Strøm er dyrere i Italia enn i Norge, husene er dårligere isolert, og loven setter grenser for hvor mange timer i døgnet du har lov til å ha varmen på. De tre tingene henger sammen, og til sammen forklarer de hvorfor nordmenn som flytter sørover ofte fryser mer enn de gjorde hjemme — og betaler mer for det.
Selve papirarbeidet er enklere enn folk frykter. Du trenger skattenummeret ditt, legitimasjon og en kode som identifiserer målepunktet, så er saken i orden på noen dager. Det som tar tid, er internett på landet og en varmeløsning som fungerer i februar.
Slik får du abonnementene i ditt navn
Det er to helt forskjellige situasjoner, og de har hvert sitt italienske ord. Voltura er å overta et abonnement som er aktivt, altså å bytte navnet på en levering som allerede går. Subentro er å starte opp igjen et anlegg der leveringen er stengt, for eksempel etter at forrige beboer har sagt opp.
Voltura er raskest, og derfor er det verdt å be selgeren eller utleieren om ikke å si opp strømmen før du overtar. Til begge deler trenger du codice fiscale, legitimasjon, adressen og målepunktkoden — POD for strøm og PDR for gass. Kodene står på den forrige regningen, så be om et bilde av den. Uten skattenummer kommer du ingen vei, og codice fiscale og residenza forklarer hvordan du skaffer det.
Tips. Be om et bilde av strømmåleren med dato den dagen du overtar, og noter tallet. Sluttavregninger som kommer et halvt år senere, med et avvik ingen kan forklare, er den vanligste konflikten mellom inn- og utflytter.
Hvorfor strømmen koster mer enn hjemme
Italia har blant de høyeste husholdningsprisene på strøm i Europa, og nivået ligger over det norske selv i år med høye norske priser. Grunnen er sammensatt: en stor andel gasskraft i produksjonen, betydelig importavhengighet, og en regning der nettleie, systemavgifter og skatter utgjør en stor del av totalen — ofte mer enn selve energien.
Prisregimet er dessuten lagt om. Den gamle regulerte husholdningsprisen er avviklet for alle andre enn kunder som regnes som sårbare, og resten velger nå leverandør på det frie markedet. Praktisk betyr det at du må sammenligne tilbud selv, og at du bør se på både energipris og fastledd, ikke bare på kilowattimeprisen i annonsen. Hvordan prisnivået i Italia ellers står mot det norske, er sammenlignet i en egen gjennomgang av prisnivå mellom land.
Effekten i anlegget, og sikringen som slår ut
Italienske husholdningsanlegg er som regel dimensjonert for en lavere effekt enn norske. Effekten står oppgitt i kontrakten din, og måleren kutter strømmen når du overskrider den — ikke som en sikring som ryker, men som en automatisk utkobling du selv må stille tilbake.
Konsekvensen merker du første gang du har ovnen på, setter på vaskemaskinen og skrur på en varmeovn samtidig. Løsningen er enten å endre vaner eller å be leverandøren om å øke den avtalte effekten, som gir høyere fastledd. Kommer du fra et norsk hus der ingenting noen gang har slått ut, er dette den enkeltopplysningen som sparer deg for mest irritasjon det første året. Uttak og spenning er for øvrig ikke identiske med de norske, og strøm, uttak og adapter i Italia viser forskjellene.
Når har du egentlig lov til å ha varmen på?
Dette overrasker alle. Italia er delt i seks klimasoner, fra A til F, etter graddagstall, og et statlig regelverk fastsetter både hvor lenge fyringssesongen varer og hvor mange timer i døgnet et varmeanlegg kan være i drift.
| Sone | Timer per døgn | Fyringssesong |
|---|---|---|
| A | 6 | 1. desember – 15. mars |
| B | 8 | 1. desember – 31. mars |
| C | 10 | 15. november – 31. mars |
| D | 12 | 1. november – 15. april |
| E | 14 | 15. oktober – 15. april |
| F | ingen grense | ingen grense |
I tillegg setter regelverket et tak på innetemperaturen: gjennomsnittet i en bolig skal ikke overstige 20 grader, med to graders toleranse. Hvilken sone kommunen din ligger i, står i en offentlig tabell, og den er verdt å slå opp før du bestemmer deg for et sted.
Reglene rammer i praksis hardest der anlegget er felles for en hel bygård, fordi det er sameiet som slår varmen av og på for alle. Har du eget anlegg i en enebolig, er håndhevingen en annen sak — men grensene er der, og de forklarer hvorfor italienske leiligheter kan være kalde i november. Hva det betyr for den som skal tilbringe vinteren der, er tema i artikkelen om å overvintre i Italia.
Gass, pellets og de andre varmekildene
Utenfor byene finnes ikke alltid gassnettet. Da varmes huset enten med flaskegass eller en nedgravd tank, med pelletsovn eller vedovn, eller med luft-til-luft-varmepumpe. Den siste er blitt vanlig, og den er ofte den samme enheten som kjøler om sommeren.
Har boligen bare et kaminanlegg og en klimaanleggsenhet, er den ikke varmet — den er punktvis oppvarmet i ett rom. Spør konkret hva som varmer soverommet i januar før du signerer noe. Etterisolering og bytte av varmekilde er blant de vanligste oppussingsprosjektene, og å pusse opp i Italia tar hvordan slike arbeider håndteres.
Vann: hvem leverer det, og kan du drikke det?
Vannet leveres av et lokalt selskap som har konsesjon i området, og avregnes normalt kvartalsvis etter måler. Springvannet er trygt å drikke over det meste av landet, med lokale unntak som varsles av kommunen. Vi har sett nærmere på springvannet i Italia. Smaken varierer med kalkinnholdet, og mange husholdninger kjøper flaskevann av vane snarere enn av nødvendighet.
Det som derimot er reelt, er knapphet. Deler av Sør-Italia og øyene har perioder med rasjonering om sommeren, der vannet er avstengt i deler av døgnet. Derfor har mange hus en tank på taket eller i kjelleren som fylles når trykket er der. Ser du en slik tank, er den ikke en kuriositet — den er et svar på et problem, og du bør spørre hvor ofte den er i bruk.
På landet er det heller ikke gitt at eiendommen er tilknyttet kommunalt nett i det hele tatt. Brønn og septiktank forekommer, og begge deler har vedlikeholdskostnader og krav om godkjenning. Sjekk dette før kjøp eller leie, ikke etter; resten av det du bør kontrollere i en kontrakt, ligger i å leie leilighet i Italia.
Internett: sjekk adressen, ikke byen
Dekningen varierer på gatenivå. Store byer har fiber helt fram til boligen mange steder, mindre byer har kobber siste stykket fra gateskapet, og på landet er alternativet ofte fast trådløst bredbånd fra en mast — som fungerer godt når du har fri sikt og dårlig når du ikke har det. Satellitt finnes som siste utvei.
Alle de store leverandørene har en dekningssjekk der du taster inn adressen. Bruk den før du signerer leiekontrakt eller kjøpekontrakt, ikke etterpå, og be selgeren eller utleieren om å vise deg en fartsmåling fra boligen. Skal du jobbe hjemmefra, er dette ikke en detalj, og coworking og internett i Italia sammenligner de tekniske løsningene.
Regn med at installasjon tar uker, ikke dager, og at en ny linje som må trekkes kan ta lengre tid enn det. Har du en frist, skaff en mobil løsning i mellomtiden.
Mobilnettet, og hva du gjør i fjellet
Mobildekningen er god langs kysten, i dalene og i alle byer, og italienske abonnementer er billige sammenlignet med norske. Blir du boende, lønner det seg å tegne et italiensk abonnement framfor å bruke roaming, og valgene er satt opp mot hverandre i eSIM, roaming og mobil i Italia.
I fjellet og i indre strøk på øyene finnes fortsatt hull. Bor du et slikt sted, er det verdt å ha to abonnementer hos to forskjellige operatører i husstanden, rett og slett fordi de dekker ulike punkter. Det er en billig forsikring mot å stå uten både internett og telefon samtidig.
De faste postene folk glemmer
Tre utgifter kommer i tillegg til forbruket, og de blir borte i planleggingen. Kringkastingsavgiften canone RAI kreves inn over strømregningen, fordelt på månedlige avdrag i første del av året, og den løper så lenge du har en husholdningsstrømavtale. Avfallsgebyret TARI faktureres av kommunen etter boligens areal og antall beboere. Og bor du i sameie, kommer fellesutgiftene, som kan omfatte alt fra trappevask til felles varmeanlegg.
De to siste er en del av det som gjør at det koster mer å eie enn folk regner med, og de hører sammen med eiendomsskatten i IMU og de løpende kostnadene. Og legg inn at strømregningen ikke bare har en vintertopp: klimaanlegg om sommeren koster, og forbruket stiger kraftig under hetebølger i Italia.
Satser, avgifter og dekningskart endres, og dette er en beskrivelse av hvordan systemene virker — ikke et løfte om hva du vil betale. Hent tilbud og dekningsdata for din konkrete adresse før du regner på dem.