Julen i Italia slutter ikke på nyttårsaften. Den slutter 6. januar, på helligtrekongersdag, når en gammel kvinne på sopelime kommer med gaver til barna. Hun heter La Befana, og hun er den viktigste figuren i italiensk jul for de fleste barn — mer enn julenissen, og i mange familier med større gaver enn 25. desember.
Det har en praktisk side som norske reisende ofte overser. Skolene har fri til over 6. januar, hele juleperioden regnes som én sammenhengende høytid, og pyntingen, markedene og krybbene står ute helt til den dagen. Reiser du i romjulen, er du midt i noe som fortsatt pågår, ikke i etterdønningene av noe som er over.
Hvem er Befana?
Navnet er en fordreining av Epifania, som er navnet på kirkefesten 6. januar og som igjen kommer av det greske ordet for åpenbaring. Legenden forteller at de tre vise menn spurte en gammel kone om veien til Betlehem og ba henne bli med. Hun sa nei fordi hun hadde huset å stelle, ombestemte seg for sent, og har siden lett etter barnet — og gir gaver til alle barn i stedet.
Figuren er eldre enn den kristne fortellingen. Hun ligner på skikkelser fra førkristne vinterritualer i Middelhavsområdet, der en gammel kvinne symboliserte det gamle året som skulle brennes, og i flere byer brennes fortsatt en dukke av henne på et bål den kvelden. Kirken har over tid tatt henne opp i seg framfor å bekjempe henne.
Natten til 6. januar
Barna henger opp en strømpe — calza — kvelden før, og om morgenen er den full. Snille barn får søtsaker, nøtter og små gaver. Slemme barn får kull, som i praksis er svart sukkertøy laget for å ligne kull. De aller fleste får litt av begge deler, som en påminnelse om at ingen har oppført seg helt eksemplarisk. Kullgodteriet selges i alle bakerier og supermarkeder i ukene før, og det er en av de rimeligste og mest karakteristiske tingene du kan ta med hjem fra en januarreise.
I familien er dette den store morgenen. Gavene 25. desember har vokst i omfang de siste tiårene, og julenissen har fått innpass, men Befana er fortsatt den som er knyttet til strømpen og til selve gaveøyeblikket for de minste. Hvordan resten av juletiden ser ut, står i artikkelen om jul i Italia.
Stedene der hun feires
Byen Urbania i Marche kaller seg Befanas hjem og holder en flere dager lang festival i begynnelsen av januar, med et hus hun tar imot brev i og et opptog gjennom gatene. Det er den mest gjennomførte markeringen i landet, og den er rettet mot barnefamilier.
I Venezia ros det en regatta på Canal Grande om formiddagen 6. januar, der mennene i båtene er kledd ut som gamle koner med skjørt og sjal. Den er gratis, den varer en snau time, og den er en av de mest folkelige tingene som skjer i byen om vinteren, og den foregår på Canal Grande ved Rialto.
I Roma har det tradisjonelt vært et julemarked på Piazza Navona i ukene fram til dagen hennes, med boder, karusell og salg av kull-godteri. Omfanget har variert kraftig fra år til år, så sjekk før du gjør en tur ut av det; Piazza Navona er uansett verdt et besøk, med eller uten marked, og det er kort vei dit fra de øvrige severdighetene i sentrum. I Vatikanet er 6. januar en av årets store messedager.
I mange mindre byer, særlig i Nord-Italia, brennes en dukke av Befana på et bål på torget kvelden før eller samme kveld. Det er den delen av skikken som er eldst, og den er også den mest folkelige: hele stedet møter opp, det serveres varm drikke, og barna får poser med godteri. Slike bål annonseres knapt utenfor kommunen — spør på stedet.
Hva har hun å gjøre med de tre vise menn?
Kirkefesten 6. januar markerer at de tre vise menn kom fram til stallen, altså at Jesus ble vist fram for verden utenfor Israel. I italienske krybber flyttes derfor de tre figurene litt nærmere for hver dag i romjulen, og de settes på plass først denne morgenen.
Flere byer holder et historisk opptog samme dag, med ryttere, kameler og følge, som ender ved en kirke eller en krybbe på hovedtorget. De største av dem er i Roma og Firenze, og de er gratis. Krybbetradisjonen og hvor du finner de mest gjennomarbeidede av dem, er beskrevet i juleartikkelen det er lenket til over.
Er 6. januar helligdag?
Ja, i hele Italia. Epifania er en av de nasjonale helligdagene, og den behandles som en søndag: banker, kontorer og skoler er stengt, kollektivtrafikken går etter helgetabell, og mange butikker holder lukket eller har kortere åpningstid. Museene er derimot stort sett åpne, og de er fulle.
Det betyr at hele perioden fra 24. desember til 6. januar i praksis er én lang høytid med to helligdagsklynger i hver ende. Hva som er åpent i dagene imellom, avgjøres av helligdager i Italia, og den listen er lengre enn den norske — flere av dagene stenger både butikker og offentlige kontorer.
Nyttårsaften mellom de to
31. desember heter San Silvestro, og den markeres med et langt kveldsmåltid hjemme eller på restaurant, etterfulgt av fyrverkeri ved midnatt. Restaurantene selger som regel en fast meny til fast pris den kvelden, ofte med bestilling i forveien, og det er ikke mulig å bare stikke innom et sted klokka ni.
Fyrverkeriet er kraftigere enn i Norge og skytes fra balkonger og gater i tettbygde strøk, med et omfang som i noen byer er nærmest sammenhengende i en halvtime. Reiser du med hund eller med små barn, er det verdt å tenke på hvor du sover den natten. Byene kan også forby det: i Roma var det meste av fyrverkeriet forbudt fra 31. desember 2025 til 6. januar 2026, med bøter fra 25 til 500 euro. Torgkonsertene i de store byene er gratis og godt besøkt, og de varer til langt ut i de små timene. Kollektivtrafikken kjører ofte nattavganger den ene natten i året, men drosjer er nesten umulige å få tak i mellom ett og tre.
Hva er åpent i dagene mellom jul og trettende?
Mer enn i Norge, og mindre enn i en vanlig uke. Museer og severdigheter holder i hovedsak åpent, men 25. desember og 1. januar holder mange stengt, så sjekk stedet du skal til. Restauranter er åpne bortsett fra selve juledagen. Butikkene har normale tider, med kortere dag 24. og 31. desember.
Det som er annerledes, er at italienerne selv er ute og reiser. Fjellstedene er fulle, kystbyene i sør har familier på besøk, og togene mellom nord og sør er fullbooket i dagene rett før og rett etter jul. Skal du flytte deg i den perioden, bestill tidlig; tog i Italia forklarer hvordan systemet fungerer.
Er begynnelsen av januar en god tid å reise?
Bare hvis du kommer etter 6. januar. Da tømmes byene på et par dager, prisene faller, køene forsvinner, og de store museene er tilgjengelige uten venting. Roma, Firenze og Venezia i midten av januar er blant de billigste og roligste ukene i hele året.
Kommer du før, får du det motsatte: fulle hoteller, høyere priser og folksomme severdigheter. Til gjengjeld får du pynt, markeder og en stemning som ikke finnes ellers. Vi har beskrevet Italia i januar for seg, med vær, priser og hva som faktisk holder åpent, og satt månedene opp mot hverandre i beste reisetid til Italia.
Salgene starter samtidig
Vintersalget begynner i de første ukene av januar og varer rundt seks uker. Datoen fastsettes av hver region, og de ligger tett opp til hverandre — Lombardia starter litt før de andre, allerede i dagene før trettendedagen. Utenom salgsperiodene er det strenge grenser for hva en butikk får lov til å sette ned.
Det gjør begynnelsen av januar til den ene tiden på året da handel er en reell grunn til å reise. Shopping i Italia knytter sammen salgene, momsrefusjonen og de norske innførselsreglene, mens outlets i Italia tar landsbyene som følger de samme periodene.
Etter Befana er det slutt
7. januar tas pynten ned, krybbene pakkes bort, og landet går på jobb. Overgangen er brå og nesten total: en by som kvelden før var full av lys og folk, er tilbake i vanlig drift neste morgen. Det er et italiensk ordtak om nettopp dette — at helligtrekongersdag bærer bort alle festene.
Neste markering er ikke langt unna. Karnevalet starter i februar, med datoer som flytter seg etter påsken, og karneval i Italia utenom Venezia tar det derfra. Mellom de to ligger noen få uker der landet er så tomt for turister som det blir, og der prisene på fly og hotell er de laveste i året utenom fjellstedene.