Kom til Sirmione før klokka elleve. Etter det er den ene gaten inn til halvøya full, køen over vindebroen står, og stedet som er verdt turen blir et sted du vil vekk fra. Kommer du tidlig, eller etter fem på ettermiddagen, har du en av de merkeligste og finest plasserte småbyene i Nord-Italia nesten for deg selv.
Sirmione ligger på en smal tunge som stikker rundt fire kilometer rett nordover ut i sørenden av Gardasjøen. Ytterst på tungen ligger den gamle bykjernen, avskåret fra resten av landet av en borg med vollgrav, og bak den igjen en olivenkledd høyde med ruinene av en romersk villa. Halvøya hører til Lombardia og provinsen Brescia — ikke Veneto, selv om østbredden av sjøen bare noen kilometer unna er Veneto.
Avstandene er små, men de er lengre enn kartet får deg til å tro. Fra parkeringsplassene nede ved festlandet og ut til ruinene ytterst er det en snau halvtimes gange gjennom hele bykjernen, og det er stigning på siste stykke. Det går en veitog-shuttle på strekningen om sommeren, men den står i den samme trengselen som alle andre. Regn med tre til fire timer på halvøya hvis du skal se både borgen, ruinene og bade.
Borgen som er porten inn
Castello Scaligero ble reist på slutten av 1200-tallet av Scaliger-familien, som styrte Verona og store deler av området rundt sjøen. Den er en av svært få borger i Europa der vollgraven fortsatt er full av vann fra en innsjø, og den har en egen inngjerdet havn, en darsena, der galeiene kunne ligge beskyttet innenfor murene.
Du går over vindebroen for å komme inn i den gamle bykjernen, og det er selve inngangen som gjør inntrykk — det finnes ingen annen vei inn. Vil du opp i tårnet, koster det billett, og trappene er trange og bratte. Utsikten er fin, men den er ikke halvøyas beste: den får du gratis lenger ute. Hvordan borgen står i forhold til andre italienske festningsanlegg, har vi sett på i oversikten over slott og borger i Italia.
Grotte di Catullo — verken grotter eller sikkert Catullus
Ytterst på halvøya, ti minutters gange gjennom den gamle byen, ligger restene av en enorm romersk villa fra tiden rundt Kristi fødsel. Anlegget dekker nesten to hektar og er det største av sitt slag i Nord-Italia, med hvelvinger, terrasser og understøttelser som fortsatt står flere etasjer høye ut mot vannet.
Navnet er misvisende på to måter. Det er ingen grotter: da besøkende på 1400-tallet kom hit, var de sammenraste hvelvene overgrodd og lignet huler. Og koblingen til dikteren Catullus er tradisjon, ikke dokumentasjon. Catullus skrev riktignok et kjent dikt om Sirmio som «øyenes øye», og familien hans hadde eiendom i området, men ingenting knytter ham til akkurat disse murene. Villaen er trolig bygget etter hans død.
Billetten kostet 10 euro (2026), barn og unge under 18 år går gratis, og det er gratis inngang for alle første søndag i måneden. En kombinasjonsbillett som også dekker borgen i Sirmione og den romerske villaen i Desenzano kostet 18 euro og gjaldt i sju dager. På området står rundt halvannet tusen oliventrær, og et lite museum viser mosaikkene og freskofragmentene som er funnet. Vil du ha bakgrunnen for hva du ser på, står den i gjennomgangen av Romerriket forklart for reisende.
De varme kildene under vannet
Sirmione har en svovelholdig varmtvannskilde som ikke ligger på land, men i sjøbunnen et par hundre meter utenfor halvøya. Vannet kommer opp rundt sytti grader varmt og pumpes inn til badeanleggene på land. Det er derfor stedet har vært et kursted i over hundre år, og det er derfor det lukter svakt av svovel enkelte steder langs stranden.
Det åpne termalbadet ved bykjernen har utendørs bassenger som ligger rett ut mot sjøen. I 2026 kostet et opphold på fem timer 44 euro på hverdager og 56 euro fredag til søndag og på helligdager, mens en hel dag kostet 86 euro. Det er ikke et familiebad med sklier, men et vellværeanlegg, og prisen er deretter. Andre steder i landet med samme slags vann, og hvilke av dem som er gratis, har vi samlet i artikkelen om termalbad og varme kilder i Italia.
Hvor kan du faktisk bade?
Den beste badeplassen ligger ytterst, på flatberget under ruinene, der kalksteinen skrår slakt ut i vannet. Bunnen er glatt og grunn langt ut, og på ettermiddagen ligger folk utover berget i stedet for på sand. Ta med badesko: steinen er glatt, og det er ikke sand noe sted her.
Lenger inne på vestsiden ligger en tilrettelagt strandstripe med solsenger, kiosk og utleie av kajakk. Den er rullestein, og den fylles opp fra formiddagen av. Det er også badeplasser på østsiden av tungen, nærmere der bilene står, og de er som regel roligere. Ingen av dem er sandstrand — det finnes ikke på denne halvøya, og det er den vanligste skuffelsen hos folk som kommer med barn og bøtte.
Bilen, ZTL-en og parkeringen
Den gamle bykjernen er stengt for biler døgnet rundt, hele året. Kameraer registrerer skiltnummeret ved innkjøringen, og en tur inn uten tillatelse ender med en bot i posten et halvt år senere, med gebyr fra leiebilfirmaet på toppen — hele mekanikken står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir.
Du parkerer altså utenfor. Anleggene nærmest borgen kostet 2,20 euro timen med et makstak på 16,50 euro for døgnet i 2026, mens plassene litt lenger nede på halvøya lå på 1,80 euro timen og 11,90 euro for døgnet. De gratis plassene langs promenaden er få og tatt tidlig om morgenen. Kommer du i juli, regn med å bruke tjue minutter på å finne plass, og legg det inn i planen.
Tips. Kommer du med tog, gå av på Desenzano del Garda–Sirmione og ta bussen de siste kilometrene. Da slipper du parkeringen helt, og du kommer inn i sentrum uten å ha kjørt en meter i ZTL-en. Om sommeren går det også rutebåt inn til Sirmione fra Desenzano og Peschiera, og den ankomsten er atskillig hyggeligere enn parkeringsplassen.
Når på dagen bør du komme?
Før elleve eller etter fem. Sirmione er den mest besøkte enkeltdestinasjonen ved Gardasjøen, og mellom elleve og fire er hovedgaten inne i bykjernen så tett at du går i kø. Om morgenen er butikkene i ferd med å åpne, gatene er tomme, og lyset står på borgen fra øst.
Ettermiddagen har en annen fordel: bussene og dagsturbåtene drar mellom fire og fem, og en time senere er stedet et helt annet. Overnatter du, kan du gå ut til ruinene i solnedgangen, når området er stengt, men promenaden rundt det ikke er. Det er den beste halvtimen på halvøya.
Er det verdt å overnatte i Sirmione?
Det er det, hvis du prioriterer kvelden og morgenen. Å bo innenfor eller like utenfor borgen gir deg de to timene på døgnet da halvøya er verdt det den er berømt for, og det er den eneste måten å oppleve stedet uten trengsel. Prisene er høyere enn i nabolandsbyene, og hotellene innenfor murene kan ikke kjøres til uten en tillatelse de må melde inn for deg — spør om det når du booker, og send dem skiltnummeret samme dag du henter bilen.
Nei, hvis du er her med barn som skal bade og til fornøyelsespark. Da bor du bedre i Lazise, Peschiera eller Bardolino, som ligger nærmere strendene og parkene ved sjøen, og tar Sirmione som en formiddagstur. Hvor de ulike delene av sjøen passer for hvem, står i guiden til Gardasjøen.
Spising, priser og det du bør styre unna
Hovedgaten fra borgen og innover er tett besatt med iskrembutikker, suvenirer og restauranter med bildemeny utenfor. Det er den klassiske oppstillingen for et sted som lever av folk som er der i tre timer og aldri kommer tilbake. Gå to gater til siden, eller ut mot vannet på østsiden, så finner du sted der prisene er normale — kjennetegnene har vi gått gjennom i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
To ting til før du drar. Kirken San Pietro in Mavino oppe på høyden er den eldste bygningen på halvøya, med fresker fra middelalderen, og den er nesten alltid tom. Og Sirmione var i noen år hjemmet til sangerinnen Maria Callas, som hadde villa her på 1950-tallet — det er en av grunnene til at stedet dukker opp i italienske sammenhenger langt utenfor turismen. Sesongen er verdt et siste ord: fra november til mars er mye stengt, og da er halvøya rolig på en helt annen og mindre hyggelig måte, slik vi har beskrevet under beste reisetid til Italia.
