Trento er hovedstaden i Trentino, ligger på 194 meter ved Adige og har rundt 120 000 innbyggere. Byen er italiensk i språk, mat og kaffevaner — og det er hele poenget med å ta den med: tretti minutter nordover med tog ligger Bolzano, der flertallet snakker tysk. Få steder i Europa kan du krysse en så tydelig kulturgrense på så kort tid.
De to provinsene Trento og Bolzano utgjør sammen regionen Trentino-Alto Adige, og begge styrer seg selv i praksis. Forskjellen er språket. Trentino var en del av Habsburg-riket like lenge som Sør-Tirol, men befolkningen har alltid vært italiensktalende, og byen ble derfor aldri gjenstand for den samme striden etter 1919. Her finner du arkadegater, freskomalte fasader og en katedral fra 1200-tallet — men ingen knödel-skilt og ingen tospråklige veiskilt.
Konsilet som formet kirken i fire hundre år
Trento er kjent i historiebøkene for én ting: konsilet som ble holdt her fra 1545 til 1563. Det var den katolske kirkens svar på reformasjonen, og det gikk over atten år og tjuefem sesjoner fordelt på tre perioder. Møtene ble holdt i katedralen og i kirken Santa Maria Maggiore noen kvartaler unna, og begge bygningene står slik de sto.
Grunnen til at det ble Trento, var geografi og politikk. Paven ville ha et konsil i Italia, keiseren ville ha det i sitt eget rike, og Trento var begge deler samtidig: en fyrstebispeby innenfor Det tysk-romerske riket, befolket av italienere, med alpepass til begge sider. Vedtakene som ble fattet her — om messen, om prestenes utdanning, om helgener og bilder — bestemte hvordan katolske kirker så ut og hvordan de fungerte helt fram til 1960-tallet. Den store sammenhengen ligger i Italias historie i korte trekk.
Buonconsiglio og freskene om årets måneder
Castello del Buonconsiglio er byens største bygning og var residens for fyrstebiskopene i over fire hundre år. Anlegget er egentlig tre borger bygget sammen over flere århundrer, med en gotisk kjerne, en renessansefløy med loggia og en hage i midten.
Det du skal se, ligger i Torre Aquila, Ørnetårnet, i den ene enden. Der går det en freskosyklus rundt hele rommet som viser årets måneder, malt rundt år 1400: adelen på jakt og på snøballkrig, bøndene som sår, slår og høster, alt i samme bilde og i samme skala. Det er en av de viktigste ikke-religiøse billedsyklusene fra middelalderen i Europa, og den er verdslig på en måte som er sjelden fra denne tiden — du ser hvordan folk kledde seg, arbeidet og lekte. Mars mangler; panelet gikk tapt da det ble bygget en trapp gjennom veggen.
Visste du? I vollgraven på sørsiden av borgen ble Cesare Battisti henrettet i juli 1916. Han var trentiner, valgt inn i det østerrikske parlamentet, og gikk over til den italienske hæren da krigen kom. Da han ble tatt til fange, ble han dømt som landssviker og hengt her. Graven hans ligger oppe på Doss Trento på den andre siden av elva, i et rundt mausoleum du ser fra hele byen.
Er MUSE verdt en formiddag?
Ja, og særlig med barn. MUSE — Museo delle Scienze — åpnet i 2013 i den nye bydelen Le Albere, tegnet av Renzo Piano på tomten etter en gammel dekkfabrikk. Bygningen er i seg selv verdt turen: taklinjene stiger og faller som fjellprofilene rundt byen, og hele huset er bygget rundt et åpent rom du ser gjennom fra kjeller til tak.
Utstillingen går ovenfra og ned, fra breene på toppetasjen til et tropisk drivhus i bakkant. Den handler om alpin natur, geologi, klima og evolusjon, den er praktisk anlagt med ting du gjør i stedet for leser, og teksten finnes på engelsk. Regn med to til tre timer. De øvrige store samlingene i landet er sortert i de beste museene i Italia.
Piazza Duomo og den romerske byen under gaten
Hovedtorget er lite og tett, og det fungerer. Katedralen San Vigilio står på den ene siden med en rosevindusfasade og to trapper murt inn i selve veggen som fører opp til klokketårnet. Foran den står Neptun-fontenen fra 1700-tallet, og på nordsiden ligger Case Cazuffi-Rella, to hus med hele fasaden dekket av fresker fra 1500-tallet.
Under torget Piazza Cesare Battisti et par kvartaler unna ligger SASS, det underjordiske arkeologiske rommet. Der er en hel bygate fra det romerske Tridentum gravd fram og gjort tilgjengelig under bakken: gatestein, mosaikkgulv, avløp og grunnmurer. Det tar en halvtime, det er billig, og det er den eneste måten å forstå at byen er to tusen år gammel — resten av romerbyen ligger fortsatt under husene.
Vinen, og en replikk fra Don Giovanni
Trentino produserer to ting du bør legge merke til. Den ene er Trentodoc, musserende vin laget på klassisk metode med andregangsgjæring på flaske, fra chardonnay og pinot noir dyrket høyt i dalsidene. Betegnelsen ble opprettet i 1993 og var den første italienske som ble laget spesielt for denne vintypen — kvaliteten er høy, og prisen ligger under det tilsvarende fra Frankrike.
Den andre er de røde. Teroldego kommer fra en flat slette nord for byen og gir en mørk, fast vin som er regionens egen. Marzemino er lettere og søtere i stilen, og har en plass i musikkhistorien: i siste akt av Don Giovanni ber tittelfiguren om nettopp «det utmerkede Marzemino» til middagen sin. Hvordan de italienske betegnelsene DOC og DOCG henger sammen, forklarer italiensk vin forklart.
Maten er alpin uten å være tyrolsk: strangolapreti, spinatboller i smør, carne salada, saltmodnet oksekjøtt skåret tynt, polenta til alt, og osten Vezzena fra høylandet i sør. Hvordan de nordlige kjøkkenene skiller seg fra hverandre, viser italiensk mat region for region.
Hva rekker du på en dag?
Borgen om formiddagen, lunsj i gamlebyen, katedralen og SASS etterpå, og kabelbanen opp til Sardagna på ettermiddagen. Banen går fra elvebredden like ved stasjonen, tar noen få minutter opp til rundt 550 meter, og koster en vanlig bussbillett. Oppe ligger en landsby med utsikt rett ned på hele byen og Adige-dalen — det er den billigste utsikten i Nord-Italia.
Har du barn, bytter du katedralen med MUSE og bruker resten av ettermiddagen i parken rundt. Har du to dager, tar du Doss Trento og mausoleet, og en tur nordover til vinbyene på Rotaliana-sletta. Mer enn to dager har byen ikke i seg, og det er greit — Trento er en god stopp, ikke et mål i seg selv.
En universitetsby, ikke en feriedestinasjon
Trento har rundt seksten tusen studenter, og det merkes på kveldene. Barene rundt Piazza Duomo og i gatene nordover fylles av folk som bor her, ikke av folk som er på gjennomreise, og prisene følger deretter: en aperitivo koster det den skal, og du finner middag til under det halve av hva samme rett koster i en fjellandsby en time unna.
Overnattingen er billigere enn i Bolzano og langt billigere enn i dalene. Det er den praktiske grunnen til at mange legger inn- og utreisenatten her framfor oppe i fjellet, og det er også grunnen til at byen fungerer som regnværsdag: har du en uke i Dolomittene og to dager med lavt skydekke, er en togtur ned til Trento en bedre bruk av tiden enn å sitte på hotellet.
Innvendingen er at byen er liten. Gamlebyen er noen få kvartaler, det store museet ligger utenfor sentrum, og dalen rundt er delvis industriell — Trento er ikke vakker slik Verona er vakker. Kommer du hit og forventer en kunstby, blir du skuffet. Kommer du hit for én god dag mellom fjell og fjell, får du mer enn du regnet med.
Byen som base for fjellet
Dette er den beste grunnen til å legge en natt her. Fra Trento går det buss opp til Val di Fassa gjennom Val di Fiemme, og vestover mot Madonna di Campiglio i Val Rendena. En lokalbane går nordvestover til Val di Sole. Nordenden av Gardasjøen ligger tre kvarter unna med buss, beskrevet i Riva del Garda.
Det gjør Trento til et fornuftig ankomstpunkt for en fjellferie uten leiebil. Du kommer hit med tog, sover én natt i en by med restauranter og butikker, og tar bussen opp i dalen dagen etter uthvilt. Motsatt vei fungerer det like godt på hjemreisen. Hvordan billettene og togtypene fungerer, tar tog i Italia.
Når bør du komme?
Byen ligger lavt og har varme somre — juli og august kan bli trykkende i dalbunnen, og da er det bedre å bo høyere og ta toget ned. Mai, juni og september er de behagelige månedene, med grønne fjellsider og temperaturer du orker å gå i.
Desember er det andre gode vinduet. Julemarkedet i Trento er blant de eldste og mest etablerte i Italia, det ligger på to torg midt i sentrum, og byen er full av folk fra hele Nord-Italia i helgene. Hvordan den italienske julen ellers ser ut, står i artikkelen om jul i Italia. Vil du sammenligne den tyskspråklige naboen tretti minutter nordover, står den beskrevet i Sør-Tirol og Bolzano, og byen en time sørover i Verona.