Biennalen i Venezia

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Biennalen i Venezia, La Biennale di Venezia, er en av verdens eldste og største utstillinger for samtidskunst, og den holdes i to faste anlegg øst i byen: parken Giardini og det gamle statsverftet Arsenale. Kunst og arkitektur veksler annethvert år, og utstillingene står fra mai til november. Kunstbiennalen 2026 varer fra 9. mai til 22. november, og arkitekturbiennalen 2027 fra 8. mai til 21. november. Er du glad i samtidskunst, er det en av de beste grunnene til å legge en Venezia-tur til et bestemt år. Er du bare nysgjerrig, er det en lang og dyr dag.

Biennalen er mer enn utstillingene. Institusjonen driver også filmfestivalen på Lido, og festivaler for dans, musikk og teater, alle med egne datoer. Når nordmenn snakker om «Biennalen», mener de likevel som regel den store utstillingen med nasjonale paviljonger, og det er den denne siden handler om. Hvor den står blant andre samlinger av nyere kunst i landet, fra Milano til Roma, har vi sett på under moderne kunst i Italia.

Når er kunstbiennalen, og når er arkitekturbiennalen?

Kunstbiennalen går i partallsår og arkitekturbiennalen i oddetallsår. Slik har det vært siden pandemien byttet om på rytmen, så eldre guider kan si det motsatte. Datoene fra Biennalen selv, lest på labiennale.org i september 2026:

Kunstbiennalen 2026 har en uvanlig historie. Kuratoren Koyo Kouoh døde i mai 2025, før utstillingen var ferdig, og Biennalen valgte med familiens støtte å gjennomføre den slik hun hadde planlagt den. Utstillingen har 110 inviterte kunstnere og kollektiver, og i tillegg 100 nasjonale bidrag: 29 i paviljongene i Giardini, 25 i Arsenale og 46 rundt om i byen. Filmfestivalen på Lido gikk 2.–12. september 2026, og Biennalen påpeker selv at dans, teater og film faller i samme sommerhalvår som utstillingen.

Giardini og Arsenale: de to anleggene

Giardini er parken helt øst i bydelen Castello, anlagt under Napoleon. Der har Biennalen holdt til siden den første utstillingen i 1895, og der står 29 nasjonale paviljonger, bygget fra 1907 og utover. Belgia var først. Den nordiske paviljongen, felles for Sverige, Norge og Finland, ble tegnet av Sverre Fehn og sto ferdig i 1962, med trær som vokser opp gjennom taket. Paviljongene til Østerrike, Nederland og Finland er tegnet av Josef Hoffmann, Gerrit Rietveld og Alvar Aalto, og en tur gjennom parken er også en arkitekturhistorie.

Arsenale er det gamle skipsverftet, og Biennalen har brukt det siden den første arkitekturutstillingen i 1980. Hovedhallen, Corderie, er det gamle taubygget, 317 meter langt, med to rekker tunge søyler. Hovedutstillingen går gjennom den og videre inn i de andre hallene og uteområdene. Utenom utstillingsperioden er det meste av verftet stengt, men murene, porten med steinløvene og hverdagslivet rundt i Castello kan du se hele året.

Anleggene ligger rundt ti minutters gange fra hverandre, og Biennalen regner med rundt tre timer per anlegg. De fleste bruker derfor en hel dag, eller deler besøket på to dager. Siden 2018 har Biennalen også lagt særprosjekter til Forte Marghera, et gammelt fort på fastlandet, et stykke utenfor Mestre.

Fra 1895 til i dag

Den første internasjonale kunstutstillingen åpnet i Giardini i 1895, i et utstillingspalass bystyret hadde bestilt året før. Suksessen var så stor at landene etter hvert fikk bygge egne paviljonger, og det er derfor parken i dag er et lappeteppe av nasjonal arkitektur fra et helt århundre. På 1930-tallet kom festivalene for musikk, film og teater — filmfestivalen fra 1932 var den første i verden — og arkitekturen fikk egen utstilling i 1980. Dansen kom til i 1999.

Biennalen har også speilet politikken. Paviljongene er nasjonale, og land har boikottet, trukket seg og kommet til gjennom hele historien; i 2026 var sju land med for første gang, og ett land meldte avbud like før åpningen. Kunstutstillingen i 2022 hadde over 800 000 besøkende, etter Biennalens egne tall. Så mange mennesker på to anlegg merkes i hele den østlige delen av byen.

Hva koster billetten til Biennalen?

En vanlig billett til kunstbiennalen 2026 kostet 30 euro, og gir én inngang til Giardini og én til Arsenale, gjerne på to ulike dager. Redusert pris var 20 euro for dem over 65, og studenter og alle til og med 26 år betalte 16. Barn til og med 6 år gikk gratis sammen med en betalende voksen, og barn fra 7 år betalte ungdomsprisen. Tredagersbilletten kostet 40 euro og ukesbilletten 50, begge personlige og med flere innganger (labiennale.org, 2026).

Billettene selges bare på nett, med et gebyr på 50 cent, men du trenger ikke velge dato. Billetten gjelder bare Giardini og Arsenale, ikke paviljongene og de 31 offisielle sideutstillingene rundt i byen; de fleste sideutstillingene er gratis, men noen tar egen inngang. Omvisninger til faste tider kostet 10 euro per anlegg i tillegg til billetten.

Tips. Ta Giardini og Arsenale på to ulike dager med samme billett. Tre timer med samtidskunst er mye, seks er for mye for de fleste, og billetten krever ikke at du bruker begge inngangene samme dag.

Åpningstider og beste tidspunkt

I 2026 var utstillingen åpen 11–19 fra 9. mai til 27. september, med siste inngang 18.45, og Arsenale holdt åpent til 20 på fredager og lørdager ut september. Fra 29. september til 22. november var tidene 10–18. Utstillingen holder stengt på mandager, med noen få unntak som Biennalen varsler på forhånd.

Biennalen selv anbefaler hverdager framfor helger, og det stemmer: helgene er fulle. Åpningsdagen i mai 2026 hadde rundt 10 000 besøkende, etter Biennalens egne tall. Høsten er roligere, med lavere sol og færre skoleklasser, men dagene er kortere. Hvordan været og prisene ellers utvikler seg gjennom året, er et eget regnestykke — reisetiden i Italia og Biennalens kalender peker sjelden på samme uke.

Advarsel. Store vesker, ryggsekker og kofferter slipper ikke inn, og garderoben tar bare små gjenstander. Kommer du rett fra toget, sett bagasjen fra deg ved stasjonen først. Også Venezias inngangsavgift for dagsbesøkende kan gjelde deg: i 2026 omfattet den rundt 60 dager mellom 3. april og 26. juli, klokka 8.30–16.00, med 5 euro ved registrering senest fjerde dag før og 10 euro nærmere innpå. Biennalen opplyser at avgiften ikke gjelder for den som bor på et overnattingssted som allerede krever inn turistskatt.

Slik kommer du til Giardini og Arsenale

Med vaporetto fra Piazzale Roma eller stasjonen stopper linje 1 og 4.1 ved Arsenale, og linje 1, 2, 4.1 og 5.1 ved Giardini, etter Biennalens egen reiseveiledning for 2026. En enkeltbillett kostet 9,50 euro og et døgnkort 25 euro (2026), og skal du fram og tilbake to dager, er flerdagskortene på vaporettoen nesten alltid billigere enn enkeltbilletter.

Til fots går du fra Markusplassen til Arsenale langs kaien på rundt ti minutter, og til Giardini på rundt tjue. Det er den fineste veien, og på turen tilbake kan du ta Via Garibaldi, der det er rimeligere å spise enn ved utstillingene. Begge anleggene har restaurant og kafé innenfor.

Med barn fungerer Giardini best. Parken har gress og skygge mellom paviljongene, det er stellerom og barnevogner å låne, og mange av bidragene er installasjoner man kan gå inn i. Arsenale er lang, mørk og krevende for små bein. Ta Giardini en formiddag, spis i parken, og la Arsenale vente til de voksne kan gå alene en annen dag.

Bør du planlegge reisen rundt Biennalen?

Bare hvis du liker samtidskunst, eller arkitektur i oddetallsårene. Utstillingene er store, ujevne og til tider krevende, og en billett på 30 euro er mye for den som bare vil se hva det er. Den beste måten å teste det på er å gå gjennom Giardini først og bestemme seg for Arsenale etterpå.

Har du ikke tid til hele utstillingen, er det andre steder i byen med samtidskunst hele året. Peggy Guggenheim-samlingen viste i sin tid Pollock og Rothko nettopp på Biennalen i 1948, og i Dorsoduro ligger Punta della Dogana med skiftende utstillinger. Reiser du i et biennaleår, bestill overnatting tidlig, særlig i Castello: bydelene i Venezia fylles raskest der utstillingene ligger.