Spritz, Negroni og amaro er tre ulike drikker for tre ulike tider på kvelden. En spritz er prosecco, en bitter likør og en skvett sodavann, og den er lett og hører til før maten. En Negroni er gin, Campari og rød vermut i like deler, sterk og bitter, og den drikkes også før maten, men i mindre glass. Amaro er en bitter urtelikør som serveres etter maten, ren og i et lite glass. Felles for dem er bitterheten, som italienerne mener åpner appetitten før måltidet og hjelper magen etter.
Drikkene hører til aperitivo, timen før middag der italienere møtes over et glass og noe å spise, og digestivo, glasset etter. Ingen av delene handler om å drikke mye. En spritz holder gjerne en hel time ved et bord, og det er maten, praten og utsikten over torget som er poenget. Under forklarer vi forskjellen på bitterne, hvor drinkene kommer fra, hvordan du bestiller, og hva som finnes for dem som ikke vil ha alkohol.
Hva er forskjellen på Aperol og Campari?
Begge er bitre, røde eller oransje likører laget på urter, røtter og sitrusskall etter hemmelige oppskrifter, og begge eies i dag av samme selskap. Men de smaker ulikt og brukes ulikt. Aperol, opprinnelig fra Padova, er lys oransje, søtlig, fruktig og lav i alkohol. Den gir en spritz som er lett å like, også for dem som ellers ikke liker bitter smak. Campari, fra Milano, er dypt rød, klart bitrere og sterkere, og den er grunnstammen i Negroni og Americano.
En spritz med Aperol er den som selges mest, og sier du bare «spritz» de fleste steder i Nord-Italia, er det den du får. En Campari spritz er tørrere og mer voksen, og den passer bedre til salt mat. Prøv begge før du bestemmer deg. Mange som synes Aperol-versjonen er for søt, blir overrasket over hvor mye bedre de liker den med Campari.
Spritz: drinken fra Veneto
Spritz er Venezias og Venetos drink, og det er der den drikkes mest og best. Navnet forklares vanligvis med det tyske spritzen, å sprute, fra tiden da regionen var under østerriksk styre og soldater skal ha tynnet ut den lokale vinen med vann. Den forklaringen er utbredt, men ikke dokumentert i detalj. Det som er sikkert, er at den eldste formen var vin og vann, og at bitteren kom til senere.
Den vanlige oppskriften i barene er prosecco, bitter og sodavann i omtrent tre, to og én del, med is og en appelsinskive eller en grønn oliven. Til den trenger du ingen dyr vin, og prosecco i en spritz skal være den enkleste flaska: bitteren overdøver alt annet. I Venezia finnes lokale varianter med Select, en rød bitter fra byen, eller med Cynar, en mørk artisjokklikør som gir en brun og bitter spritz. I vinbarene i Venezia drikkes spritz ofte stående ved disken til små cicchetti, og det er den billigste måten å ta del i den.
Visste du? I Venezia og Veneto bestiller mange like gjerne en ombra, et lite glass hvitvin, som en spritz. Ordet betyr «skygge» og skal komme fra tiden da vinselgerne på Markusplassen flyttet disken etter skyggen fra klokketårnet.
Negroni og Americano: drinkene med vermut
En Negroni er gin, Campari og rød vermut i like deler, rørt over is og servert med en skive eller et skall av appelsin. Den er sterk, bitter og søt på én gang, og den har langt mer alkohol enn en spritz. Historien som fortelles i Firenze, er at en greve ved navn Negroni ba en bartender forsterke sin Americano med gin i stedet for sodavann. Historien er god, men detaljene er omstridt, og den bør fortelles som en legende.
Americano er den eldre og lettere slektningen: Campari og rød vermut med sodavann. Den har mindre alkohol og er et godt valg for dem som vil ha den bitre smaken uten styrken. Negroni sbagliato, «den feilaktige Negroni», bytter ut ginen med musserende vin, og den forbindes med Milano. Den er svakere enn en vanlig Negroni, men sterkere enn en spritz. I kanalkvarteret Navigli i Milano står alle tre på hvert eneste kart når kveldens aperitivo begynner.
Advarsel. En Negroni er tre deler sprit og likør uten noe å tynne ut med. Den er ikke en drink å bestille to av på tom mage i sommervarme, og den bør ikke sammenlignes med en spritz når du regner på hva du har drukket.
Vermut fra Torino
Vermouth, eller vermut, er hvitvin tilsatt malurt, urter, krydder og sukker, og Torino regnes som vermutens hjemby. Betegnelsen Vermouth di Torino er i dag beskyttet og krever at vinen er laget i Piemonte. Den finnes i en rød, søtere type og en hvit, tørrere type, og den drikkes ren, kald og gjerne med en skive appelsin eller sitron.
Vermut er grunnstammen i både Negroni og Americano, men den er også et undervurdert aperitivo i seg selv. Et glass kald vermut med en isbit har mindre alkohol enn en Negroni og mer smak enn en spritz, og i Torino er det den lokale måten å begynne kvelden på. Byens kafeer og barer har en egen tradisjon for aperitivo med rikelig mat, og aperitivoen i Torino er et av de beste stedene å smake vermut slik den er tenkt.
Amaro: den bitre avslutningen
En amaro, «bitter», er en urtelikør som drikkes etter maten, ren og i et lite glass, noen ganger med is eller en sitronskive. Nesten hver region har sine egne. Averna kommer fra Sicilia og er rund og søtlig. Montenegro fra Bologna er lett og blomsteraktig. Braulio fra Valtellina i Alpene smaker av fjellurter, og Fernet-Branca fra Milano er så bitter at mange bare tåler den i kaffe. Cynar, artisjokklikøren, drikkes både før og etter maten.
På en trattoria er det vanlig å bli tilbudt en amaro, en grappa eller en limoncello eller en annen likør etter maten, og noen steder er den gratis som en gest til gjester som har spist godt. Du kan alltid takke nei. Be om un amaro og la bartenderen foreslå en lokal, eller spør hva de har fra regionen. Det er en god måte å smake seg gjennom Italia på, ett lite glass om gangen.
Hvordan fungerer aperitivo?
Aperitivo er timen mellom jobb og middag, som regel fra rundt seks om kvelden, der barene serverer mat til drinkene. Maten kan være alt fra en skål med chips og oliven til en hel buffet med pasta, pizzabiter og grønnsaker. Prisen på drinken er gjerne høyere i den timen, fordi maten inngår. I Milano og Torino er buffeten ofte stor nok til å erstatte middagen, og aperitivo som middagserstatning er et av de enkleste budsjettgrepene i Nord-Italia.
For den som ikke drikker alkohol, er Italia et godt land. Crodino og Sanbittèr er bitre, oransje eller røde alkoholfrie aperitiver som serveres med is og appelsinskive akkurat som en spritz, og ingen synes det er rart å bestille dem. Mange barer lager også en alkoholfri spritz på forespørsel. Barn får dem også, og det er helt vanlig å se hele familier ved aperitivo-bordet.
Hvorfor varierer prisen så mye?
Fordi prisen på en spritz først og fremst avhenger av hvor du sitter, ikke av hva som er i glasset. Samme drink koster langt mer ved et bord på en kjent plass enn stående ved disken i en bakgate, og mer i aperitivo-timen, når maten inngår, enn midt på ettermiddagen. Et quartino vin koster til sammenligning 3 til 5 euro og en halvliter øl 4 til 6 euro (2026), og det er en god målestokk for hva et glass ved disken bør koste i nabolaget.
Innvendingen mot de mest kjente plassene i Venezia, Roma og Firenze er at du betaler for stolen. Står det ingen priser på kartet, spør før du bestiller. Ser du prisen på en spritz stå på en tavle ved disken, er det som regel prisen stående; ved bordet kommer servering i tillegg.
Alkohol, bil og regler
Det er forbudt å selge eller servere alkohol til personer under 18 år i Italia, og mange steder har lokale regler mot å drikke av flasker og bokser på gata om kvelden. Et glass ved et bord på en uteservering er ikke omfattet. Reglene varierer fra by til by og fra sesong til sesong, og kommunene kunngjør dem som egne forskrifter, så det lønner seg å kjenne alkoholreglene i Italia før du kjøper en flaske til stranda.
Skal du kjøre, gjelder en promillegrense på 0,5, men null for førere under 21 år og for dem som har hatt førerkort i under tre år, også med utenlandsk førerkort. En Negroni alene kan være nok til å komme over grensen. Planlegg aperitivoen der du bor, eller la bilen stå, og les om hva som ellers overrasker nordmenn med leiebil i Italia.
