Sellagruppen er den runde kalksteinsblokken midt i Dolomittene, med fire daler og fire fjellpass rundt seg, og Passo Pordoi på 2 239 meter er stedet der de fleste møter den. Fra passet går en taubane på fire minutter opp til Sass Pordoi på 2 950 meter. Sommeren 2026 går den fra 14. mai til 1. november og koster 32 euro tur-retur for en voksen. Det er den raskeste veien til nesten tre tusen meter i hele fjellkjeden uten klatreutstyr.
Massivet ser ut som en festning fra alle kanter: loddrette vegger på alle sider og en nesten flat hylle på toppen, der Piz Boè på 3 152 meter er høyeste punkt. Rundt foten ligger Val Gardena, Alta Badia, Arabba og Val di Fassa, og passene Gardena, Campolongo, Pordoi og Sella binder dem sammen. Om vinteren er det Sellaronda, rundturen på ski. Om sommeren er det en av de travleste veistrekningene i Alpene, et turterreng der du kan stå på en høyfjellsslette etter en kort tur i taubanen, og en slagmark fra første verdenskrig.
Fire daler, tre provinser og to språkgrenser
Det er lett å se på Sella som ett sted, men administrativt er det et puslespill. Passo Pordoi ligger på grensen mellom Trentino og Veneto: Canazei i Val di Fassa på den ene siden, Arabba i kommunen Livinallongo på den andre. Passo Sella skiller Trentino fra Sør-Tirol, og Gardena og Campolongo ligger på sørtirolsk side, med Campolongo ned mot Arabba igjen. Skiltene skifter derfor språk flere ganger på en halv dag med bil. I Val Gardena og Alta Badia står de gjerne på tysk, italiensk og ladinsk; i Arabba mest på italiensk.
Det har praktiske følger. Busser, parkeringsregler, vinterdekkpåbud og fremtidige trafikkreguleringer bestemmes av den provinsen du står i, og de er ikke alltid samkjørte. Planen om å begrense biltrafikken over passene, som vi kommer til nedenfor, startet på sørtirolsk side — og en slik sone stopper der provinsgrensen går. Ladinsk er fortsatt dagligspråket i landsbyene i Alta Badia, på den andre siden av Campolongo.
Foto: Kritzolina · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Hva koster taubanen til Sass Pordoi, og når går den?
Sommersesongen 2026 går fra 14. mai til 1. november, hver dag fra klokka ni til fem, med stenging halv fem fra 19. oktober. En voksen betaler 18 euro én vei og 32 euro tur-retur; junior 10,50 og 19 euro. Tallene står på operatørens egen side, sasspordoi.it, og settes på nytt hver sesong. Om vinteren går banen igjen fra slutten av desember til begynnelsen av april, og da er toppen en del av skiløypenettet.
Banen ble åpnet i 1963 og bygget om i 1994–95. Kabinen tar 65 personer og løfter deg 700 høydemeter på fire minutter, så køen går fortere enn den ser ut. Den som faktisk tar tid, er parkeringen. Passet har en betalt plass ved dalstasjonen, men en fin dag i juli og august er den full tidlig, og bilene står da langs veien i begge retninger. Kommer du før klokka ni eller etter tre, har du både plass og en roligere topp.
Tips. Har du flere dager i Val di Fassa, lønner det seg å sjekke dalens egne sommerkort for heisene før du kjøper enkeltbilletter. Operatøren viser selv videre til valdifassalift.it for dem, og kombinasjoner med banene fra Canazei og Campitello er ofte billigere enn det samme stykkevis.
Terrassen på 2 950 meter — og hvor kaldt det er deroppe
Toppstasjonen ligger på kanten av Sella-platået, og det første du merker, er at det er vinter. Temperaturen faller med rundt seks grader per tusen høydemeter, så en behagelig dag på passet er en jakkedag på toppen, og vinden gjør resten. Det kan ligge snø her i juni og komme nysnø i august. Ta med et ekstra lag og lue selv om du bare skal ta bilder.
Rett bak hytta Rifugio Maria går en kort, lett rundløype på rundt en kilometer over det nakne steinplatået. Det er turen for dem som vil kjenne på høyfjellet uten å gå noen steder: grå, nesten plantefri stein, med Marmolada, Sassolungo og Catinaccio rundt deg og Piz Boè rett foran. Tar du av fra den og går videre innover platået, er du ute i ordentlig høyfjell, og det er en annen sak.
Er Piz Boè en tur for vanlige fotturister?
For en vant fjellgjenger med gode sko og stabilt vær, ja. For en som kom opp i joggesko for å se utsikten, nei. Fra toppstasjonen går du ned til Forcella Pordoi-skaret og videre på sti 638 til toppen, der hytta Capanna Piz Fassa står. Hytta selv beskriver stien som middels vanskelig og oppgir rundt en time fra skaret. Den er steinete, stedvis bratt, og har partier med fastmontert wire der det er luftig. Det er ikke en via ferrata, men det er heller ikke en tursti.
Tre ting avgjør om turen er fornuftig. Det første er været: ettermiddagstorden er regelen i juli og august, og en eksponert topp på over tre tusen meter er det verste stedet å bli tatt av den, så vær nede igjen før tidlig ettermiddag. Det andre er snøen: tidlig i sesongen kan det ligge harde snøfonner i skyggesidene, og da hjelper verken wire eller gode intensjoner. Det tredje er at hytta på toppen bare har sommersesong, fra 15. juni til 1. oktober etter egen oppgave, så utenom den er det ingen der. Pakk etter utstyrslisten for fjellturer, ikke etter hva som får plass i en liten sekk. Sella har også ekte klatrestier med wire hele veien; de krever sele, hjelm og ferratasett, og hvordan en via ferrata fungerer bør du ha lest før du går inn på en.
Advarsel. Taubanen gjør det enkelt å komme høyt uten å ha gått seg opp. Følg med på den siste nedturen: går du glipp av den, er det en lang og bratt gåtur ned til passet, og i dårlig sikt er den ikke ufarlig.
Passene med bil, motorsykkel eller sykkel
De fire passene danner en ring, og å kjøre hele ringen er for mange selve dagen. Veiene er gode, men svingete, og kjøringen er i lavt gir med hårnålssvinger hele veien. En lørdag i juli deler du asfalten med motorsykler i kolonne, landeveissyklister og turistbusser, og kartappens tidsestimat holder ikke. Falzarego og Giau i nærheten er roligere alternativer for motorsykkelturen, og landeveissyklister bør starte tidlig om morgenen, før bilene, slik vi anbefaler for sykkelturene over Dolomitt-passene.
Passene er ikke bare sommerveier. Sass Pordoi-banen opplyser at du kan kjøre bil opp til passet også om vinteren, og veiene brøytes; de stenges ved kraftig snøfall og skred, ikke for sesongen. Om vinteren gjelder vinterdekkpåbud i alle tre provinsene, og leiebilen bør være utstyrt for det før du henter den.
Kommer det trafikkbegrensninger på passene?
Trolig fra 2027, men ikke i 2026. Kommunene i Val Gardena og Alta Badia arbeider med Italias første såkalte territoriale trafikkdempede sone på Passo Gardena, med kamerakontroll, en digital plattform for tillatelser og forhåndsbestilt parkering. Etter planen skal ordningen senere utvides til flere av Dolomitt-passene. Kommunen Kastelruth kunngjorde 17. august 2026 at høsten 2026 bare blir en digital testfase, uten begrensninger for verken fastboende eller gjester, og at konkrete tiltak skal innføres gradvis i løpet av våren og sommeren 2027. Reglene er altså ikke vedtatt. Skal du kjøre over passene sommeren 2027, sjekk provinsens og kommunenes sider før du reiser.
Krigen som ble utkjempet rundt Pordoi
Fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn gikk tvers gjennom dette området fra 1915 til 1917. Col di Lana, rett øst for Arabba, og Marmolada i sør var blant de mest omstridte toppene, og soldatene gravde seg inn i fjellet og sprengte miner under hverandres stillinger. På passet ligger et krigsmuseum drevet av foreningen Associazione Storico Culturale Col di Lana, med gjenoppbygde brakker og skyttergraver og ting soldatene laget av krigsmateriell. Åpningstidene følger sesongen, så sjekk hvor det ligger og om det er åpent den dagen du kommer.
Like ved passet, på Arabba-siden, står et tysk krigsgravminne, et rundt steinbygg som samler falne tyske soldater fra begge verdenskrigene. Det er et stille sted, bare noen minutter unna folkemengden ved taubanen. Vil du gå inn i selve krigslandskapet, med tunneler og stillinger bevart i fjellet, er Lagazuoi over Passo Falzarego det riktige stedet; det ligger en halvtimes kjøring østover fra Arabba.
Hvor bør du bo for å se Sella?
Canazei, hvis du vil ha taubanen og Pordoi nærmest, og Selva eller Corvara, hvis du vil ha flest turmuligheter i gangavstand. Canazei er den innerste landsbyen i Val di Fassa, med buss til passet og en gondol inn på heisnettet; den er også den travleste og har gjennomgangstrafikken over passet midt i sentrum. Selva i Val Gardena ligger under nordvestsiden, og Corvara i Alta Badia under østsiden. Arabba er minst og roligst, men også den som ligger lengst fra alt annet.
Italienerne selv bor gjerne i Val di Fassa, der prisene ligger under de tyskspråklige dalene på andre siden av massivet. Uansett hvor du bor, er det verdt å velge et sted med bussholdeplass i nærheten. Om sommeren går det busser over passene, men rutetabellene kommer per sesong og er glissere tidlig og sent.
Når er Sella best?
Fra slutten av juni til midten av september, når hyttene er åpne, snøen er borte fra stiene og taubanene går. Juli og august har lengst dager og mest folk. Første halvdel av september er ofte det beste kompromisset: stabilt vær, færre biler på passene og fortsatt full drift. Mai og oktober har kortere åpningstid på banen og færre åpne hytter, og i mai kan platået fortsatt være dekket av snø. Hyttene, bussene og banene i hele fjellkjeden følger den samme kalenderen, og vi har lagt den ut for sommeren i Dolomittene; overnatting i fjellet på rifugio følger de samme datoene.
Om vinteren er det skiene som gjelder. Sass Pordoi er da en del av rundturen rundt Sella-massivet, og taubanen kan brukes av folk uten ski via egne gå-billetter fra Val di Fassa. Men sommeren er tiden for platået, og en klar morgen på toppen før klokka ti, før skyene bygger seg opp over Marmolada, er det som gjør turen verdt parkeringskampen.