Alta Badia er seks landsbyer øst for Sella-massivet, med rundt 130 kilometer nedfarter om vinteren og et av de slakeste høyfjellsplatåene i Dolomittene om sommeren. Dalen er ladinsk, den ligger i Sør-Tirol, og den er blitt kjent for noe annet enn fjellet: maten på hyttene.
Dalen heter Val Badia på italiensk og ladinsk og Gadertal på tysk, og Alta Badia er den øverste delen av den. Landsbyene ligger på rekke oppover fra Badia på 1 324 meter, via La Val, La Villa og San Cassiano, til Corvara på 1 568 og Colfosco på 1 645 meter innerst under Sella. Over det hele står Sassongher, en spiss topp på 2 665 meter som er dalens kjennemerke, og bak den ligger passene mot Val Gardena og Arabba.
Seks landsbyer, og hvilken du bør velge
Corvara er den største og den mest sentrale. Herfra går heiser i tre retninger, bussene stopper midt i sentrum, og du kommer på ski til begge sider av dalen uten å flytte bilen. Det er også den dyreste og den travleste, med mest trafikk gjennom sentrum om vinteren.
Colfosco ligger noen minutter høyere, rett under Sella-veggen, og er merkbart roligere. Den har egne baner opp mot Val Gardena-siden og ligger høyest av alle seks, som betyr noe i mars. La Villa og San Cassiano er de to nedenfor: La Villa har verdenscupløypa Gran Risa i bakken over huset, San Cassiano er den peneste og den med flest gode spisesteder per innbygger. Badia og La Val nederst er de rimeligste, de mest normale, og de eneste der du kan bo uten å føle at hele stedet er bygget for gjester.
Kort sagt. Corvara hvis du vil ha alt fra døra. Colfosco hvis du vil ha ro og høyde. San Cassiano hvis maten er poenget. Badia eller La Val hvis budsjettet er stramt og du har bil.
Hva betyr det at dalen er ladinsk?
Ladinsk er ikke en dialekt av italiensk, men et eget retoromansk språk i familie med rumantsch i Sveits. I Alta Badia er det førstespråket for det store flertallet, og det er derfor stedene har tre navn. La Villa heter Stern på tysk og La Ila på ladinsk, San Cassiano heter St. Kassian og San Ciascian, Colfosco heter Kolfuschg og Calfosch. Kartappen din bruker som regel den italienske formen mens veiskiltene setter den tyske eller ladinske først, og de tre variantene ligner sjelden nok på hverandre til at du gjetter deg fram.
Litt lenger ned i dalen, i San Martino in Badia, ligger Museum Ladin Ćiastel de Tor, som forteller hele historien om de fem ladinske dalførene rundt Sella. Det er en fornuftig ettermiddag i regnvær og gir sammenheng til navn og skilt du ellers bare passerer. Bakgrunnen for hvorfor denne delen av Italia i det hele tatt snakker tysk og ladinsk, står i artikkelen om Sør-Tirol og Bolzano.
Rundturen rundt Sella, og hvorfor retningen betyr noe
Fra Corvara og Colfosco er du inne på Sellaronda etter én heis. Rundturen går over passene Campolongo, Pordoi, Sella og Gardena, den er rundt 40 kilometer lang, og omtrent 24 av dem tilbakelegges sittende i heis. Skiltingen er oransje med klokka og grønn mot klokka. Alt dette er felles for de fire dalene og gjennomgått i Dolomiti Superski.
Det som er spesielt for Alta Badia, er at du starter på den siden av runden folk flest ender på. Går du grønn vei fra Corvara, tar du Campolongo først og har de tunge overgangene unnagjort før lunsj. Går du oransje, kommer du tilbake over Gardena-passet sent på dagen, og de siste heisene der stenger tidligere enn du tror. Regelen er enkel: er du ikke ved Passo Gardena innen halv tre, snu.
Advarsel. Sellaronda er ikke krevende teknisk, men den er lang, og den er ubarmhjertig mot forsinkelser. Kommer du for sent til siste heis på et pass, står du i feil dal med en drosjeregning på tresifret beløp for å komme hjem. Sjekk stengetidene for dagens rute på oppslaget ved første heis om morgenen — de flyttes gjennom sesongen.
Er hyttematen verdt prisen?
Ja, men bare hvis du vet hva du kjøper. Alta Badia har i mange år brukt mat som det som skiller dalen fra naboene: flere av restaurantene i landsbyene har hatt Michelin-stjerner, og gjennom vintersesongen samarbeider turistkontoret med kjøkkensjefer som lager retter som serveres oppe i fjellet. Det er et reelt nivå, ikke en brosjyretekst, og en lunsj på en hytte her ligger nærmere en middag på en god restaurant hjemme enn en pølse i bakken.
Prisen følger deretter. En tallerken på en hytte i dette området koster mer enn i Val di Fassa eller Arabba, og vinlisten er stedet der regningen løper. Vil du ha det gode uten påslaget, spør etter dagens rett i stedet for kartet, og legg lunsjen til et setertun framfor en restaurant med utsikt. Maten i seg selv er tyrolsk og ladinsk mer enn italiensk — canederli, gulasj, hjortekjøtt og turtres, friterte deigputer med spinat eller surkål — og hvordan det skiller seg fra kjøkkenet lenger sør står i gjennomgangen av italiensk mat region for region.
Sommeren: platåene er dalens virkelige særtrekk
Mellom Corvara og San Cassiano ligger Pralongià, en slak høyslette rundt 2 100 meter der terrenget faktisk er flatt nok til at du kan gå i timevis uten å klatre. Det er uvanlig i Dolomittene, der de fleste turer er bratte opp og bratte ned, og det gjør Alta Badia til det stedet i fjellkjeden som fungerer best for folk som ikke er i fjellform. Heisene fra La Villa og San Cassiano tar deg opp på platået, og du kan gå fra hytte til hytte og ta en annen bane ned.
De krevende turene finnes også. Sassongher fra Corvara er en bratt og delvis sikret oppstigning som tar en hel dag, og østover ligger Fanes-Sennes-Braies naturpark med lange dagsmarsjer inn i et av de stilleste områdene i hele fjellkjeden. Lengder, høydemeter og krav til utstyr er samlet i artikkelen om vandring i Dolomittene, og hvordan sesongen og hyttene henger sammen, i sommer i Dolomittene.
Tips. Armentarola-nedfarten fra Lagazuoi ender i San Cassiano, og det siste flate stykket blir du trukket av hester på en line. Om sommeren er den samme dalen en av de fineste sykkelturene i området: du tar taubanen opp fra Passo Falzarego og triller ned til San Cassiano uten å tråkke en meter oppover.
Hvordan står prisene mot en norsk fjelluke?
Heiskortet er det samme som i de elleve andre dalene på kortet. Dagskortet i høysesongen 2025/26 kostet 86 euro, og sekskortet 357 euro. Til sammenligning lå dagskortet i Trysil og Hemsedal på 732 kroner ordinært og 808 kroner i vinterferien samme sesong. Med kronekursen de siste årene er det altså ikke heiskortet som gjør Italia billigere.
Det som er billigere, er alt du kjøper mens du står stille: lunsj i bakken, vin til middag, en øl etter siste heis. Det som er dyrere, er overnattingen, særlig i Corvara og San Cassiano i romjulen og i februar. Regnestykket for hele bildet står i sammenligningen av prisnivå i Italia. Vurderer du Alta Badia mot de andre italienske alternativene, er områdene satt opp mot hverandre i skiferie i Italia.
Fire flyplasser, og ingen av dem i nærheten
Nærmeste flyplasser er Verona, Venezia, Innsbruck og München, og ingen av dem ligger i nærheten. Med tog kommer du til Brunico eller Bressanone i Pustertal-dalen og tar buss opp Val Badia det siste stykket; reisen fra Verona tar fem til seks timer med bytter. Bussene i Sør-Tirol går etter fast rutetabell hele året, også søndager, og de tar ski.
Kjører du selv, går veien opp fra Brunico i nord eller over Campolongo fra Arabba i sør. Fra 15. november til 15. april gjelder påbudet om vinterdekk eller kjettinger i bilen på stats- og provinsveier i Bolzano-provinsen, og kontrollene er reelle. Datoene varierer fra vei til vei og fra provins til provins, så sjekk den strekningen du faktisk skal kjøre. Hva du bør se etter i leiekontrakten, står i artikkelen om leiebil i Italia.
Når er dalen på sitt beste?
Om vinteren er slutten av januar og begynnelsen av mars de to gode vinduene: snøen er på plass, prisene har falt fra julenivå, og løypene er tomme på formiddagen. Nesten hele løypenettet har snøproduksjon, så snøsikkerheten er bedre enn høyden skulle tilsi — men i april taper sørvendte bakker i sol, og da er Colfosco og de høyeste heisene det som fortsatt holder.
Om sommeren er slutten av juni og første halvdel av september de samme to vinduene som ellers i fjellet. Juli og august fungerer også her, fordi platåene tåler folk bedre enn en smal sti gjør, men da bør du bestille hyttelunsj og ikke bare møte opp. Mellomsesongene er derimot døde: i mai og fra midten av oktober stenger baner, hoteller og restauranter samtidig, og du finner et sted som er lukket. Vil du sammenligne med naboen på andre siden av Sella, står den beskrevet i artikkelen om Val Gardena og Ortisei; den ladinske dalen sør for Pordoi er beskrevet i Val di Fassa.