Intercity er Trenitalias langdistansetog på de gamle hovedlinjene: langs Liguriakysten, nedover Adriaterhavet, gjennom Toscana og Umbria og helt ned til Calabria og Sicilia. De går saktere enn Frecciarossa, stopper i mellomstore byer høyhastighetstogene kjører forbi, og har fast plass på billetten. Det gjør dem til det riktige toget for strekninger der det raske nettet ikke finnes — og ofte til det billigste med sitteplass.
Det er lett å overse dem. Søker du på en strekning mellom to storbyer, kommer høyhastighetstogene først, og et Intercity som bruker dobbelt så lang tid, havner lengre ned. Men mellom Genova og Pisa, mellom Rimini og Bari eller mellom Salerno og Reggio Calabria er Intercity ofte det eneste direkte toget, og det setter deg av i sentrum av byer som Sestri Levante, Pesaro og Paola. Her er hvor de går, hvordan billetten fungerer, og når de er verdt tiden.
Hva er et Intercity-tog?
Et Intercity er et fjerntog med færre stopp enn et regionaltog og flere enn et høyhastighetstog. Det kjører på det vanlige jernbanenettet, ikke på de egne høyhastighetssporene, og derfor går det gjennom byene som ligger langs de gamle linjene. Trenitalia er eneste selskap som kjører dem; Italo har ingen tilsvarende tog.
Det finnes to varianter. Vanlige Intercity går om dagen, med sittevogner i første og andre klasse. Intercity Notte, forkortet ICN, er nattogene med liggestol og sovevogn, og de har sin egen side om nattog i Italia. Resten av denne siden handler om dagtogene.
Materiellet er eldre enn på Frecciarossa, men mange vogner er pusset opp. Du kan regne med luftkondisjonering og bagasjehyller over setene, men ikke med samme komfort som på de raske togene. Ta med vann og noe å spise på de lange strekningene.
Hvor går Intercity-togene?
Langs hovedlinjene der høyhastighetsnettet ikke går, eller der det går et annet sted enn byene. Vi sjekket fem avganger i infrastrukturselskapet RFIs trafikksystem torsdag 17. september 2026, og de viser mønsteret godt:
| Tog | Rute | Tid hele strekningen | Stopper blant annet |
|---|---|---|---|
| Torino – Salerno | Tyrrenhavskysten | 10 t 44 min | Genova, Rapallo, Sestri Levante, La Spezia, Pisa, Livorno, Grosseto, Roma Ostiense, Napoli |
| Lecce – Milano | Adriaterhavskysten | 12 t 58 min | Brindisi, Bari, Pescara, Ancona, Pesaro, Rimini, Bologna |
| Trieste – Roma | Gjennom Veneto og Toscana | 8 t 53 min | Mestre, Padova, Ferrara, Bologna, Firenze, Arezzo, Chiusi, Orvieto |
| Roma – Palermo | Sørover og over Messinasundet | 11 t 38 min | Salerno, Paola, Lamezia Terme, Messina, Cefalù |
| Reggio Calabria – Lecce | Joniakysten | 8 t 24 min | Soverato, Catanzaro Lido, Sibari, Taranto, Brindisi |
Ingen reiser hele strekningen med disse togene med mindre de vil. Poenget er delstrekningene: Genova–La Spezia på halvannen time uten bytte, Bari–Pescara på drøye tre, Firenze–Orvieto uten å gå via Roma. Rutetidene endres med hver rutetermin, så bruk tabellen som et bilde av nettet, ikke som en rutetabell.
Legg også merke til hvor få avganger det er. På mange av disse linjene går det bare noen få Intercity-tog om dagen i hver retning, og de er lagt slik at de passer for dem som skal hele veien, ikke for den som vil ta en dagstur. Går du glipp av middagstoget, kan neste direkte avgang ligge flere timer senere. Planlegg dagen rundt avgangen, ikke omvendt, og se etter alternativet med regionaltog og bytte før du låser deg. Joniakysten i Calabria og Basilicata er det tydeligste eksempelet: der er Intercity ofte det eneste toget som går hele strekningen uten bytte, og tar du det ikke, blir det buss eller bil.
Kystbanene: Liguria og Adriaterhavet
De to kystlinjene er der Intercity gjør mest nytte for en turist. På Tyrrenhavssiden stopper togene i de ligurske kystbyene Rapallo, Chiavari og Sestri Levante før de når La Spezia, porten til Cinque Terre. Derfra går regionaltogene videre til landsbyene. Skal du fra Genova eller Pisa til Cinque Terre, er et Intercity til La Spezia og et regionaltog det siste stykket ofte den enkleste løsningen.
På Adriaterhavssiden er Intercity hovedtilbudet mellom Bologna og Puglia utenom de få høyhastighetstogene. Toget følger kysten nesten hele veien, gjennom badebyene i Romagna og Marche, og stopper i Pescara, Termoli, Foggia og Bari før det fortsetter til Brindisi og Lecce. Det er en lang og flat reise med havet på venstre side sørover, og for dem som skal til flere steder langs kysten, er det et fullgodt alternativ til bil.
Tips. På kyststrekningene er setene på havsiden verdt å be om. På Adriaterhavslinjen sørover sitter du med havet på venstre side, på Tyrrenhavslinjen sørover på høyre. Ofte kan du velge sete når du bestiller.
Til Sicilia med tog på ferja
Intercity-togene til Sicilia er blant de siste i Europa der vognene kjøres om bord på en jernbaneferje. Toget fra Roma til Palermo vi sjekket, var i Villa San Giovanni 14.15 og i Messina 15.35 — overfarten med skifting i begge ender tok altså rundt en time og tjue minutter. Deretter går det langs nordkysten via Cefalù til Palermo. Vil du se ferja fra dekk, kan du gå opp mens vognene står om bord, og utsikten over Messinasundet er verdt det.
Samme tog er også den enkleste måten å nå Calabria-kysten på fra Roma uten bil. Det stopper i Paola og i Lamezia Terme, der bussen går videre til flyplassen i Lamezia og regionaltogene langs Costa degli Dei. Fra Roma til Lamezia brukte toget 5 timer og 40 minutter.
Billetten: fast plass, ingen stempling
Et Intercity har obligatorisk plassreservasjon. Billetten er knyttet til ett bestemt tog, én bestemt dato og ett bestemt sete, og den skal derfor ikke stemples. Det er den samme regelen som på høyhastighetstogene, og den er det motsatte av regionaltog. Går du om bord på et annet tog enn det billetten gjelder for, er du å regne som uten gyldig billett, og Trenitalia krever da billettprisen pluss 50 euro innen 60 dager (2026).
Billetten kjøpes i Trenitalias app, på selskapets nettside, i automatene og i billettlukene. Italo selger ikke Intercity. Kjøper du en reise som kombinerer et regionaltog og et Intercity, får du to deler på samme bestilling, og da er det bare regionaldelen som eventuelt må stemples hvis du har den på papir. Forvekslingen mellom de to billettypene er den vanligste grunnen til gebyr for turister på tog i Italia.
Er Intercity billigere enn Frecciarossa?
Ofte, men ikke alltid, og det avhenger av når du kjøper. Trenitalia bruker flere billettkategorier med ulike vilkår, og en tidlig kjøpt billett på et høyhastighetstog kan koste mindre enn en sen Intercity-billett. Sammenlign derfor på samme dag og i samme kategori, og se på reisetiden: sparer Intercity deg noen få euro, men koster deg to timer, er det sjelden en god handel.
Der Intercity virkelig vinner, er på strekninger der høyhastighetstoget ikke finnes eller krever bytte. Genova–Pisa, Bari–Ancona og Firenze–Orvieto er eksempler der Intercity er både det raskeste direkte toget og som regel det billigste med fast plass. Prisingen av høyhastighetstogene forklarer hvorfor forskjellen svinger så mye, og før du bestemmer deg, lønner det seg å se hva togbilletter i Italia vanligvis koster på strekningen din.
Om bord: bagasje, klasser og plass
Intercity har første og andre klasse. Forskjellen er setebredde og ro, ikke servering, og på korte etapper er andre klasse helt greit. Store kofferter skal i hyllene i vognendene eller over setene, og på fulle sommeravganger fylles plassene fort. Kom tidlig til perrongen og finn riktig vogn før toget kommer — vognnummeret står på billetten, og togene er lange.
Lange strekninger på gammelt spor gir flere forsinkelser enn på høyhastighetsnettet, og et Intercity som har gått i ti timer, kan komme godt etter rutetiden. Legg derfor aldri en flyavgang eller et siste regionaltog tett opp mot ankomsten. Blir toget forsinket en time eller mer, har du krav på delvis refusjon etter EU-reglene, og kravet må du sende selv.
Sykler er et eget kapittel. Flere Intercity-tog har sykkelplasser, men de er få og må reserveres sammen med billetten, mens en sammenpakket sykkel regnes som bagasje. Tar du med sykkel på tog, er det derfor sammenpakket i pose som gir deg flest valg.
Interrail og streik
Intercity er med i Interrail og Eurail, men passet dekker ikke plassreservasjonen. Den må kjøpes i tillegg, og den er obligatorisk. Tillegget har historisk vært lavere enn på høyhastighetstogene, og det gjør Intercity til et godt valg for passinnehavere som har tid — sjekk årets sats før du legger en Interrail-reise i Italia rundt det.
Ved streik publiserer Trenitalia på forhånd en liste over hvilke fjerntog som er garantert, og Intercity-avganger står på den listen på samme måte som høyhastighetstogene. Det er altså ikke nok å reise innenfor et bestemt tidsrom; det er det navngitte toget som teller. Sjekk listen kvelden før, og regn med at et innstilt Intercity på en strekning med få avganger kan bety en tapt dag. Varslene om streik i Italia kommer som regel i god tid, så det er sjelden en overraskelse for den som sjekker.