Udine og Friuli

Publisert 31. august 2026 · Av redaksjonen i Italiaferie.com

Udine er hovedbyen i Friuli, den flate og kuperte delen av Nordøst-Italia mellom Venezia og grensen mot Slovenia. Byen har et av de fineste renessansetorgene i landet, et bispepalass med Tiepolos tidligste store fresker, og nesten ingen utenlandske turister. Den er ikke et sted man reiser til for én severdighet, men et godt utgangspunkt for en region som mange kjører rett forbi på veien mot Kroatia.

Friuli ligger ikke i Veneto. Sammen med Trieste og kysten danner det regionen Friuli-Venezia Giulia, en av de fem regionene med særskilt selvstyre, og friulisk er et anerkjent minoritetsspråk ved siden av italiensk. Du ser det på skiltene i landsbyene, der stedsnavnene ofte står i to versjoner. Området har vært grenseland i to tusen år — romersk, langobardisk, venetiansk, østerriksk og til slutt italiensk — og det er den blandingen som gjør det interessant å kjøre rundt i.

Hva er det å se i Udine?

Start på Piazza della Libertà. Torget er venetiansk i alt annet enn navnet: Loggia del Lionello med sine rosa og hvite striper minner om Dogepalasset, klokketårnet på motsatt side har to figurer som slår timene, og en søyle med Markusløven står midt på plassen. Udine var under Venezia fra 1420 til republikkens fall, og det er denne perioden som har formet sentrum. Bak torget går en overbygd gangvei opp til borgen på åsen, der du ser utover sletta og, på klare dager, fjellene i nord.

Borgen rommer i dag byens kommunale museer, med kunstsamlinger, arkeologi og en fotoavdeling. Den er verdt turen for utsikten og for bygningen, mindre for samlingene. Nede i byen er gatene rundt Via Mercatovecchio og Piazza Matteotti, som lokalt kalles Piazza San Giacomo, der udineserne tar aperitivo. Sentrum er kompakt og flatt, og alt nevnt her ligger innenfor et kvarters gange.

Det som skuffer, er at Udine ikke har én stor attraksjon som samler dagen. Byen er rolig, ren og velholdt, og det er styrken og svakheten på én gang. Den som kommer rett fra Venezia, kan oppleve den som stille. Den som har vært i Venezia i tre dager, opplever den som en lettelse.

Tiepolo i bispepalasset

Det egentlige kunstmålet i Udine er Museo Diocesano e Gallerie del Tiepolo på Piazza Patriarcato. Giambattista Tiepolo ble hentet hit av patriarken av Aquileia på 1720-tallet, før han ble den mest etterspurte takmaleren i Europa, og han dekket trappehallen, gjestegalleriet og den røde salen med fresker. Museet framhever selv nettopp disse tre rommene: Scalone d'onore, Galleria degli ospiti og Sala rossa. Her ser du det lyse, luftige Tiepolo-lyset som senere havnet i Würzburg og Madrid, i et palass som sjelden har mer enn en håndfull besøkende samtidig.

Palasset har også en av Italias store samlinger av treskulptur, fra 1300- til 1700-tallet, og et patriarkalsk bibliotek. Billetten kostet 8 euro for voksne i 2026, 4 euro for 6–18 år og studenter, og barn opp til seks år går gratis. Museet er åpent hver dag 10–13 og 15–18, men stengt tirsdag. Legg merke til den lange lunsjpausen: kommer du klokka ett, står du utenfor til tre.

Tips. Skal du se mer enn Tiepolo, finnes et samlet bybillett til 15 euro (2026) som dekker bispepalasset, borgen, kunstmuseet Casa Cavazzini og det etnografiske museet. Den gjelder i sju dager fra kjøpet, og kjøpes ved hvilken som helst av de fire inngangene.

For den som vil forstå hvor Tiepolo kommer fra, henger mestrene han bygde på i Venezia: Tizian, Tintoretto og Veronese fylte de samme typene tak og vegger to hundre år tidligere, og Veronese er den Tiepolo lånte mest av.

Cividale del Friuli og langobardene

Den beste halvdagen fra Udine går til Cividale, en liten by ved elva Natisone øst for Udine, med egen jernbane fra Udine. Byen var den første hovedstaden langobardene grunnla i Italia, og Tempietto Longobardo i det gamle klosteret Santa Maria in Valle er et av sju anlegg som sammen står på UNESCOs verdensarvliste som «Longobards in Italy. Places of the Power (568–774 A.D.)», innskrevet i 2011. Innenfor er det et lite kapell med stukkfigurer av kvinnelige helgener i naturlig størrelse, fra 700-tallet, og det er stille og nesten mørkt.

Inngangen kostet 6 euro for voksne fra 25 år i 2026, og 5 euro for 18–24-åringer som ikke er studenter. Det finnes kombibilletter med det arkeologiske museet og domkirkemuseet. Anlegget hadde stengt tirsdag i sommertabellen for 2026, og det tar pause midt på dagen, så sjekk åpningstidene før du drar. Stasjonen ligger rundt 900 meter fra klosteret, så du går det siste stykket. Selve byen er verdt en kaffe på torget og en tur ut på Ponte del Diavolo, broen over den grønne elvekløfta.

Palmanova, San Daniele og vinåsene

Friuli er et bilområde. Tre mål ligger under en times kjøring fra Udine, og de er svært ulike.

• Palmanova sør for Udine er en festningsby formet som en ni-takket stjerne, bygget av Venezia på slutten av 1500-tallet. Den er en del av verdensarvoppføringen for venetianske forsvarsverk fra 2017. Sett fra bakken er den et sekskantet torg med gater som stråler ut; poenget ser du best på et flyfoto eller ved å gå ut på vollene.
• San Daniele del Friuli på åsene nordvest for Udine er byen skinken har fått navnet fra. San Daniele-skinken lages bare i denne ene kommunen, presses flat under modningen og selges med klauven på, så du kjenner den igjen i disken.
• Colli Orientali og Collio øst mot grensen er vinåsene. Det er her friulano og ribolla gialla kommer fra, og her mange av produsentene tar imot besøk etter avtale. Flasken du tar med hjem herfra, hører til de nordøstlige hvitvinene, som er friskere og strammere enn det meste som kommer lenger sørfra.

Vil du bo på landet, er dette et av områdene der albergo diffuso — et hotell spredt over flere hus i en landsby — oppsto etter jordskjelvet i 1976. Resepsjonen ligger i ett hus og rommene i andre, og den spredte hotellformen er i dag en egen kategori i regionale lover. Skjelvet rammet de nordlige delene av regionen hardt, og landsbyer som Gemona og Venzone er gjenoppbygd stein for stein. Friuli er fortsatt blant de mest skjelvutsatte områdene i Italia, og rådene for jordskjelv gjelder her på samme måte som i Apenninene.

Friulisk mat er ikke venetiansk

Kjøkkenet i Friuli er fjellmat og grensemat mer enn lagunemat. Frico er en tykk kake av stekt ost og potet, cjarsons er fylt pasta fra Carnia med en søt og krydret fylling, og polenta følger nesten alt. Montasio er regionens ost. Det slovenske og østerrikske ser du i gulasj, gubana — en søt spiralkake med nøtter og rosiner fra Cividale-området — og i at mange steder serverer hjemmelaget brennevin til slutt. Helheten er nærmere kjøkkenet i Nord-Italia enn Venezias fiskeretter, og den passer den som kommer fra fjellet om høsten.

Prisene ligger lavere enn i Venezia, både på trattoria og overnatting. Et glass lokal hvitvin i en osteria i Udine, kalt et tajut på friulisk, er en del av byens hverdag før middag.

Hvordan kommer du deg til Udine og rundt i Friuli?

Med tog fra Venezia. Udine ligger på jernbanen fra Venezia Santa Lucia og Mestre via Treviso, og det går direkte regionaltog. Enkelte avganger mellom Venezia og Trieste går også den veien, via Udine. Kjøretider og togtyper varierer med avgangen, så sjekk ruten før du kjøper billett. Fra Udine går det egen lokalbane til Cividale, og tog videre nordover mot Tarvisio og Østerrike.

Flyr du fra Norge, er Venezia Marco Polo og Treviso de vanligste innfallsportene, og flyplassene ved Venezia har leiebilkontorene du trenger for resten av regionen. Trieste har også egen flyplass ved Ronchi dei Legionari, med togstasjon ved terminalen, som ligger nærmere Udine enn Venezia gjør.

Utenfor Udine og Cividale er leiebil det realistiske valget. Busser finnes, men de er lagt opp for skoleelever og pendlere, ikke for vinturer og landsbyer. Motorveien A23 går nordover fra Udine mot Østerrike, og A4 går langs sletta mellom Venezia og Trieste. Skal du over grensen til Slovenia, må leiekontrakten for bilen tillate det, og Slovenia krever egen vignett.

Hvem passer Udine for?

Udine passer best for den som har vært i Venezia før og vil se en annen side av nordøst, med bil, vin og få andre turister. Den passer dårligst for den som vil bade eller reise uten bil.

Friuli er et av områdene som står høyt når vi ser etter de minst turistiske delene av Italia, og det merkes. To netter i Udine gir byen, Cividale og en vindag. Legg til Trieste for kaffehusene og Habsburg-byen, og Grado og Aquileia for romerbyen og stranden, så har du en uke i regionen uten å se en eneste cruisebåt.

Tips. Legg besøket i bispepalasset til formiddagen og Cividale til ettermiddagen, ikke motsatt. Begge har lang lunsjpause, og begge er stengt tirsdag — så tirsdag er dagen for vinåsene.