Lago di Sorapis er den melkehvite, turkise fjellsjøen under Sorapis-veggen sørøst for Cortina d'Ampezzo, og den nås bare til fots. Den vanlige stien går fra Passo Tre Croci, tar mellom en time og tre kvarter og to og en halv time hver vei etter hyttas egen oppgave, og har partier på smale hyller med wire. Det er en ekte fjelltur til et av de mest fotograferte stedene i Dolomittene, med alt det innebærer av folk.
Sjøen ligger i en botn som isbreene har gravd ut, med fjellveggene i en halvsirkel rundt. Fargen kommer av fint steinmel i smeltevannet fra de tre små breene som fortsatt henger i Sorapis-massivet — ifølge Ampezzo-naturparken de eneste i Dolomiti d'Ampezzo som fortsatt kan kalles isbreer. Rett ved sjøen ligger Rifugio Vandelli, eid av den venezianske avdelingen av den italienske alpeklubben CAI, og den er det eneste stedet å få mat, drikke og seng.
Kort om Lago di Sorapis
- Ligger: i Sorapis-massivet sørøst for Cortina, innenfor Parco Naturale delle Dolomiti d'Ampezzo
- Hytta: Rifugio Vandelli, 1 926 meter, bygd 1966, 34 senger (CAI Venezia)
- Vanligste sti: nr. 215 fra Passo Tre Croci (1 805 m), 1.45–2.30 timer hver vei (hytta, 2026)
- Sesong: hytta åpen omtrent 20. juni–20. september; stengt fra 1. oktober 2026, åpner 20. juni 2027
- Forbudt: bading, telting og å legge igjen søppel
Hvor krevende er stien fra Passo Tre Croci?
Sti 215 er den letteste av de tre veiene inn, men den er ikke en spasertur. Den første delen går gjennom skog med svak stigning, og her er det bredt nok til å gå forbi folk. Lenger inn går stien langs hyller i fjellsiden, med stup ned på den ene siden og wire i fjellet på den andre og noen få bratte, steinete partier. For deg som er vant til norske merkede fjellstier, er det ikke teknisk vanskelig. For deg som ikke liker høyder, kan det være nok til å snu.
Hytta oppgir 1.45–2.30 timer hver vei fra passet, mens CAI Venezia på sin egen side skriver halvannen time. Forskjellen er ærlig nok: det avhenger av hvor mange du må vente på ved hyllene. Midt på dagen i juli og august står det kø på de smaleste stedene, og da er det trengselen, ikke terrenget, som styrer tiden. Regn med hyttas lengste tid hvis du går mellom ti og tre.
Advarsel. Grove fjellsko er nødvendige, ikke joggesko. Stien er glatt i regn, og hyllene med wire er de verste stedene å møte barn eller hunder som ikke er vant til å gå. Hytta selv ber om riktig fottøy, klær for vær og å sjekke værmeldingen før du går.
De to andre veiene inn
Fra Passo Tre Croci går det også en lengre runde over Forcella Malquoira og Il Laudo på stiene 213, 216 og 215, som hytta regner til tre–fire timer. Den gir mer høyfjell og færre folk, men er en heldagstur. Den tredje veien er sti 217 fra Federavecchia i Val Bona, 1 377 meter, på 2.30–3 timer etter hyttas oppgave. Den går gjennom den store skogen i Valbona, som naturparken trekker fram for gamle edelgraner og barlind, og ifølge CAI er dette den eneste tilgangen om vinteren.
Trengselen er den virkelige innvendingen
Sorapis er blitt et symbol på hva som skjer når ett bilde går verden rundt. Sjøen er liten, stien er smal, og det finnes ingen kvote, ingen bom og ingen billett — vi har ikke funnet noen vedtatt adgangsregulering fra kommunen eller parken for 2026. Resultatet er at det står folk tett rundt vannet en ettermiddag i august, og at turen du så på bildene, ikke er turen du får. Debatten om å begrense adgangen til slike steder i Dolomittene er en del av en større sak om overturisme i Italia, men i dag er det opp til deg selv å velge tidspunktet.
Det beste rådet er å gå tidlig. Starter du fra passet før sju om morgenen, møter du folkestrømmen på vei ned, og du får sjøen i morgenlys før skyggen fra veggene flytter seg. Det nest beste er å overnatte på hytta og gå ned etter frokost. Kommer du klokka elleve og håper på stillhet, blir du skuffet.
Parkeringen ved Passo Tre Croci er full tidlig i sesongen, og bussen fra sentrum er det enkleste valget — lokalbussene fra Cortina om sommeren går til passet og løser parkeringsproblemet på samme måte som ved de andre startpunktene rundt byen.
Kan du bade eller telte ved sjøen?
Nei. Hytta skriver uttrykkelig at det er forbudt å bade i sjøen, forbudt å telte og forbudt å legge igjen søppel av noe slag. Sjøen ligger i en naturpark med sjeldne arter rundt bredden — Ampezzo-parken nevner den sjeldne bjønnbrodden Tofieldia pusilla ved vannkanten og den endemiske Primula tyrolensis på de fuktige bergene rundt. Folk som vasser ut for et bilde, ser du likevel hver dag. Ikke gjør det.
Det betyr også at Sorapis ikke er et sted å slå opp telt for å få soloppgangen alene. Vil du ha kvelden og morgenen ved vannet, er hytta den lovlige løsningen.
Hva koster det å overnatte på Rifugio Vandelli?
Prisene for sesongen 2026, slik hytta selv oppgir dem: halvpensjon med middag, seng og frokost, drikke ikke inkludert, koster 75 euro for ikke-medlemmer og 60 for medlemmer av CAI eller en alpeklubb med avtale. Bare seng koster 32 euro, eller 25,60 for medlemmer, og frokost alene 15. Alle sover i fellesrom, og sovepose eller lakenpose er påbudt; en engangs lakenpose koster 10 euro. Matpakke til neste dag koster 12, og kommunens turistskatt er 1,50 euro per natt (2026).
Reglene er strenge. Middag serveres bare for dem som overnatter, klokka sju. Du kan bare bestille én natt, og bestilling går via et skjema på hyttas side; i sesongen fra midten av juni til 20. september bare med meldinger på WhatsApp. Lunsj serveres uten bestilling mellom 11.30 og 14.30. Er du medlem av en norsk turistforening, lønner det seg å sjekke om den har avtale som gir rabatt — hvordan italienske fjellhytter fungerer, med medlemspriser og sovesal, gjelder også her.
Sommeren 2026 stengte hytta de offentlige toalettene fra 13. juli fordi det var for lite vann. Hytta holdt åpent som vanlig. Det sier noe om hvor sårbart stedet er i en tørr sommer, og det er verdt å ta med nok vann selv.
Stengte stier lenger inn i massivet
Sorapis er mer enn sjøen. Høyruter som Alta Via 3 og Alta Via 4 går gjennom fjellgruppen, og Punta Sorapiss når 3 205 meter. Men deler av dette nettet er stengt. Hytta viser til en forordning fra San Vito di Cadore kommune, nr. 21 av 18. juni 2025, som stenger sti 241 fra Dogana Vecchia over Cengia del Banco og via ferrata Francesco Berti, sti 242, etter et ras. Stengningen sto fortsatt oppslått på hyttas side i 2026.
For den vanlige turen til sjøen betyr det ingenting. For dem som har planlagt å fortsette over massivet, betyr det at ruten må legges om. Via ferrata Vandelli mot Bivacco Comici, som CAI fører opp fra hytta, er en krevende rute for folk med ferrata-utstyr og erfaring — hva en via ferrata krever gjelder fullt ut, og ingen av de høye rutene er en forlengelse av dagsturen.
Når på sesongen bør du gå?
Hytta åpner rundt 20. juni og stenger rundt 20. september, og i 2026 åpnet den allerede helgen 13.–14. juni med bare kiosk og bar ute. Tidlig i juni kan det ligge snø på hyllene, og da er stien farligere enn wiren antyder. September er den beste måneden: færre folk, stabilt vær og fortsatt åpen hytte de første ukene. Etter at hytta stenger, er sjøen tom, men da er du alene uten noe sted å søke ly, og dagene er korte.
Sorapis eller en av de andre sjøene?
Har du barn, eller vil du ikke gå på hyller med stup, er Sorapis feil valg. Da gir Misurina-sjøen ved Tre Cime deg Sorapis-massivet speilet i vannet fra en flat runde, og Lago di Braies er en sjø du kan gå rundt på flat sti. Vil du ha en sjø uten folkemengder, er platåene i Fanes-Sennes-parken et bedre sted å lete. Men vil du se den sjøen alle bildene viser, og er villig til å stå opp før sola, er Sorapis verdt turen — bare ikke klokka tolv i august, og ikke uten ordentlige sko og et ekstra lag klær.
Bor du i Cortina, passer turen best på en av de første dagene, mens beina er friske. Cortina d'Ampezzo har flest senger og bussforbindelser til passet, og det er derfra nesten alle går.