Tre ting avgjør om det er snø i en italiensk skibakke: hvor høyt den ligger, hvilken vei den vender, og hvor mye kunstsnø anlegget klarer å lage. Alt annet — hvor kjent stedet er, hvor mange kilometer det har, hva bildene på nettsidene viser — er uten betydning for spørsmålet. Under 1 800 meter er desember usikkert, uansett hvor godt stedet er markedsført.
De italienske Alpene ligger på sørsiden av fjellkjeden. De får mindre nedbør enn nordsiden i Østerrike og Tyskland, men langt flere soltimer, og de får nedbøren som snø når det er kaldt nok. Det er den kombinasjonen som forklarer hvorfor to steder på samme høyde kan ha helt ulike forhold i mars.
Høyde: den enkleste regelen
Over 2 000 meter er snøen pålitelig fra jul til begynnelsen av april. Under 1 600 meter er den avhengig av at nettene er kalde nok til å lage og holde på kunstsnø. Mellom de to ligger et belte der det avhenger av året.
Det som gjør Dolomittene sårbare, er nettopp høyden. Dalbunnene der ligger mellom 1 200 og 1 800 meter, og toppene sjelden over 2 500. I mars kan de nederste nedfartene være i dårlig stand utover dagen selv når det er fint på toppen. Aostadalen og Livigno ligger derimot høyere: Cervinia har heiser til 3 480 meter, og hele løypenettet i Livigno ligger over 1 800.
Regelen for reisende blir enkel: jo senere i sesongen du reiser, jo høyere må du velge. Skal du på ski i midten av mars eller etter det, bør du velge et område der du kan kjøre høyt hele dagen.
Himmelretning: hvorfor to løyper er så ulike
Nordvendte hellinger får lite sol og holder på snøen langt lenger enn sørvendte. Det høres selvsagt ut, men effekten er kraftigere i Italia enn i Norge, fordi solen står høyere på himmelen og fordi antall soltimer er langt større.
Praktisk betyr det at Arabba, som ligger sørøst for Sella-massivet, men har nordvendte bakker, holder snøen når solsidene i de andre dolomittdalene har gått i grøten. Det betyr også at Via Lattea vest for Torino, der mange av bakkene vender sørvest, taper mest utover våren. Og det betyr at du kan planlegge dagen etter himmelretning: kjør solsiden om morgenen mens den er hard, og flytt deg til skyggesiden etter lunsj.
På et sted som Kronplatz, der løypene går ned i alle retninger fra én topp, er dette et valg du kan ta fra time til time.
Hvor mye betyr kunstsnø?
Alt, i praksis. Det er kunstsnøanleggene som holder den italienske sesongen oppe fra desember til påske, og i Dolomittene er nesten hele løypenettet dekket. Uten dem ville halve landets skiindustri vært en helgeaffære.
Men kunstsnø har en forutsetning som ingen kan lure seg unna: kulde. Snøkanoner krever at luften er kald og tørr nok — i praksis en våt temperatur under rundt to minusgrader — og produksjonen skjer om natten. En mild november gir derfor sen åpning selv i et anlegg med moderne utstyr, og en mild uke i januar under 1 500 meter tærer på det som ligger der uten at det kan erstattes.
Det er også derfor et anlegg kan melde «100 prosent av løypene åpne» og likevel ha tynne, harde forhold. Kunstsnø er tettere og hardere enn naturlig snø, den tåler mer trafikk, og den er utmerket å kjøre på om morgenen. Den er også mer utsatt for å gå i is når det fryser om natten og tiner om dagen.
Et anlegg som satser tungt på kunstsnø, kjennes igjen på to ting du kan sjekke før du bestiller: hvor tidlig det åpner om høsten, og om det har et magasin — en oppdemt sjø i fjellsiden — til vann. Anlegg uten eget vannmagasin er avhengige av tilførsel fra dalen, og de taper i konkurransen når det virkelig gjelder.
Hvilke områder er trygge i desember?
De høye. Cervinia med heiser til 3 480 meter, Livigno med bunnen på 1 816, og Passo Tonale med breen Presena over seg er de tre sikreste valgene tidlig i sesongen. Kronplatz åpner ofte allerede i slutten av november, fordi anlegget har svært god snøproduksjon og toppen ligger på 2 275 meter.
De laveste dolomittdalene og anleggene i Piemonte er derimot avhengige av at det har vært kaldt i november. En jul i Val di Fassa eller Val di Fiemme går som regel bra, men det er ikke garantert, og i milde år er det bare de øverste heisene som går den første uken.
Skal du reise i desember og ikke kan flytte datoen, velg høyde og se på webkamera og løypestatus i dagene før avreise i stedet for å stole på markedsføringen. De fleste områdene publiserer hvor mange løyper og heiser som faktisk er i drift, og det tallet er mer opplysende enn snødybden på toppen.
Hva med slutten av sesongen?
April er den måneden der forskjellene blir størst. De laveste dalene har som regel gitt seg i midten av måneden, mens Livigno holder til begynnelsen av mai og Cervinia og Passo Tonale kan gå enda lenger i toppområdet.
Det du bør vite om vårski i Italia, er at dagen blir kort. Snøen er hard om morgenen og bløt fra rundt klokka elleve, og skidagen er i praksis over ved tretiden. Start tidlig, spis lunsj sent, og regn med å være ferdig før ettermiddagen. Til gjengjeld er prisene lave og bakkene tomme — hvordan prisene fordeler seg over sesongen, står i hva koster en skiferie i Italia.
De fem store områdene rangert etter snøsikkerhet
| Område | Typisk høyde | Tryggest i |
|---|---|---|
| Aostadalen | 1 500–3 480 m | Hele sesongen, også desember og slutten av april |
| Livigno | 1 816–3 000 m | Hele sesongen, lengst av alle på våren |
| Trentino med isbre | 1 500–3 000 m | Desember og april, takket være Presena |
| Dolomittene | 1 200–2 500 m | Jul til midten av mars, med kunstsnø som bærebjelke |
| Via Lattea og Piemonte | 1 350–2 800 m | Januar og februar; taper mest på sørvendte bakker |
Tabellen sier ikke hvilket område som er best — Dolomittene vinner på løypekilometer, mat og utsikt, og det er gode grunner til å velge dem selv om de ligger lavest. Den sier når hvert av dem er trygt å bestille. Velger du Dolomittene i midten av mars, legg basen i en dal med høye heiser og nordvendte løyper i stedet for i den laveste delen av dalføret.
Snøen endrer seg over tid
Snøgrensen i Alpene har flyttet seg oppover de siste tiårene, og det merkes tydeligst i de laveste anleggene. Flere små italienske skisteder under 1 500 meter har lagt ned eller går bare i helgene, mens de høye har investert i mer snøproduksjon og lengre sesong.
Breene trekker seg tilbake i samme takt. På Presena ved Passo Tonale dekkes deler av breen med hvite duker om sommeren for å bremse smeltingen, og sommerskien på flere italienske breer er blitt kortere og mer usikker enn den var. Konsekvensen for en reisende er ikke dramatisk på kort sikt, men den peker i én retning: velg høyt, og velg nordvendt.
Advarsel. Snøsikkerhet i løypa er ikke det samme som trygghet utenfor den. Skredfaren i de italienske Alpene varsles daglig på den samme femdelte europeiske skalaen som i Norge, og varselet gjelder per område og per høydenivå. Skal du kjøre utenfor preparert løype, les varselet, ha skredsøker, spade og søkestang, og gå med autorisert fjellfører hvis du ikke kjenner terrenget. Redning faktureres, og norske reiseforsikringer dekker ikke alltid frikjøring — se pass, helsetrygdkort og reiseforsikring.
Slik sjekker du forholdene før du reiser
Se på tre ting, i denne rekkefølgen. Antall åpne heiser og løyper av det totale — det sier mer enn noe annet tall. Webkamera fra dalbunnen, ikke fra toppen, fordi det er de nederste kilometerne som svikter først. Og værmeldingen fra provinsen, som varsler per dal og per høydenivå og er langt bedre enn en vanlig værapp.
Snødybdetallene fra anleggene selv er det svakeste av alle målene: de gjelder ofte det øverste målepunktet, de skiller ikke mellom natur- og kunstsnø, og de oppdateres ujevnt. Hvordan været i landet fordeler seg gjennom vinteren, står i været i Italia måned for måned, og hvordan de fem store områdene skiller seg fra hverandre, i skiferie i Italia.
Tips. Bestill fleksibelt hvis du må reise i desember eller i april. Et hotell med gratis avbestilling og et heiskort du kjøper på stedet koster litt mer, men gir deg muligheten til å flytte uken eller bytte område hvis meldingen er dårlig. I januar og februar er den forsikringen sjelden verdt pengene.