Porta Nuova er Milanos nye sentrum av høyhus, glass og hager, bygget på gamle jernbanetomter rundt stasjonen Porta Garibaldi. Isola er det gamle arbeiderkvarteret rett bak, som i dag har byens mest avslappede barer og spisesteder. De to ligger vegg i vegg, tjue minutters gange nord for Duomo, og sammen viser de et Milano som ikke finnes i resten av Italia.
De fleste reisende kommer hit av én grunn: for å se Bosco Verticale, de to boligtårnene med trær på balkongene. Det tar ti minutter. Det som gjør området verdt en halv dag, er resten: en stor park på det gamle jernbaneterrenget, en hevet plass med fontener, en bilfri gate full av butikker, og så Isola på den andre siden av skinnene, der byens egne går ut om kvelden. Denne siden forklarer hva som er hva, hvordan du går rundt, og hvorfor det kan være et godt sted å bo.
Ikke den Porta Nuova du tror
Navnet skaper forvirring. I Torino og Verona er Porta Nuova hovedstasjonen, og mange som leser om «Porta Nuova» i en Milano-guide, leter etter et tog. I Milano er Porta Nuova et byområde. Stasjonen i området heter Porta Garibaldi, og den er Milanos nest viktigste etter Centrale, med høyhastighetstog, regiontog og S-tog.
Navnet selv er gammelt. Porta Nuova var en av byportene i middelaldermuren, og to buer fra den står fortsatt i Via Manzoni, nær Piazza Cavour. Lenger nord ble det reist en ny tollport i nyklassisistisk stil på 1800-tallet. Det nye byområdet har altså lånt navnet fra en port det ikke ligger ved, og det er ingen grunn til å lete etter den porten for å finne høyhusene.
Hva er Bosco Verticale?
Bosco Verticale, «den loddrette skogen», er to boligtårn på 110 og 76 meter, tegnet av Boeri Studio og bygget i årene 2007–2014. Ifølge arkitektkontoret har de til sammen 800 trær, 4 500 busker og 20 000 planter av rundt hundre arter. Balkongene stikker tre meter ut og er forskjøvet i forhold til hverandre, slik at trærne har plass til å vokse. Planteartene er valgt etter hvilken vei fasaden vender.
Du kommer ikke inn; det er private leiligheter. Men tårnene er et syn fra gaten, og de ser forskjellige ut etter årstiden, fordi en del av trærne feller løvet. Det beste stedet å se dem fra er parken i nord, der du får begge tårnene i ett bilde med gress foran. Om våren og høsten kan du se klatrere i sikringsline som beskjærer trærne fra utsiden av fasaden, og det er verdt å stoppe for.
Visste du? Arkitektkontoret regner at vegetasjonen tilsvarer rundt fem hektar skog på flat mark, konsentrert på en grunnflate på rundt tusen kvadratmeter.
Piazza Gae Aulenti og høyhusene
Midt i området ligger Piazza Gae Aulenti, en rund, hevet plass omgitt av kontortårn i glass. Det høyeste, med den tynne spiret på toppen, er UniCredit-tårnet, og det er blitt et av byens nye kjennemerker. Plassen har grunne fontener som barn løper i om sommeren, benker i skyggen og butikker i sokkelen. Den er gratis, åpen døgnet rundt og et bra sted å sitte med en kaffe.
Fra plassen går Corso Como sørover mot Porta Garibaldi-porten, en bilfri gate med barer og butikker. Om kvelden er den full av folk på vei til utestedene, og prisene ligger over snittet. Den andre veien, nordover, fører en gangbro over veiene til parken og til Isola. Området er bygget for fotgjengere på flere plan, og det er lett å bli forvirret om hvilket nivå du står på. Følg skiltene mot «Isola» eller «BAM».
Biblioteca degli Alberi: parken mellom tårnene
Mellom Bosco Verticale, Piazza Gae Aulenti og bygningene lenger øst ligger BAM, Biblioteca degli Alberi, «trærnes bibliotek». Parken eies av Milano kommune og er tegnet av det nederlandske kontoret Inside Outside ved Petra Blaisse. Stier deler gresset i felt, og trærne står i grupper etter art, som bøker på en hylle. Det er ingen blomsterbed-park, men en åpen plen med skygge, og den brukes av alle — kontorfolk i lunsjen, familier i helgene.
Om sommeren arrangeres det gratis konserter, yogaøkter og kurs i parken. Programmet endres fra år til år og står på parkens egen side. For familier er BAM det enkleste friområdet i sentrum, og en kombinasjon av park, fontenene på plassen og en gelato fungerer bedre for barn enn de fleste museer i byen. Reiser du med barn i Milano, er det parkene som redder dagene i juli, og denne ligger midt mellom metrostasjonene.
Isola: kvarteret bak skinnene
Isola betyr «øya». Kvarteret fikk navnet fordi jernbanen skar det av fra resten av byen, og i lang tid var det et arbeider- og håndverkerstrøk med lave leiegårder, verksteder og små barer. Det er fortsatt lavere, eldre og mer uryddig enn Porta Nuova, men de siste tjue årene har det blitt et av de mest ettertraktede stedene å bo i Milano.
Det du kommer for, er gatelivet. Via Borsieri, Via Thaon di Revel og gatene rundt har vinbarer, små trattoriaer og kafeer der lokale møtes etter jobb. Aperitivoen her er mindre oppstilt enn ved kanalene, og en drink med noe å spise ved siden av er normalen. Aperitivo i Milano handler om å bestille en drink og få snacks til, og i Isola er det nettopp slik det foregår. Spisestedene i Milano er jevnt over rimeligere her enn i Brera, og kvaliteten er ikke dårligere.
Isola har også gatekunst på murene langs skinnene og noen små gallerier. Det er ikke et museumskvarter, men det lønner seg å gå med åpne øyne. Kvarteret er tryggest og hyggeligst fra ettermiddagen til sent på kvelden, når gatene er fulle.
Er Isola et godt sted å bo?
Ja, hvis du vil ha et Milano som ligner et vanlig byliv, og ikke bor i byen for å gå i butikker ved Duomo. Du har metro rett utenfor, Porta Garibaldi-stasjonen med tog i flere retninger, også Malpensa-toget, og restauranter i alle prisklasser i gangavstand. Overnattingen ligger lavere i pris enn i Brera og rundt katedralen.
Innvendingen er at Isola har lite overnatting i de dyreste klassene, og at en del gater er støyende til sent på fredag og lørdag. Porta Nuova selv har først og fremst store forretningshoteller. Bydelene i Milano passer ulike reisende, og for et par som vil ha kveldsliv uten turisttrengsel, er Isola blant de beste valgene.
Passer deg som…
- vil ha barer og spisesteder der byens egne går
- skal videre med tog fra Porta Garibaldi
- liker moderne arkitektur og parker
- reiser med barn og trenger friområder
Passer dårlig hvis…
- vil gå til Duomo på fem minutter
- vil ha historiske gater rundt deg
- sover lett i helgene
Slik kommer du dit og rundt
Metrostasjonen Garibaldi FS betjenes av den grønne M2 og den lilla M5, og M5 har også en egen stasjon i Isola. M5 går videre til San Siro, så området er et praktisk utgangspunkt for en fotballkamp på San Siro. Fra Duomo tar du M3 til Repubblica og går, eller går hele veien gjennom Brera på rundt tjue minutter. En enkeltbillett koster 2,20 euro og gjelder i 90 minutter (2026).
Mellom Porta Garibaldi og Milano Centrale er det to stopp med M2, og en del av høyhastighetstogene stopper begge steder. Kommer du med tog og skal bo i området, lønner det seg å sjekke om toget ditt stopper på Garibaldi. Da slipper du stasjonsområdet rundt Centrale, som er mindre hyggelig om kvelden.
Når på dagen du bør komme
Kom sent på ettermiddagen. Da står lyset lavt på glassfasadene, parken fylles av folk som har gått fra jobb, og barene i Isola åpner for aperitivo. Om morgenen er Porta Nuova et kontorområde som alle andre, og midt på dagen i juli er den hevede plassen varm og uten mye skygge. En god rute er å begynne i Brera med kunstgalleriet om formiddagen, gå nordover gjennom Corso Garibaldi etter lunsj, og nå Isola når solen går ned. Søndag er rolig i kontorområdet, men parken og kvarteret lever som vanlig.
Handel og design i området
Kvartalene rundt Corso Como og Corso Garibaldi har butikker med klær, interiør og bøker, og flere av dem er selvstendige og ikke kjeder. Rundt plassen ligger store kjedebutikker og en stor bokhandel. Det er ikke her de dyre merkene er — de ligger i motekvartalet ved Montenapoleone — men området gir et bedre bilde av hva milanesere selv kjøper. Mote og design i Italia henger sammen med nettopp denne byen, og i Salone del Mobile-uken i april fylles Porta Nuova med installasjoner og utstillinger.
Gå en runde fra Piazza Gae Aulenti gjennom BAM, forbi Bosco Verticale og inn i Isola, og avslutt med en drink i en av sidegatene. Det tar to timer med pauser, og det er den turen som gjør området forståelig.
