Courmayeur og Mont Blanc

Publisert 3. september 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Courmayeur ligger på 1 224 meter under den italienske siden av Mont Blanc, og det er stedet italienerne selv drar for å kjøre utenfor løypa. Skiområdet er mindre enn navnet antyder, landsbyen er en av de fineste i Alpene, og Skyway-kabelbanen tar deg til 3 466 meter i kabiner som roterer på vei opp. Én ting bør du vite på forhånd: du kan ikke kjøre ned til byen på ski.

Mont Blanc — Monte Bianco — er 4 806 meter høyt og står rett over dalen. Fra italiensk side er fjellet brattere og villere enn fra Chamonix, og det preger hele stedet: dette er en fjellklatrerby som også har alpinbakker, ikke en alpinlandsby med et fjell i bakgrunnen.

Skiområdet: to sider, ingen vei hjem

Anlegget ligger på Checrouit-siden over byen og strekker seg over til Val Vény på baksiden. Kabelbanen opp går fra Dolonne like utenfor sentrum, og du må ta den samme banen ned igjen om ettermiddagen. Det finnes ingen nedfart til byen, og det er en detalj folk oppdager for sent på den første dagen.

Checrouit-siden er solvendt, bred og fin på formiddagen. Val Vény-siden er nordvendt, kaldere, mer skyggefull og holder snøen mye bedre — og den har utsikten rett mot Mont Blanc-massivet. Den vanlige rytmen er sol om formiddagen og skygge etter lunsj, og lokale kjører den motsatt vei i mars når solsiden går i grøten.

Løypene er hovedsakelig røde. Det er ikke et stort område i kilometer, og en god skiløper kjenner det ut på to dager. Det er heller ikke det som er poenget her.

For nybegynnere er stedet et dårlig valg. Nybegynnerterrenget ligger oppe på Checrouit og ikke ved landsbyen, det er begrenset i omfang, og en familie med små barn må ta kabelbanen opp og ned hver dag med utstyr. Skal dere lære å stå på ski, gjør dere det billigere og bedre i en dolomittdal — alternativene er sortert i skiferie med barn i Italia.

Offpist og heliski

Courmayeur har en offpist-tradisjon som er eldre enn moderne frikjøring, og terrenget over og mellom løypene er tilgjengelig på en måte som er uvanlig i Italia. Fra Cresta d'Arp går det lange linjer ned i sidedalene, og de ender ikke ved en heis — du kommer ut på en vei og må ordne skyss tilbake.

Det som virkelig skiller stedet, er at heliski er tillatt i Aostadalen. I Frankrike er det forbudt, og derfor kommer folk fra Chamonix over tunnelen for å fly her. Det er en dyr aktivitet, den krever fører, og den forutsetter at du kan kjøre i variert snø.

Advarsel. Kjøring utenfor preparert løype i Aostadalen er ikke det samme som utenfor tauet i en norsk bakke. Terrenget er bratt, skredutsatt og har brefelt, og redning faktureres. Gå med autorisert fjellfører, ta med skredsøker, spade og søkestang, og les skredvarselet — det utgis daglig for regionen på en femdelt skala. Sjekk også forsikringen: mange norske poliser dekker preparerte løyper, men ikke frikjøring, som gjennomgått i pass, helsetrygdkort og reiseforsikring.

Skyway Monte Bianco

Kabelbanen fra Entrèves like nord for byen går i to trinn opp til Punta Helbronner på 3 466 meter. Den åpnet i 2015, og kabinene roterer 360 grader på vei opp, slik at alle får hele utsikten uten å bytte plass. Øverst er det utsiktsplattform, en botanisk hage i sesong og en utstilling om fjellet.

Den er ikke en skiheis i vanlig forstand. Den brukes av turgåere, av klatrere på vei inn i massivet, og av skiløpere som skal videre. Den går også om sommeren, og for de fleste besøkende er den den enkeltopplevelsen som er verdt reisen uansett årstid. Regn med kaldt vær og tynn luft på toppen — det er over tre tusen meter, og folk undervurderer begge deler. Ta med lue og hansker selv i juli, og gi deg selv noen minutter oppe før du begynner å gå rundt.

Hva er Vallée Blanche?

Vallée Blanche er nedkjøringen fra Aiguille du Midi på fransk side ned til Chamonix, over tjue kilometer gjennom brelandskap. Det er ikke en løype: den går på bre, den har sprekker, og den skal kjøres med fører. Ferdigheten som kreves er ikke i første rekke bratt kjøring, men å kunne kjøre trygt i variert snø hele dagen uten å falle på feil sted.

Fra Courmayeur kommer du dit ved å ta Skyway til Helbronner og gå over til fransk side, eller ved å kjøre gjennom Mont Blanc-tunnelen til Chamonix. Tunnelen er 11,6 kilometer lang, åpnet i 1965, og har bomavgift. Den stenges for lengre vedlikeholdsperioder om høsten, så sjekk status hvis du planlegger en tur som krysser.

Når er sesongen best?

Anlegget går fra begynnelsen av desember til midten av april. Høyden på løypene er ikke ekstrem — hovedvekten ligger mellom 1 200 og 2 700 meter — og de nederste delene på solsiden er avhengige av kunstsnø og kalde netter i mars.

Februar er den sikreste måneden for snø, og den er samtidig den travleste og dyreste. Slutten av januar og begynnelsen av mars er de to periodene jeg ville valgt: kald snø, lange nok dager og lavere priser enn i de italienske og tyske vinterferiene. For frikjøring er februar og mars de beste ukene, fordi det da ligger nok snø i sidedalene til at linjene går helt ned.

Unngå helgene hvis du kan. Courmayeur ligger under to timer fra Torino og under tre fra Milano, og lørdag og søndag i høysesongen fylles anlegget av dagsbesøkende på en helt annen måte enn en dolomittdal gjør. Hvordan snøforholdene i landet ellers styres av høyde og himmelretning, står i snøsikkerhet i italienske skisteder.

Landsbyen

Dette er Courmayeurs sterkeste kort. Via Roma er en brolagt gågate med steinhus, kirke og butikker, og byen har vært et fjellsted siden 1700-tallet — den første fjellførerforeningen i Italia ble stiftet her. Om kvelden er gaten full av folk på passeggiata, og det er et helt annet kveldsliv enn i en anleggslandsby.

I byen ligger også et lite alpinmuseum knyttet til fjellførerforeningen, med utstyr, bilder og navnene på dem som har gått opp fra denne siden. Det tar en halvtime, det er billig, og det er den beste innføringen i hvorfor stedet ser ut som det gjør.

Det koster. Courmayeur er blant de dyreste stedene i Italia på overnatting og restaurant, klientellet er i stor grad velstående milanesere på helgetur, og lørdag ettermiddag i februar merkes det både i bakken og i gatene. Prisbildet for en skiuke står i hva koster en skiferie i Italia.

Passer Courmayeur for deg?

Er Genève raskere enn de italienske flyplassene?

Torino og Milano Malpensa er de nærmeste italienske flyplassene, med to til tre timers kjøring. Genève er ofte den raskeste av alle, med rundt halvannen til to timer gjennom tunnelen — men da krysser du to landegrenser, og du trenger vignett hvis du bruker sveitsisk motorvei.

Det går buss fra Aosta og fra flyplassene i sesongen, og Aosta har jernbanestasjon. Fra 15. november til 15. april må bilen ha vinterdekk eller kjettinger på alpeveiene, også når den er hentet på flyplassen i mars — sjekk i skranken, som gjennomgått i leiebil i Italia. Vi har koblet flyplassene til reisemålene for hele landet.

Courmayeur mot Cervinia og Dolomittene

De tre løser tre ulike oppgaver. Cervinia gir deg høyde, sikker snø og lange, slake løyper — det beste valget hvis du kjører middels godt og vil kjøre mye. Dolomittene gir deg bredde: tolv områder på ett kort og en rundtur som Sellaronda. Courmayeur gir deg bratt terreng, en ekte landsby og et fjell av en annen kaliber, men det minste løypenettet av de tre.

Hele Aostadalen sett under ett, med romerbyen og de andre anleggene, er beskrevet i Aostadalen, og de fem store italienske skiområdene er veid mot hverandre i skiferie i Italia.

Tips. Legg inn én dag uten ski, og bruk den på Skyway i klarvær. Sjekk webkamera på toppstasjonen om morgenen før du kjøper billett — er det skyer over massivet, får du ingenting igjen for turen, og banen går like godt i morgen. Er det klart, ta den første avgangen; skyene bygger seg opp utover formiddagen selv på fine dager.