San Remo — Sanremo i ett ord på italiensk — ligger tjue kilometer fra den franske grensen og er den største byen på Ligurias vestre riviera. Den har et casino fra 1905, Italias mest sette sangfestival hver februar, en middelaldersk gamleby som spiraler oppover fjellsiden, og en sykkelsti på 24 kilometer langs sjøen. Den ligger også langt fra alt annet nordmenn reiser til i Italia, og det må du regne inn.
Byen har rundt 54 000 innbyggere og ligger i en bue mot sør, med fjellsidene tett bak og et klima som er mildt hele vinteren. Kysten herfra og vestover kalles Riviera dei Fiori, blomsterrivieraen, fordi hele åssiden ble lagt om til blomsterdyrking på slutten av 1800-tallet. Fra togstasjonen er det halvannen til to og en halv time til Genova, og førti minutter til Menton på fransk side.
Casinoet og festivalen som ble til Eurovision
Casino Municipale står på en høyde over sjøfronten, tegnet i jugendstil og åpnet i 1905. Det er ett av fire lovlig drevne casinoer i Italia, og det er fortsatt kommunens eiendom. Vil du inn i spillsalene, trenger du legitimasjon og du må kle deg deretter — slippsen er ikke påkrevd overalt lenger, men shorts og badetøy kommer du ikke inn i.
Det er likevel bygningens andre funksjon som gjorde byen kjent. Sangfestivalen — Festival della Canzone Italiana — ble arrangert her første gang i 1951, i casinoets salong, og flyttet senere til Teatro Ariston nede i sentrum. Den holdes hver februar, den ser ut som en hel uke med direktesendt fjernsyn, og den stopper Italia på en måte som er vanskelig å forklare uten å ha sett det.
For en nordmann er det verdt å vite at Eurovision Song Contest ble laget etter modell av nettopp denne festivalen. Ideen om en nasjonal låtkonkurranse som sendes direkte og avgjøres med poeng, kom herfra, og den europeiske versjonen fulgte noen år etter. Hele uka i februar er byen utsolgt, prisene doblet og gatene sperret.
La Pigna: gamlebyen som går i spiral
Bak den moderne byen ligger den middelalderske, og den er noe helt annet. La Pigna — furukongla — er bygget som en spiral oppover en bratt kolle, med smale smug som svinger seg innover og oppover, overbygde passasjer, trapper og hvelv over hodet. Den ble anlagt slik for å kunne forsvares: gatene er så trange at en angriper aldri ser mer enn ti meter fram.
Det er mørkt, slitent i partier og delvis under istandsetting, og det er ikke pyntet for besøkende. Gå opp om formiddagen når det er lys i smugene, og fortsett helt til toppen, der valfartskirken Madonna della Costa står med utsikt over hele byen og bukta. Turen tar en time og er den beste enkeltopplevelsen i San Remo.
Hvorfor står det en russisk kirke her?
Fordi byen var en russisk vinterkoloni. Tsarinaen Maria Aleksandrovna kom hit på 1870-tallet for helsens skyld, og etter henne fulgte et russisk aristokrati som bygde villaer i skråningene og ble værende hver vinter. Promenaden langs sjøen bærer fortsatt navnet hennes, og palmene som står der ble ifølge overleveringen betalt av henne.
Den ortodokse kirken med løkkupler ble reist i 1913 for denne menigheten og står midt i sentrum, et par kvartaler fra stasjonen. Den er liten, den er åpen for besøk mot en liten avgift, og den er en påminnelse om hva denne kysten var før masseturismen: et sted syke og rike nordeuropeere overvintret. Bakgrunnen for hvordan Italia ellers utviklet seg i de samme tiårene, står i Italias historie i korte trekk.
Visste du? Alfred Nobel kjøpte villa i San Remo i 1891 og bodde her de siste årene av livet. Han døde i huset i desember 1896, og testamentet som opprettet Nobelprisene var da allerede skrevet. Villa Nobel ligger øst i byen og er i dag museum med laboratoriet hans og en samling om samtidens vitenskap.
Blomstene som ga rivieraen navnet
Fra slutten av 1800-tallet gikk landbruket her over fra oliven til blomster. Nelliker, roser og mimosa dyrkes i drivhus i åssidene rundt byen, og på det meste gikk togvogner med snittblomster nordover til Paris og Wien hver natt. Engrosmarkedet finnes fortsatt, nå flyttet ut av sentrum, og det er ikke et turistmarked — det er et arbeidssted som starter i grålysningen.
Det synlige sporet i byen er blomsterkorsoen i kjøreveiene og parkene, og en tradisjon som mange ikke vet om: blomsterdekorasjonene til nyttårskonserten i Wien har i mange år blitt levert herfra. Vil du se produksjonen, kjører du opp i dalene bak byen — hele åssiden er dekket av drivhus, og det er et landskap som overrasker folk som forventer olivenlunder.
Sykkelstien på den gamle jernbanen
Den gamle kystbanen ble lagt om i tunnel inne i fjellet, og den forlatte traseen langs sjøen er gjort om til gang- og sykkelvei. Den går 24 kilometer fra San Lorenzo al Mare i øst til Ospedaletti i vest, gjennom San Remo på veien, og den er flat og asfaltert hele strekningen.
Deler av den går i belyste tunneler, resten rett langs vannet med badeplasser, kiosker og benker underveis. Sykler leies ut i begge ender og flere steder langs ruta, også med elmotor og med barnesete. Dette er den enkleste og mest brukte sykkelveien i hele Liguria, og den fungerer for folk som ikke sykler til vanlig. Flere ruter i landet er samlet i oversikten over sykling i Italia.
Tips. Sykle vestover mot Ospedaletti på formiddagen og østover på ettermiddagen, så har du sola i ryggen begge veier. Strekningen vest for byen er den fineste — smalere, nærmere sjøen og med færre folk enn den østlige delen mot San Lorenzo.
Dagsturene som gjør reisen verdt det
San Remo alene bærer ikke en uke. Det som gjør området interessant, ligger i dalene rundt.
Bussana Vecchia er en landsby som ble ødelagt i jordskjelvet i 1887 og forlatt. På 1960-tallet flyttet kunstnere inn i ruinene, og stedet lever i dag som en halvt gjenoppbygd landsby med verksteder, uten strøm og vann i mange av husene, og med en juridisk status som har vært omstridt i tiår. Det er ti minutter unna og ulikt alt annet på kysten.
Dolceacqua lenger vest er en middelalderby med en buet steinbro Monet malte i 1884, en borg på klippen over, og et vindistrikt: Rossese di Dolceacqua var Ligurias første beskyttede betegnelse, og vinen er lett, aromatisk og lite kjent utenfor regionen. Hvordan det italienske betegnelsessystemet fungerer, forklarer italiensk vin forklart. Helt ute ved grensen ligger de botaniske Hanbury-hagene og hulene ved Balzi Rossi, der det er funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder.
Maten og markedet
Kjøkkenet på denne siden av Liguria skiller seg fra det du får rundt Genova. Oliven av typen Taggiasca, som har navn etter nabobyen Taggia, gir en mild og lys olje som brukes i alt, og de små svarte olivenene i saltlake ligger på hvert bord. Sardenaira er stedets egen flatbrødrett — en focacciabunn med tomat, ansjos, kapers og hvitløk, i slekt med provençalsk pissaladière og et tydelig tegn på hvor nær Frankrike ligger.
Markedet i sentrum går hver dag utenom søndag, i og rundt en overbygd markedshall like ved Piazza Eroi Sanremesi. Der får du fisk om morgenen, grønnsaker fra dalene og bakverk, til priser som ikke er satt for gjester. Restaurantene langs sjøpromenaden er derimot det vanlige bildet: middels mat til høy pris, med en matseddel på fire språk utenfor. Gå to gater innover mot La Pigna i stedet. Hva som ellers kjennetegner et sted som lever av gjennomgangstrafikk, står i artikkelen om hvordan du unngår turistrestaurantene.
Er San Remo verdt reisen?
Kommer du sørfra på en rundtur i Liguria, ja — men da som siste stopp, ikke som første. Byen er slitt i kantene, sjøfronten har mye trafikk, og strendene er stein og ikke særlig store. Det den har, er en gamleby få har sett, et mildt klima og en kyststrekning du kan sykle.
Skal du bare ha én uke i Italia, nei. Da ligger San Remo feil: fire timer fra Firenze, langt fra Cinque Terre og nærmere Nice enn Milano. Byen gir mest mening som del av en reise som uansett går langs kysten mot Frankrike, eller som base for dagsturene innover i dalene. Hvordan togforbindelsene langs kysten fungerer, står i tog i Italia, og hvordan strendene her drives, i artikkelen om hvordan en italiensk strand fungerer.
Når bør du komme?
Denne kysten er den ene delen av Italia der vinteren faktisk fungerer. Januar og februar er milde, sola står på promenaden, sykkelstien er åpen og prisene er lave — med unntak av festivaluka, da alt er utsolgt og dobbelt så dyrt. Sjekk datoene før du bestiller, uansett hvilken vei du vil ha det.
Mars gir mimosablomstring i åsene og sykkelrittet Milano–Sanremo, som ender i sentrum etter nesten tre hundre kilometer og er verdt å se hvis du er i byen. April til juni og september er de behagelige månedene. Juli og august er varme og fulle, og da er kysten øst for Genova et bedre valg — for eksempel Camogli. Månedene ellers i landet er satt opp mot hverandre i beste reisetid til Italia, og det liguriske kjøkkenet er gjennomgått i ligurisk mat.