Et intensivkurs i italiensk er tjue undervisningstimer i uka, altså fire skoletimer hver formiddag fra mandag til fredag, i en gruppe på seks til tolv personer som alle ligger på omtrent samme nivå. Ettermiddagen er din egen. Det er hele formatet, og det er derfor kurs og ferie lar seg kombinere langt bedre enn folk tror.
Skoletypene er to. Den ene er private språkskoler, som finnes i alle de store byene og som tar opp nye deltakere hver mandag året rundt. Den andre er de statlige universitetene for utlendinger i Perugia og Siena, som er egne institusjoner med lengre kurs, faste semestre og egne eksamener. Prisen skiller mindre enn du skulle tro; det er tempoet og selskapet som er forskjellig.
Hva består en uke faktisk av?
Du møter opp mandag morgen og tar en plasseringstest, som regel skriftlig først og deretter en kort samtale. Deretter havner du i en gruppe fra A1 til C2, altså den europeiske skalaen fra nybegynner til nær morsmålsnivå. Undervisningen er nesten alltid på italiensk fra første time, også for absolutte nybegynnere, og det er ubehagelig i to dager og deretter helt greit.
Formiddagen deles i to bolker med pause imellom: en grammatikkdel og en muntlig del. Ettermiddagene er frie, men de fleste skoler legger opp frivillige aktiviteter — en byvandring, en film, en matlagingskveld, en tur til en nabolandsby på lørdag. De koster som regel litt ekstra og er den delen der du blir kjent med de andre.
Klassene er internasjonale og aldersblandede. Om sommeren er snittalderen lav og gruppene større; fra september til mai er de mindre og eldre, med flere som er der i jobbsammenheng eller fordi de har kjøpt hus i landet. Det er en reell forskjell, og den er verdt å ta med i valget av måned.
Hva lærer du på en uke — og på fire?
På en uke som nybegynner lærer du å presentere deg, bestille, spørre om veien, kjøpe billett og telle. Det høres beskjedent ut, men det er nettopp det du bruker på en reise, og du får det drillet i tjue timer med noen som retter deg. Sammenlignet med et halvt år med en app hjemme er utbyttet ikke i nærheten av det samme, av den enkle grunn at appen aldri hører deg si noe feil.
På fire uker skjer det noe annet. Da kommer fortid og fremtid inn, du får nok ordforråd til å føre en samtale om noe annet enn deg selv, og du begynner å høre forskjell på hva folk sier rundt deg. De fleste som har gått fire uker beskriver den tredje uka som vendepunktet. Har du bare én uke, er den likevel ikke bortkastet — den gir deg et grunnlag du kan bygge videre på hjemme, og en liste med de setningene som faktisk brukes, i tillegg til de seksti som står i italiensk for reisende.
Tips. Be om å få bo et sted der ingen snakker norsk eller engelsk, og velg en by uten et stort norsk miljø. Det største hinderet på et språkkurs er ikke undervisningen, men at deltakerne går ut og snakker engelsk med hverandre om kvelden. Det er der forskjellen mellom fire uker og fire uker med utbytte ligger.
Hva koster det?
| Post | Pris (2026) | Merknad |
|---|---|---|
| Intensivkurs i gruppe, per uke | 180–330 euro | 20 timer, faller per uke ved lengre opphold |
| Innmeldingsavgift | 50–90 euro | Engangsbeløp, ofte glemt i sammenligningen |
| Enetimer | 35–60 euro per time | Kjøpes som tillegg til gruppekurset |
| Rom hos vertsfamilie med frokost, per uke | 200–350 euro | Ofte billigst, alltid mest språk |
| Rom i delt studentleilighet, per uke | 150–300 euro | Eget rom, felles kjøkken |
Merk at kursprisen faller merkbart per uke når du bestiller flere: fire uker koster sjelden fire ganger én. Merk også at innmeldingsavgiften kommer i tillegg hos nesten alle skoler, og at den er den vanligste grunnen til at regningen ble høyere enn nettsiden antydet. Hvordan resten av oppholdet legger seg i budsjettet, står i gjennomgangen av hva en dag i Italia koster.
Firenze, Siena, Perugia eller Roma?
Firenze har flest skoler og flest utenlandske studenter, og det er både fordelen og ulempen. Utvalget er stort, nivåene er mange, og du finner alltid en gruppe som passer. Til gjengjeld er byen så full av engelsktalende at du må anstrenge deg for å bruke italiensk utenfor klasserommet.
Siena er det motsatte: en liten by innenfor en bymur, med et universitet, uten særlig mange turister etter klokken seks om kvelden, og med en toskansk uttale som regnes som mønstergyldig. Det er den byen jeg ville valgt for en første måned. Perugia ligner, er billigere, ligger høyere og har et internasjonalt studentmiljø som er der hele året.
Roma har det bredeste tilbudet av kveldskurs og deltidsopplegg, og passer den som skal være der lenge og gjøre noe annet på dagtid. Ulempen er avstandene: en skole i sentrum og et rom i en ytre bydel betyr førti minutter hver vei, og det spiser opp ettermiddagen. Bydelene er veid mot hverandre i oversikten over hvor du bør bo i Roma.
Universitetene for utlendinger
Perugia og Siena har hver sin Università per Stranieri, statlige universiteter som er opprettet nettopp for å undervise utlendinger i italiensk språk og kultur. Kursene der er lengre og mer akademiske enn på en privat skole, de følger semestre, og de er billigere per uke. De passer den som skal være der en måned eller mer og som liker en fast struktur.
De to universitetene utsteder også hver sin offisielle språkprøve: CILS fra Siena og CELI fra Perugia. Begge dokumenterer nivå etter den europeiske skalaen, og begge kan avlegges flere steder i verden. Trenger du et papir på italiensken din — til studier, til jobb eller til et opphold i landet — er det disse to du kommer til å møte, sammen med PLIDA fra Dante Alighieri-selskapet. Skal du derimot lære språket fordi du er i ferd med å flytte, er utgangspunktet et annet, og det er gjennomgått i artikkelen om å lære italiensk når du bor der.
Bor du hos en familie eller for deg selv?
Vertsfamilie gir mest språk og minst frihet. Du spiser frokost med noen, du blir spurt om dagen din på italiensk, og du blir rettet ved bordet. Det er den raskeste veien til å forstå muntlig italiensk, og det er samtidig et privatliv du deler med fremmede. Er du over førti, eller reiser du med noen, kjennes det ofte feil.
Delt leilighet er kompromisset: eget rom, felles kjøkken, andre kursdeltakere som naboer. Det er sosialt, det er billig, og det er nettopp der faren for å ende opp med engelsk som fellesspråk er størst. Egen leilighet gir mest ro og minst øving, og er verdt det hvis du blir lenge — hva du bør sjekke før du signerer, står i gjennomgangen av å leie leilighet i Italia.
Fungerer kurs og ferie sammen?
Ja, og bedre enn de fleste tror, fordi undervisningen er ferdig klokken ett. Du har hele ettermiddagen og hele helgen, og du bor i en by i stedet for å flytte hotell hver annen dag. Fra Firenze, Siena og Perugia rekker du dagsturer til alt som betyr noe i Midt-Italia, og du gjør det uten koffert.
Den varianten som fungerer dårligst, er kurs kombinert med en rundreise. Fire timer skole hver formiddag låser deg til én by, og skal du samtidig rekke Venezia og Roma, får du verken språket eller reisen. Vurder heller to uker skole først og en uke reise etterpå — da har du dessuten noe å bruke italiensken på. Skal du være der lenge, er utgangspunktet beskrevet i artikkelen om langtidsferie i Italia.
Er du på kurs utenom sommeren, får du dessuten byene uten trengsel og en klasse på fem i stedet for tolv. September, oktober, mars og april er de beste kursmånedene av nøyaktig samme grunn som de er de beste reisemånedene, gjennomgått i beste reisetid til Italia.
Hvem passer det dårlig for?
Den som venter å bli flytende. Fire uker gir deg et solid A2-nivå fra null, ikke en samtale om politikk. Den som ikke tåler å bli rettet foran andre, bør velge enetimer i stedet, som koster mer per time og gir mer per time. Og den som reiser med noen som ikke skal på kurs, bør avklare på forhånd hva den andre skal gjøre mellom ni og ett hver dag i to uker — det er den vanligste grunnen til at opplegget blir en skuffelse for begge.
Til slutt en advarsel om forventningene til dialekt. Italiensk slik det undervises er standarditaliensk, og det er ikke nødvendigvis det du hører i en bar i Napoli eller Palermo. Det er ikke et argument mot kurset, men det forklarer hvorfor du forstår læreren perfekt og servitøren dårlig — noe som er beskrevet nærmere i oversikten over dialektene i Italia.