Rapallo er den største byen i Tigullio-bukta og den mest praktiske basen på Portofino-halvøya: togstasjon med Intercity-stopp, mange hoteller i alle prisklasser og båter videre til Portofino, San Fruttuoso og Cinque Terre. Den er ikke den peneste av nabobyene, og strendene er middelmådige. Men du betaler mindre, du har en ekte by rundt deg hele året, og du kommer deg overalt herfra.
Byen ligger innerst i bukta der Portofino-halvøya møter fastlandet, mellom Santa Margherita Ligure i sør og Zoagli i øst. Den vokste fram som vinterkursted for engelskmenn og tyskere på slutten av 1800-tallet, og strandpromenaden med palmer, kafeer og en gammel musikkpaviljong bærer fortsatt preg av det. Etter krigen ble den bygget tett ut med boligblokker oppover åsene, og det er derfor mange synes Rapallo er skjemmet. Sentrum ved sjøen er likevel trivelig, og det er der du bor.
Hvorfor bo i Rapallo og ikke i Portofino?
Fordi du får den samme kysten til en brøkdel av prisen. Portofino er en liten bukt med noen hundre fastboende og noen av Italias dyreste hotellrom, og Santa Margherita ligger et godt hakk over Rapallo i pris. Rapallo har flest senger, bredest utvalg og mest konkurranse, og det merkes særlig på mellomnivået: et ordinært tre- eller firestjerners hotell nær sjøen koster vesentlig mindre her enn ett tog- eller bussstopp lenger ut på halvøya. Hva stjernene faktisk sier om rommet, er greit å vite før du bestiller — den italienske stjerneklassifiseringen måler fasiliteter, ikke sjarm.
Det andre argumentet er stasjonen. Rapallo har stopp for Intercity-togene mellom Genova og La Spezia i tillegg til regionaltogene, og det gjør byen til et knutepunkt. Fra Santa Margherita Ligure er det fire minutter med tog, og derfra går bussen ut til Portofino. Til Camogli og Recco er det en kort tur vestover, og til Genova under en time.
Togene sørover mot Cinque Terre
Rapallo er det nordligste stedet der en dagstur til Cinque Terre med tog fortsatt er rimelig. Regionaltogene som stopper ved alle stasjonene langs kysten, bruker 21 minutter til Sestri Levante og 54 minutter til Monterosso, etter Trenitalias rutetabell for 2026. Det er lengre enn fra Levanto eller La Spezia, men kortere enn mange tror, og du slipper å bo i landsbyene der rommene er små og dyre.
Ta et tidlig tog. Togene inn til Cinque Terre blir fulle utover formiddagen i høysesongen, og stiene mellom landsbyene er ofte delvis stengt, så sjekk nasjonalparkens meldinger før du drar. Hvordan kortene og billettene fungerer der nede, er nyttig å ha klart på forhånd — Cinque Terre-landsbyene har sitt eget billettsystem ved siden av vanlige togbilletter. For den lengre strekningen mot Pisa og Toscana er Intercity-togene langs kysten det raskeste valget.
Båtene i bukta
Fra kaia ved strandpromenaden går passasjerbåter til Santa Margherita, Portofino og San Fruttuoso, og i sesongen også lengre turer ned til Cinque Terre og Portovenere. Innseilingen til Portofino fra sjøen er den beste måten å se bukta på, og båten slipper køen på den smale veien langs halvøya. Båtene går fra våren til utpå høsten og innstilles ved sjøgang, og rutene endres hvert år. Rapallo er også et naturlig utgangspunkt for båtturer langs kysten med leid båt og skipper.
Visste du? Stormen i slutten av oktober 2018 brøt ned moloen i Rapallos store småbåthavn, og bilder av luksusyachter stablet oppå hverandre gikk verden rundt. Havna er bygget opp igjen, men episoden er grunnen til at båtrutene her tar værvarslene på alvor.
Montallegro: kabelbanen og pilegrimskirken
Høyt over byen ligger valfartskirken Nostra Signora di Montallegro, bygget der en bonde etter tradisjonen så Jomfru Maria i juli 1557. Den er grunnen til at folk tar seg opp på fjellet, men det er utsikten som får dem til å bli: hele Tigullio-bukta, fra Portofino-halvøya til kysten mot Sestri Levante, ligger under deg.
Opp kommer du med kabelbanen fra bydelen bak sentrum. Den er kommunal og har vært gjennom flere driftsavbrudd og vedlikeholdsperioder de siste årene, og åpningstidene varierer med sesongen. Sjekk at den går før du planlegger dagen rundt den. Alternativet er den gamle muldyrstien, som er bratt, steinete og en ordentlig fjelltur, ikke en spasertur. Mange tar banen opp og går ned.
Oppe ved kirken finnes et par serveringssteder og flere stier videre innover i åsene. Kombiner gjerne turen med en kveld i byen: lyset over bukta er best mot slutten av dagen, og sist ned bør du ikke være.
Hva er verdt å se i selve byen?
Ikke mye, men det som finnes, er godt. Det lille slottet ute i vannet ved enden av strandpromenaden, Castello sul mare, ble bygget på 1500-tallet etter at korsarer hadde herjet byen, og brukes i dag til utstillinger. Det er Rapallos postkortmotiv og stedet alle fotograferer i solnedgangen. Det hører hjemme blant de mange kysttårnene Liguria bygget mot sjørøvere, og har lite til felles med de store borgene i innlandet.
Bak promenaden ligger en tett gamleby med smale gater, en eldgammel bro over bekken som lokalt kalles Hannibals bro (den har ingenting med Hannibal å gjøre), og et par kirker. Det er en by å gå i, ikke en by å krysse av på en liste. Om kvelden fylles promenaden av familier og pensjonister, og det er da Rapallo er på sitt beste.
Traktatene og forfatterne
Rapallo har gitt navn til to internasjonale avtaler. I 1920 trakk Italia og det nye Jugoslavia grensen ved Adriaterhavet her, og i 1922 inngikk Tyskland og Sovjetunionen sin overraskende avtale i Rapallo under en konferanse i Genova. Byen var også hjem for poeten Ezra Pound i mellomkrigsårene, og Friedrich Nietzsche skrev deler av Slik talte Zarathustra under et vinteropphold i bukta. Ingen av dem har etterlatt stort å se, men de forklarer hvorfor navnet er kjent langt utenfor Italia.
Er strendene i Rapallo verdt det?
Nei, ikke hvis bading er hovedgrunnen til reisen. Byens strender er korte, ligger tett på havna og trafikken, og er nesten helt dekket av betalte bad. Underlaget er grus og stein. Badingen er bedre i Zoagli like øst for byen, der en promenade er bygget inn i klippene over små bukter, eller ute på halvøya ved Paraggi, som er liten og dyr. Ligurias strandkultur er generelt annerledes enn i Norden, og prisene på solseng er blant de høyeste i landet. Vil du ha sand og stille vann for barn, bor du i Sestri Levante i stedet.
Til gjengjeld har Rapallo noe naboene mangler: en av Italias eldste golfbaner ligger rett ovenfor byen, i dalen bak sentrum. For dem som reiser med køller, er det et argument i seg selv, og golf i Italia er ellers sjelden så nær en strandpromenade.
Zoagli og Chiavari: nabobyene østover
Rapallos beste dagsturer krever ikke båt. Zoagli ligger én togstasjon øst for byen og er en liten, bratt kystlandsby med en lang tradisjon for veving av silke og fløyel. Promenaden langs sjøen er hogd inn i klippene, med trapper ned til små badeplasser, og den er langt roligere enn noe du finner i Rapallo. Gå den om ettermiddagen og ta toget tilbake.
Lenger øst ligger Chiavari, en større handelsby med en gamleby bygget rundt lange buegangsgater. Det er en av de mest velholdte bykjernene på kysten, og den er nesten uten turister fordi den mangler et kjent landemerke. Byen har gitt navn til chiavarina, den lette stolen av kirsebærtre som snekkerne her begynte å lage på 1800-tallet, og som fortsatt står i restauranter over hele Italia. Like ved ligger Lavagna, byen som ga navn til skifersteinen italienerne skriver på tavler av. Begge ligger på samme jernbane, og et besøk passer fint inn på vei til eller fra Sestri Levante.
Når bør du komme?
April til juni og september til oktober er de beste månedene. I juli og august er byen full av italienske familier, prisene stiger og båtene til Portofino fylles. Om vinteren er Rapallo stille, men ikke død: byen har innbyggere hele året, og mange hoteller holder åpent.
Den største dagen i året er festen for Madonnaen av Montallegro, byens vernehelgen, 1.–3. juli. Da skytes det salutter og fyrverkeri over bukta, kirken på fjellet fylles av pilegrimer, og i 2026 satte Trenitalia opp ekstra nattog langs kysten for å frakte folk hjem. Det er en vernehelgenfest i ordets egentlige betydning, og den er støyende, folkelig og verdt å oppleve. Bestill rom tidlig hvis du vil være der.
Kommer du med bil, er Rapallo et av de enkleste stedene på halvøya å parkere, og det beste rådet er å la bilen stå der. Veien ut mot Portofino er smal og full, og parkeringen i enden koster mer enn båten.