevet i artikkelen om sommer i Dolomittene, og turene ellers i fjellkjeden i vandring i Dolomittene.

Sommerturene som ikke krever wire

Det finnes rikelig for dem som bare vil gå. Vallesinella like utenfor landsbyen har en rekke fossefall og en kort rundtur på skogsvei, og derfra stiger stien videre opp til Rifugio Casinei og Rifugio Brentei uten et eneste sikret parti. Lago di Tovel nord i naturparken er en av de vakreste innsjøene i Trentino og har en flat runde rundt.

Grostè-gondolen tar deg opp til rundt 2 400 meter på nordsiden av Brenta, og derfra går det slake stier langs foten av veggene med utsikt over hele massivet. Det er den enkleste måten å komme inn i høyfjellet her uten å gå tusen høydemeter først.

Visste du? Adamello-Brenta er det ene stedet i Alpene der brunbjørnen ble reintrodusert med hell. Bestanden i Trentino stammer fra dyr sluppet ut fra Slovenia rundt årtusenskiftet og teller i dag om lag hundre individer. Møter med mennesker skjer sjelden, men de skjer, og de har vært dødelige. Følg oppslagene ved stiene, gå med lyd i skogen, og la være å gå alene i grålysningen på nordsiden av parken.

Landsbyen selv, og hva den koster

Campiglio er bygget for gjester og har vært det lenge. Keiser Frans Josef og keiserinne Elisabeth kom hit på 1890-tallet, og det østerrikske innslaget lever videre i et årlig karneval i historiske kostymer i februar. Sentrum er lite, gågaten er kort, og om kvelden gjør folk det de gjør i alle italienske fjellbyer: de går fram og tilbake, ser og blir sett.

Prisnivået ligger nær Cortina, altså i det øvre sjiktet i Italia. Det du får igjen, er kort avstand mellom heis og seng og et godt kjøkken i dalen; det du ikke får, er alternativer — utvalget av rimelig overnatting i selve landsbyen er tynt. Bor du i Pinzolo tolv kilometer lenger ned, faller prisene merkbart, og gondolen mellom de to stedene binder dem sammen på ski. Hva en fjelldag koster i praksis, står i dagsbudsjett i Italia.

Trento, og to timer med buss oppover

Nærmeste jernbanestasjon er Trento, og derfra går det buss opp Val Rendena via Tione på rundt to timer. Fra flyplassene i Verona og Bergamo tar reisen tre til fire timer med bytter. Det finnes direktebusser i sesongen fra Verona og Milano, men de går få ganger i uka og må bestilles.

Kjører du selv, gjelder påbud om vinterdekk eller kjettinger i bilen på veiene opp hit i vinterhalvåret, med datoer som fastsettes per vei. Passo Campo Carlo Magno rett nord for landsbyen er høyt og stenges ved kraftig snøfall. Sentrum har dessuten begrenset trafikk i deler av sesongen, og hotellene har egne innkjøringsordninger — spør ved bestilling i stedet for å kjøre inn og håpe. Hva du bør sjekke i leiekontrakten, står i artikkelen om leiebil i Italia, og hvordan kameraene i de begrensede sonene virker, i ZTL i Italia.

Når bør du komme?

Om vinteren er ukene etter nyttår og de to første i mars de rimeligste og roligste. Romjulen, uka rundt 6. januar og hele februar er italiensk høysesong, og da er både prisene og køene på sitt høyeste — særlig i den første uka av februar, når skolene i Nord-Italia har fri. Påsken faller ofte etter at de laveste løypene har gitt opp, så sjekk hvilke heiser som faktisk går før du bestiller en påsketur hit.

Om sommeren åpner hyttene inne i Brenta rundt midten av juni og stenger i midten eller slutten av september, akkurat som ellers i fjellet. Snøen ligger lenge i de nordvendte rennene på Bocchette-rutene, og en tidlig tur i juni kan møte harde fonner der stien går på hylle. September er den beste måneden: stabilt vær, tomme hytter og et fjell som endelig er tørt. Hvordan resten av landet ligger an i de samme ukene, står i gjennomgangen av beste reisetid til Italia.

Passer stedet for deg?

Kommer du for å stå på ski i et velpreparert anlegg med kort avstand mellom heis og hotell, og bryr deg ikke om å krysse fra dal til dal, er Campiglio et av de beste valgene i Italia. Kommer du for å gå på sikrede fjellruter om sommeren, finnes det ikke noe bedre utgangspunkt i landet. Kommer du derimot for å se Dolomittene i vid forstand, og har du én uke, ligger du feil — da hører du hjemme øst for Adige, og valget mellom de dalene er gjennomgått i artikkelen om Sør-Tirol og Bolzano.