Alpe di Siusi — Seiser Alm på tysk — er Europas største sammenhengende høyfjellsslette: 56 kvadratkilometer setervoll som ligger som et skrånende teppe mellom 1 700 og 2 300 meter, med Sciliar i vest og Sassolungo i sør. Det viktigste du må vite før du drar, er at bilveien opp er stengt for allmenn trafikk midt på dagen i sesong. Kabelbanen er svaret.
Sletten ligger rett over Val Gardena og rett øst for Bolzano, og den skiller seg fra resten av Dolomittene ved å være slak. Der fjellkjeden ellers består av loddrette vegger og bratte urer, er dette bølgende beitemark med spredte høyløer, seterhus og små kapeller, og fjellene står rundt kanten i stedet for oppå deg. For en nordmann er det den delen av Dolomittene som ligner mest på noe hjemmefra — en stor fjellvidde med setre på — bortsett fra at det står tretusenmetere langs horisonten.
En seter i drift, ikke en nasjonalpark
Sletten er ikke uberørt natur. Den har vært beitemark i århundrer, den eies av bønder nede i dalen, og kyrne som står der om sommeren er grunnen til at den ser ut som den gjør. Uten beite ville hele flaten grodd igjen med skog på noen tiår. De små bygningene du går forbi er høyløer og seterhus, mange av dem fortsatt i bruk, og noen er bygget om til enkle overnattingssteder.
Hovedstedet oppe heter Compatsch, Compaccio på italiensk, og ligger på rundt 1 850 meter der kabelbanen og veien møtes. Der finnes hoteller, en håndfull spisesteder, skiutleie og bussholdeplass. Lenger inn på sletten ligger Saltria, endestasjonen for lokalbussen, og derfra går stiene videre mot foten av Sassolungo. Landsbyene nede i dalen er Siusi allo Sciliar, Castelrotto og Fiè allo Sciliar — Seis, Kastelruth og Völs på tysk.
Veien opp er stengt midt på dagen
Dette er den ene opplysningen folk oftest ikke har med seg, og den ødelegger flest dager. Veien fra Siusi opp til Compatsch er i sesongen stengt for privatbiler mellom klokka 9 og 17. Du kan altså kjøre opp tidlig om morgenen og du kan kjøre ned når som helst, men du kommer ikke opp mellom ni og fem. Gjester på hotellene oppe får kjøretillatelse; det gjør ikke du som kommer på dagstur.
På toppen av det kom det i 2026 krav om forhåndsbestilt parkering ved Compatsch med innkjøring senest halv ti om morgenen. Ordningen fastsettes på nytt hver sesong, både når det gjelder datoer, tidsvinduer og antall plasser, så sjekk hva som gjelder den uka du skal — men regn med at hovedregelen står. Den håndheves med bom og kontroll, ikke med skilt du kan late som du ikke så. Hva slags bøter turister faktisk ender opp med i Italia, viser oversikten over bøtene.
Advarsel. Regelen gjelder også oppover fra Val Gardena-siden og fra Fiè. Det finnes ingen bakvei inn på sletten med bil i tidsrommet den er stengt. Har du leiebil, er den riktige planen å sette den på parkeringen ved dalstasjonen i Siusi og ta banen — hva som ellers står i leiekontrakten, er gjennomgått i leiebil i Italia.
Hvordan kommer du deg opp uten bil?
Med kabelbane, og det finnes to. Seiser Alm Bahn går fra Siusi opp til Compatsch på rundt et kvarter og kostet 30 euro tur-retur for en voksen i hovedsesongen 7. juni til 6. september 2026. Den andre går fra Ortisei i Val Gardena opp på nordkanten av sletten, og er den naturlige inngangen hvis du bor i den dalen — alt om den siden, ligger i Val Gardena og Ortisei.
Oppe på sletten går det buss. Linjen fra Compatsch inn til Saltria kjører gjennom hele sommersesongen og er den eneste motoriserte trafikken der inne utenom bøndenes egne kjøretøy. Den gjør at du kan gå én vei og kjøre tilbake, noe som er verdt mer enn det høres ut som: sletten er stor, og avstandene er lengre enn de virker fordi terrenget er åpent og du ser målet fra begynnelsen.
Bor du nede i dalen, deler de fleste hotellene i området ut et gjestekort som gir fri buss og tog i hele Sør-Tirol. Spør etter det ved innsjekk. Kollektivnettet her er tettere enn i norsk fjellheim, og bussene går også søndager.
Turene som faktisk er verdt dagen
Den enkleste er runden over Bullaccia, Puflatsch, fra Compatsch: to til tre timer på en slak rygg med utsikt ned mot Val Gardena og bort mot Sassolungo. På toppen står Hexenbänke, «heksebenkene», store steinheller lagt ut i en rekke — stedet der kvinnene fra dalen ifølge sagnet møttes, og der Sciliar-heksene ble sagt å holde til. Det er en tur du kan gå i joggesko.
Den midtre klassen er turen inn til Rifugio Zallinger og videre under Sassopiatto, fire til fem timer fra Saltria, med hytter underveis hele veien. Den harde er oppstigningen til Rifugio Bolzano på 2 457 meter oppe på Sciliar-platået, eller videre østover til Rifugio Alpe di Tires på 2 440 meter i skaret mot Val Duron. Begge er lange dager med god stigning, og begge er verdt det. Lengder, høydemeter og hyttebestilling er samlet i vandring i Dolomittene.
Tips. Sletten er et av de få stedene i Dolomittene der en sykkel gir mening. Grusveiene mellom seterhusene er slake og brede, avstandene passer, og du rekker fra Compatsch til Saltria og opp mot Sassolungo på en formiddag. Elsykkel leies ut ved toppstasjonen, og bakkene er milde nok til at en vanlig terrengsykkel også holder.
Sciliar er fjellet som gir stedet formen
Sciliar — Schlern — er den flate klippeblokken på 2 563 meter som stikker opp i vestenden, med de to tårnene Santner og Euringer i profil. Det er symbolet på hele Sør-Tirol og står på provinsvåpenet i praksis om ikke i lov. Fjellet er kalkstein fra et korallrev i Trias, og platået på toppen er et av de eldste vernede områdene i Alpene: naturparken Sciliar-Catinaccio ble opprettet i 1974 og var den første i provinsen.
Heksehistoriene henger igjen fra hekseprosessene på 1500-tallet, da flere kvinner fra bygdene under fjellet ble stilt for retten. Det er ikke turistfolklore påfunnet i etterkant; rettsdokumentene finnes. Sammenhengen mellom fjellet, bygdene og den tyskspråklige historien hører til Sør-Tirol og Bolzano.
Vinteren: slake bakker og et uvanlig godt langrennsnett
Om vinteren er sletten en del av skiområdet Val Gardena–Alpe di Siusi, som med 181 kilometer løyper er det største enkeltområdet på Dolomiti Superski. Løypene her oppe er brede, slake og solvendte, og det er blant de beste stedene i Italia å ha barn som nettopp har begynt. Ulempen er den samme som fordelen: det finnes lite bratt, og en god skikjører går tom for utfordringer på to dager.
Det som er uvanlig, er langrennen. Sletten har et sammenhengende nett av preparerte spor på over sytti kilometer, og terrenget er skapt for det. For nordmenn er dette den ene delen av Dolomittene der du kan ta med egne ski og gå slik du gjør hjemme, i et landskap ingen norsk løype kan matche. Sporene ligger høyt nok til å holde snøen fra jul til langt ut i mars.
Bør du bo oppe på sletten eller nede i dalen?
Bor du oppe, får du kjøretillatelse, morgenlyset og en slette som er tom mellom fem om ettermiddagen og ni om morgenen. Det er den store gevinsten, og den er reell: dagsbesøkende er borte, og du har utsikten alene. Prisen er at utvalget er lite, at du er bundet til hotellets kjøkken om kvelden, og at det koster.
Bor du nede i Siusi, Castelrotto eller Fiè, betaler du mindre, spiser der du vil og har kort vei til Bolzano og resten av provinsen. Til gjengjeld bruker du en halvtime hver vei hver dag, og du er avhengig av banens åpningstider. For de fleste er det riktige valget nede — men legg inn én natt oppe hvis du kan. Hva en fjelldag i Italia normalt koster med heis og lunsj, finner du i dagsbudsjett i Italia.
Når er sletten på sitt fineste?
Slutten av juni, når blomstringen står på og engene er dekket av kløver, marikåpe og alpeklokke. Det er den ene uka i året sletten ser ut som på bildene, og den kommer et par uker senere enn folk regner med fordi snøen ligger lenge på denne høyden. Andre halvdel av september er det andre vinduet: kortere dager, klarere luft, og kyrne på vei ned.
Juli og august fungerer, men da kommer alle på samme buss, og de første to kilometerne fra Compatsch er fulle fra elleve til fire. Gå tjue minutter lenger enn de fleste orker, så er du alene. Hvordan resten av sesongen i fjellet henger sammen, står i artikkelen om sommer i Dolomittene, og hvordan månedene ellers i landet står mot hverandre, i beste reisetid til Italia.