Belluno og Cadore er den venetianske halvdelen av Dolomittene: provinsen Belluno strekker seg fra byen med samme navn nede i Piave-dalen og opp til Cortina, Tre Cime og Marmolada. Her snakker skiltene italiensk, ikke tysk, og prisene er lavere enn i Sør-Tirol. Cadore er fjellbygdene øverst i Piave-dalen, med Pieve di Cadore — byen der Tizian ble født — som gammelt midtpunkt.
Mange nordmenn har vært her uten å vite det. Cortina d'Ampezzo ligger i provinsen Belluno, det samme gjør sørsiden av Tre Cime, Passo Falzarego og Arabba. Det som skiller området fra Sør-Tirol, er at det var venetiansk i nesten fire hundre år og ikke østerriksk, med unntak av enkelte daler som Ampezzo og Livinallongo, som først ble italienske etter første verdenskrig. Du merker det på maten, på kirkene og på at du sjelden hører tysk.
Belluno: byen nederst i dalen
Belluno ligger på en høyde over elva Piave, med fjellene rett bak takene. Sentrum er lite og venetiansk: Piazza del Duomo med katedralen og rådhuspalasset, Palazzo dei Rettori der Venezias guvernører bodde, og Piazza dei Martiri, den lange plassen der byen går tur om kvelden. Det tar et par timer å se, og det er ingen store museer som krever en egen dag.
Byens verdi er beliggenheten. Rett nord ligger Dolomiti Bellunesi, nasjonalparken som dekker de ville og lite besøkte fjellene mellom Piave og Cordevole. Der finnes ingen taubaner opp til utsiktsterrasser og få veier inn, og stiene er brattere og mindre merket enn i Val Gardena. Det er fjellet for den som vil gå alene. Alta Via 1, den klassiske traversen fra Lago di Braies, ender i dalen over Belluno etter 120 kilometer og åtte til elleve dager, og de siste etappene går gjennom nettopp denne parken. Hyttene langs ruten fylles tidlig, og Alta Via 1 er ikke en tur man går på impuls.
Belluno er også den mest praktiske byen i området for den som reiser med tog. Den har stasjon med tog til Venezia, som regel med bytte underveis, og togene videre oppover dalen går til Calalzo, endestasjonen for Cadore og Cortina.
Pieve di Cadore og Tizian
Tiziano Vecellio ble født i Pieve di Cadore rundt 1488–1490 og døde i Venezia i 1576. Han forlot fjellet som barn, men landskapet herfra dukker opp i bakgrunnen på bildene hans hele livet, med blå tinder bak de hellige figurene. Casa natale di Tiziano, huset familien bodde i, står ved hovedtorget og er drevet av Magnifica Comunità di Cadore, den gamle sammenslutningen av bygdene i dalen. Huset gjenåpnet 23. januar 2026 etter halvannet års restaurering.
Høsten 2026 er det ekstra grunn til å stoppe. I anledning av at det er 450 år siden Tizian døde, viser Palazzo della Magnifica Comunità utstillingen «Tiziano e il Paesaggio» fra 18. juli til 18. oktober 2026, med tre malerier av ham — lånt fra Musei Capitolini i Roma, Accademia Carrara i Bergamo og Gallerie dell'Accademia i Venezia — og rundt tretti grafiske arbeider. Billettluken for utstillingen, fødehuset og det cadorinske arkeologimuseet MARC er felles og ligger i første etasje i palasset på Piazza Tiziano.
Tre malerier er ikke mye, og ingen reiser til Cadore for å se Tizian i stort format. Det gjør du i Venezia, der Tizians hovedverk fortsatt henger i kirkene de ble malt for. Men å stå i fødebyen og se fjellene som går igjen i bakgrunnene, gir bildene i Venezia en annen tyngde.
Visste du? Cadore er også sentrum for italiensk brilleproduksjon. Dalen har levd av briller siden 1800-tallet, og provinsen Belluno er fortsatt tyngdepunktet for bransjen. Pieve di Cadore har et eget museum for brillens historie.
Cortina, Auronzo og de østlige fjellene
Øverst i provinsen ligger de stedene de fleste faktisk reiser til. Cortina d'Ampezzo er provinsens dyreste og mest kjente sted, arrangør av vinter-OL i 1956 og medarrangør av lekene i 2026. Nordøst for Cortina ligger Auronzo di Cadore og Misurina, og derfra går bomveien opp til Rifugio Auronzo, startpunktet for rundturen rundt Tre Cime. Vest for Cortina fører veien over Passo Falzarego mot Arabba og Val Badia.
Å bo i Cadore i stedet for i Cortina er det klassiske sparegrepet. Bygdene nedover dalen — San Vito, Borca, Vodo, Pieve, Calalzo — har hoteller og leiligheter til en brøkdel av prisen, og buss inn til Cortina. Du ofrer gangavstanden til heisene og restaurantene, og du får mer bilkjøring. For en uke med fotturer er det ofte et godt bytte.
Lenger sørvest i provinsen ligger Marmolada og Arabba, som hører til dalene rundt Sella og har sin egen logikk. Du drar til Marmolada for breen og taubanen til over 3 200 meter, og til Arabba for de bratte skiløypene og passene.
Hvorfor er Belluno-provinsen billigere enn Sør-Tirol?
Fordi den har mindre av det Sør-Tirol har bygget opp. Hotellstanden i de sørtirolske dalene er tett, moderne og priset deretter, mens Belluno-sidens bygder har flere eldre familiehoteller, færre spa-anlegg og mindre utbygde heissystemer utenfor Cortina og Arabba. For en skiferie er det en ulempe. For en sommerferie med fotturer er det mest en fordel.
Maten er også annerledes. Her møter du casunziei, halvmåneformet pasta fylt med rødbete og servert med smør og valmuefrø, polenta med ost og sopp, og schiz, en fersk ost som stekes i panne. Hyttene serverer det samme, og en lunsj på en rifugio i Belluno-fjellene koster ofte mindre enn i Val Gardena. Vil du sove der oppe, må plassen på fjellhytta bestilles på forhånd, og mange tar fortsatt helst kontanter.
Vajont: stedet som minner om 1963
Nede i Piave-dalen nord for Belluno ligger Longarone, og over den demningen i Vajont-dalen. Om kvelden 9. oktober 1963 raste en fjellside ned i magasinet bak demningen, og flodbølgen som gikk over demningskronen, utslettet Longarone og flere landsbyer rundt. Nesten to tusen mennesker omkom. Selve demningen sto, og står fortsatt, som et monument over en katastrofe som skyldtes at advarslene om fjellsiden ble oversett.
Stedet er åpent for besøk med guide, og Longarone har et minnested og et museum. Det er ikke et utflyktsmål på linje med Cortina og Tizians fødehus, men det er en del av provinsens historie som mange lokale forventer at besøkende kjenner. Ta det med hvis du kjører forbi.
Når er Belluno-fjellene best?
Fra slutten av juni til midten av september, som ellers i Dolomittene. Da er hyttene åpne, stiene snøfrie og bussene opp dalene går oftere. Nasjonalparken sør for de store tindene er lavere og varmere enn Sella og Tre Cime, og den har mer skog, så juli kan være lummer i dalbunnen og tordenvær er vanlig på ettermiddagen. Start tidlig, og vær nede før de første bygene kommer.
Dolomittene ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2009 som ni atskilte områder, og flere av dem ligger helt eller delvis i provinsen Belluno. Det gjør lite for hverdagen på stiene, men det forklarer skiltene ved parkeringsplassene og hvorfor nye anlegg er vanskelige å få godkjent. Hvordan fjellkjeden passer inn blant landets øvrige oppføringer, er ett av mange spørsmål i Italias verdensarv.
Om vinteren skifter tyngdepunktet til Cortina og Arabba, der heisnettet er. Resten av provinsen har mindre bakker for familier og gode langrennsløyper i dalene rundt Cadore, men ikke den store skiferien. September og begynnelsen av oktober er den stille favoritten: lerkene blir gule, hotellprisene faller, og veiene over passene er tomme på hverdager.
Hvordan kommer du deg til Belluno og Cadore?
Nærmeste flyplass er Treviso, og deretter Venezia Marco Polo. Treviso sparer deg for en del kjøring nordover, og flyplassene ved Venezia har leiebil og busser til fjellet. Med bil går motorveien A27 fra Mestre til rett forbi Belluno, og derfra fortsetter riksveien opp Piave-dalen mot Cadore og Cortina.
Med tog går du av i Belluno eller fortsetter til Calalzo Pieve Cadore Cortina, som stasjonen heter. Cortina har ingen jernbane, så det siste stykket er buss. Togene er regionaltog med få avganger, og de fleste reisende bytter underveis. Billetten kjøper du som for alle regionaltog i Italia, uten plassreservasjon, og den kan kjøpes samme dag.
Advarsel. Om vinteren gjelder påbud om vinterdekk eller kjetting på fjellveiene, og kontrollene er reelle. De store passveiene holdes i hovedsak åpne om vinteren, men de kan stenges ved kraftig snøfall og skredfare, ofte på kort varsel.
Hvem bør velge Belluno-siden?
Den som vil ha Dolomittene uten det tyskspråklige, og uten Sør-Tirols prisnivå. Belluno og Cadore passer for fotturister, for dem som vil kombinere fjell med Tizian og venetiansk byliv, og for dem som reiser med tog fra Venezia. De passer dårligere for skiferier med stort heisnett utenfor Cortina og Arabba, og for dem som vil ha taubanen opp til utsikten rett utenfor hotelldøra.
Tips. Kjører du opp fra Venezia en sommerdag, stopp i Pieve di Cadore til lunsj og ta Tizians fødehus på veien. Du kommer til Cortina på ettermiddagen, når dagsturistene kjører hjem.