Italia er ett av få land i Europa der to selskaper konkurrerer om de samme passasjerene på de samme høyhastighetssporene. Trenitalia er statens, Italo er privat, og på strekninger som Roma–Milano kjører de i praksis vekselvis hele dagen. Den viktigste forskjellen mellom dem er ikke prisen eller setene. Det er hvilken stasjon du havner på.
Italo drives av selskapet NTV og har kjørt siden 2012. Det var det første private selskapet i Europa som satte egne tog inn i direkte konkurranse med et statlig jernbaneselskap, og modellen har siden spredt seg. For deg som reisende betyr det at du må søke to steder for å se hele tilbudet: en avgang som ikke finnes hos det ene selskapet, finnes gjerne hos det andre en halvtime senere. Under går vi gjennom stasjonene, klassene, prisene og de tilfellene der valget faktisk betyr noe.
Stasjonene er den virkelige forskjellen
På de fleste stedene kjører begge selskapene til den samme stasjonen. Firenze Santa Maria Novella og Bologna Centrale brukes av alle, og i Roma går de aller fleste avgangene fra Termini uansett hvem du reiser med. Det er i Milano, og i noen grad i Roma og Napoli, at det går galt.
| By | Stasjoner som brukes | Hva du bør vite |
|---|---|---|
| Milano | Centrale, Porta Garibaldi, Rogoredo | Rogoredo ligger sørøst i byen, et kvarter fra sentrum med metro |
| Roma | Termini, Tiburtina | Tiburtina ligger utenfor bykjernen, på metrolinje B |
| Napoli | Centrale, Afragola | Afragola ligger på jordene nord for byen, med eget lokaltog inn |
| Torino | Porta Susa | Sentralt, og brukes av begge |
| Venezia | Santa Lucia, Mestre | Santa Lucia er inne i byen, Mestre på fastlandet |
Poenget er ikke at de perifere stasjonene er dårlige — Rogoredo og Tiburtina er moderne, godt skiltede og har metroforbindelse. Poenget er at en billett som er femten euro billigere, kan koste deg tjue minutter og en ekstra kollektivbillett i hver ende, og at du bør vite det før du bestiller og ikke når du står der med kofferten. Hvor lang tid det faktisk tar inn til sentrum i Milano, avhenger av hvilken bydel du bor i, og det er veid opp i oversikten over hvor du bør bo i Milano.
Advarsel. Sjekk avreise- og ankomststasjon i bestillingen, ikke bare byen. Søkeflatene viser ofte «Milano (alle stasjoner)» som standard, og en tidlig morgenavgang fra Rogoredo er ubrukelig hvis du bor ved Duomo og metroen ennå ikke har åpnet. Det samme gjelder motsatt vei sent om kvelden.
Hva heter klassene hos hver av dem?
De tilbyr det samme, men med ulike navn, og det er lett å sammenligne feil. Trenitalias Frecciarossa har Standard, Premium, Business og Executive. Italo har Smart, Comfort, Prima og Club Executive. Rekkefølgen er den samme: nederste nivå er fire seter i bredden, øverste nivå er en egen vogn med lenestoler og få plasser.
Det praktiske paret å kjenne er Smart mot Standard, som er det de fleste kjøper, og Prima mot Business, som er tre seter i bredden med servering ved setet. Italo har i tillegg et eget stillekupé-område i Smart-vognene, og de fire seter store kupeene finnes hos begge — salotto hos Italo, salottino hos Trenitalia. De er den beste løsningen for en familie som vil sitte for seg selv, og de selges som en enhet.
Er Italo billigere?
Ofte, men ikke pålitelig nok til å bestille blindt. Begge bruker dynamisk prising der de billigste billettene legges ut måneder i forveien og selges ut etter hvert, slik det er forklart i gjennomgangen av Frecciarossa og høyhastighetstogene. Prisen på en gitt avgang avhenger derfor av hvor mange som allerede har kjøpt akkurat den avgangen, ikke av hvilket selskap som kjører den.
Italos billettkategorier heter Low Cost, Economy og Flex, og de fungerer som Trenitalias Super Economy, Economy og Base: den billigste er bundet til avgangen og kan verken flyttes eller refunderes, den dyreste kan endres fram til avgang. Sammenlign kategori mot kategori. En Low Cost hos Italo mot en Base hos Trenitalia er ikke en sammenligning av selskaper, men av to helt ulike produkter.
Tips. Søk i begge appene på samme tidspunkt, og se på hele dagen og ikke bare den avgangen du hadde tenkt deg. Forskjellen mellom to avganger med en halvtimes mellomrom er ofte større enn forskjellen mellom de to selskapene. Er du fleksibel med klokkeslettet, er det der pengene ligger.
Hvordan er det om bord?
Likere enn markedsføringen antyder. Begge har strømuttak ved hvert sete, trådløst nett som virker rimelig godt mellom tunnelene, og bagasjehyller i vognendene som fylles opp på travle avganger. Setene i bunnklassen er brede nok til at en voksen sitter godt i tre timer, og gulvet er stille på begge selskapenes nyeste togsett.
To forskjeller merkes. Trenitalias Frecciarossa har en bistrovogn der du kan stå og kjøpe kaffe, panino og øl underveis; Italo har ingen slik vogn, bare trillevogn og et automatområde. Italo har til gjengjeld en underholdningsportal du kobler deg på med egen telefon eller nettbrett, med film og radio, som er nyttigere med barn enn det høres ut. Begge selskapene har ventesalonger på de største stasjonene, forbeholdt de øverste klassene og lojalitetsmedlemmer.
Renhold og punktlighet er ujevnt hos begge, og de erfaringene folk deler på nett handler oftere om hvilken avgang de tok enn om hvilket selskap som kjørte den. Klokka sju om morgenen er begge rene og halvtomme. Klokka sytten på en fredag er begge fulle.
Hvor går de, og hvor går bare den ene?
Trenitalia kjører alt. Det statlige selskapet har høyhastighetstog i tillegg til Intercity, nattog og hele regionalnettet ned til den siste lokalstoppen, og det er derfor bare Trenitalia som kan sende deg videre med tog fra en høyhastighetsstasjon til et sted uten høyhastighetsbane. Italo kjører bare høyhastighet, på et utvalg strekninger, og har ingen regionaltog i det hele tatt.
Praktisk betyr det at Italo er et reelt alternativ mellom de store byene på aksen Torino–Milano–Bologna–Firenze–Roma–Napoli og østover mot Venezia, og at du sjelden finner dem der du skal ut på siden. Skal du fra Firenze til Siena, fra La Spezia til Cinque Terre eller fra Napoli ut til utgravningene, er det regionaltog uansett, og der finnes bare det ene selskapet.
Togpass, rabatter og barn
Her er forskjellen absolutt. Interrail og Eurail gjelder bare hos Trenitalia. Italo tar ikke imot pass i det hele tatt, verken til fri reise eller til reservasjon, og med et pass i lomma er halve tilbudet på de travleste strekningene borte for deg. Regnestykket rundt dette er satt opp i gjennomgangen av Interrail og togpass i Italia.
Begge selskapene har egne familietilbud der barn reiser gratis eller sterkt rabattert når de reiser sammen med voksne, og begge har lojalitetsprogram som gir poeng og av og til tilgang til ventesalongene. Tilbudene endres fra sesong til sesong, så les vilkårene i bestillingen framfor å regne med at fjorårets ordning fortsatt gjelder.
Hva gjør du når toget innstilles?
Da er det Trenitalias størrelse som gir utslag. Innstilles et Frecciarossa, finnes det som regel et annet Trenitalia-tog innen en time, og selskapet kan sette deg på det. Innstilles et Italo-tog, kan Italo bare tilby deg et annet Italo-tog, og på en strekning med få avganger kan det bety flere timer. Billetten din hos det ene selskapet gjelder aldri hos det andre, uansett hva som har skjedd.
Ved streik rammes begge, men ikke nødvendigvis samtidig: fagforeningene varsler aksjoner selskapsvis, og en streikedag hos det ene kan være en helt normal dag hos det andre. Ved forsinkelse gjelder de samme EU-reglene for begge — 25 prosent av billettprisen tilbake ved 60 til 119 minutter, 50 prosent ved to timer eller mer, og du må sende kravet selv.
Slik velger du i praksis
Søk i begge, og la tre ting avgjøre i denne rekkefølgen. Først stasjonen: gir avgangen deg den stasjonen du faktisk vil til? Deretter tidspunktet: passer den inn i dagen, eller koster den deg en formiddag? Til slutt prisen, sammenlignet kategori mot kategori.
Er alt tre likt, ta Trenitalia på reiser der noe kan gå galt — tilslutningsreiser til fly, siste tog om kvelden, reiser med barn — fordi de har flere tog å sette deg over på. Ta Italo når prisen er merkbart lavere og du har god tid i begge ender. Hele billettsystemet i oversikt, med stemplingsplikten og streikereglene, står i artikkelen om tog i Italia, og hva de vanligste strekningene ender på, i hva togbilletter i Italia koster. Skal du sette bilen igjen helt, er en rundreise bygget på disse togene lagt ut i Italia med tog.
Kort sagt. Samme spor, to selskaper, to apper. Sjekk stasjonsnavnet før prisen. Sammenlign billigste kategori mot billigste kategori. Og har du togpass, er valget allerede tatt for deg.
