Pavia er en gammel universitetsby en halvtime sør for Milano med tog, og like nord for byen ligger Certosa di Pavia, et kloster som hører til de mest overdådige i Italia. De to lar seg kombinere på én dag uten bil: toget stopper både ved klosteret og i byen. Det er en rolig dagstur med få turister, en fasade du ikke glemmer, og en bykjerne der studentene er flere enn de besøkende.
Byen ligger ved elva Ticino, kort før den renner ut i Po, midt i det flate landskapet der Italia dyrker risen sin. Den var hovedstad i longobardenes kongerike i rundt to hundre år, fram til frankerne tok over i 774, og kongene ble kronet i en av kirkene som fortsatt står. Universitetet ble grunnlagt i 1361 og gir byen den stemningen den har i dag. Certosaen ligger rundt åtte kilometer nord for sentrum, ved en liten landsby med samme navn.
Certosa di Pavia: gravkirken til Visconti-familien
Gian Galeazzo Visconti, hertugen av Milano, la grunnsteinen i 1396. Han ville ha et kartusianerkloster som gravkirke for familien, og han ville at det skulle være bedre enn noe annet. Byggingen tok mer enn hundre år, og det er derfor kirken er gotisk inni og renessanse utenpå. Fasaden i hvit, rosa og grønn marmor er dekket av relieffer, medaljonger, statuer og søyler fra bakken og opp, og den er det de fleste husker. Den ble aldri fullført i toppen, og du ser bruddet der dekoren stopper.
Inni ligger gravmonumentet over Ludovico il Moro og Beatrice d'Este, med de to liggende i marmor, og grunnleggerens eget gravmæle i sørarmen. Gå forbi kirken og ut i den store korsgangen. Rundt den ligger munkecellene, hvert av dem et lite hus med egen hage, og det er den som forklarer hva et kartusianerkloster var: et samfunn av eremitter som levde hver for seg og møttes i kirken. Et kloster med hele den ordningen bevart er sjeldent, og Certosaen hører med blant de viktigste klostrene og abbediene i Italia av den grunn.
Hva koster det å komme inn i Certosaen?
Her har det skjedd noe nytt. I mange år var det gratis å gå inn, og munkene viste besøkende rundt mot en gave, og det er det de fleste reisehåndbøker og mange nettsider fortsatt skriver. Fra 2026 er Certosaen overtatt av statens museer i Lombardia, og nå kjøper du inngangsbillett til klosteret og museet, på nettplattformen Museitaliani eller i automater ved inngangen.
Fordi anlegget nå er statlig, gjelder de nasjonale reglene: under 18 år går gratis inn uansett nasjonalitet, og nordmenn mellom 18 og 25 får som regel den reduserte billetten på 2 euro mot legitimasjon. Første søndag i måneden er inngangen gratis for alle, som på andre statlige museer med gratisdager, og da kommer også familier fra Pavia og Milano. Vi har ikke fått lest prisen for voksne direkte fra utstederen, så sjekk den på Museitaliani før du drar.
Advarsel. Klosteret er stengt på mandager som ikke er helligdager, og etter den statlige overtakelsen har det ikke lenger den gamle lange middagspausen, men stenger tidligere på ettermiddagen – særlig om vinteren. Den som kommer med ettermiddagstoget en vinterdag, rekker lite. Siste innslipp er en halvtime før stengetid.
Hvordan kommer du deg til Certosaen uten bil?
Med lokaltoget mellom Milano og Pavia, som stopper på stasjonen Certosa di Pavia. Fra perrongen er det rundt en kilometer å gå, langs klostermuren, og det finnes ingen buss. Veien er flat og ensformig, men du ser muren hele veien, og det tar et kvarter i rolig tempo. Ta med vann om sommeren; det er lite skygge og ingen kiosk på strekningen. Ta toget fra Milano først, se klosteret om formiddagen og fortsett med neste tog til Pavia. Det er det motsatte av det mange gjør, og det betyr at du kommer til byen om ettermiddagen, akkurat når museene i Castello Visconteo åpner på hverdager.
Det er lokaltogene som stopper på den lille stasjonen, ikke de raskere avgangene til Pavia, så sjekk at toget ditt stopper der. Billettene har faste priser og kjøpes i automaten; slik fungerer regionaltog i Italia ellers også. Har du bil, er klosteret like ved den gamle riksveien mellom Milano og Pavia, med en betalingsparkering et par hundre meter før plassen foran inngangen.
Pavia: longobardenes hovedstad
Pavia er en by du går i. Fra stasjonen er det rett gate inn til sentrum, og hele den gamle byen ligger mellom stasjonen og elva. Den er bygget i rød tegl, med lange arkadegater, små torg og tårn som stikker opp over takene. Pavia hadde en gang mange av de høye familietårnene som middelalderens adelsslekter bygde for å vise makt, og noen få står fortsatt, samlet på Piazza Leonardo da Vinci, der et av dem er mye høyere enn nabohusene. Byens gamle klokketårn ved domkirken kollapset i 1989, en påminnelse om hvor sårbare slike byggverk er; flere av dem er med blant tårnene i Italia.
To kirker er grunn god nok til å komme. San Michele Maggiore er en romansk kirke i gulbrun sandstein, med fasaden full av utskårne dyr og fabelvesener, og det var her de italienske kongene ble kronet i middelalderen. San Pietro in Ciel d'Oro, «Sankt Peter i den gylne himmel», har marmorgraven til kirkefaderen Augustin bak alteret, og i krypten ligger filosofen Boethius. Begge kirkene er fortsatt i bruk, så vis hensyn under messene og kle deg etter reglene for kirkebesøk.
Universitetets gamle bygninger ligger langs Strada Nuova, og du kan som regel gå inn i gårdene med søyleganger mellom forelesningssalene. Om kvelden sitter studentene på trappene og torgene rundt, og byen blir livligere enn sin størrelse skulle tilsi. Midt i semesteret er barene rundt Piazza della Vittoria fulle av folk i tjueårene, og prisene holder et studentvennlig nivå; i august er byen derimot halvtom, og mange steder har stengt for ferie.
Castello Visconteo og den overbygde broen
Borgen i nordenden av sentrum ble bygget av Visconti-familien på 1300-tallet, som en residens mer enn en festning, og i dag huser den byens museer: arkeologiske funn, en longobardisk samling, romansk skulptur og et kunstgalleri. En ting du ikke bør gå glipp av, er tremodellen av domkirken, en stor detaljert modell fra renessansen som viser hvordan kirken var tenkt. Musei Civici koster 10 euro for voksne, og det er gratis for under 18 og over 70 og på din egen bursdag (kommunens egne priser, 2026). Mandag, onsdag, torsdag og fredag er det åpent bare 14–18, tirsdag stengt, og i helgene 10–18. Billettluken stenger en halvtime før.
I sørenden av byen går Ponte Coperto over Ticino, en bro med tak over gangbanen og et lite kapell på midten. Den middelalderske broen ble ødelagt under andre verdenskrig, og den som står i dag, er en gjenoppbygging fra etterkrigstiden etter samme idé. Den gir likevel den beste utsikten mot byen, og på den andre siden ligger det gamle fiskerkvarteret Borgo Ticino med lave, fargede hus. En bro du går innendørs over er et eget lite fenomen, og Pavia deler det med Bassano del Grappa og noen få andre blant broene i Italia.
Er Pavia og Certosaen verdt en dagstur fra Milano?
Ja, særlig hvis du har sett Duomo og Nattverden og vil ha en dag uten folkemengder. Klosteret alene er turen verdt, og byen gir deg lunsj, et par kirker og en kveldstur over broen. Kombinasjonen er dessuten helt uavhengig av bil og krever ingen forhåndsbestilling, ut over å sjekke om Certosaen har åpent den dagen.
Innvendingen er at det er to halvdager med ulike åpningstider som ikke passer sammen. Klosteret er stengt mandag, museene i borgen tirsdag, og på hverdager åpner borgen først klokka 14. Onsdag til fredag er de beste dagene, eller en lørdag hvis du tåler litt flere folk. Er det én ting du bør velge bort, er det borgen og ikke klosteret. Sammenlignet med de andre dagsturene fra Milano er dette den stilleste.
Risen, froskene og suppen fra 1525
Området rundt Pavia er Italias risbelte, med vannfylte marker som speiler himmelen om våren, og det er her du bør spise risotto. Risotto con le rane, med frosk fra rismarkene, er den lokale klassikeren, og mange steder har risotto med sesongens grønnsaker eller med pølse. Den andre byretten er zuppa alla pavese: kraft over en brødskive med et egg, og parmesan over. Etter en lokal fortelling ble suppen improvisert for kong Frans I av Frankrike etter at han ble tatt til fange i slaget ved Pavia i 1525. Rundkornet ris, smør og kraft er grunnmuren i risottoen og det nordlige kjøkkenet, og Pavia ligger midt i kornkammeret.
Vil du bruke en hel dag på vei, går det en sykkelsti langs kanalen Naviglio Pavese fra Milano ned mot Pavia, forbi Certosaen. Den er flat og lang, og de fleste tar toget den ene veien. Uansett hvordan du kommer, er rådet det samme: klosteret først, byen etterpå, og ikke på en mandag.