Napoli Centrale er hovedstasjonen i Napoli, og Piazza Garibaldi er den store plassen foran den. Her kommer høyhastighetstogene fra Roma og Nord-Italia inn, her går regionaltogene til Caserta og Salerno, og under bakken ligger både metroen og lokaltoget Circumvesuviana til Pompeii og Sorrento. For de fleste som kommer til Napoli med tog, er dette første møte med byen, og det er et møte som krever at du vet hvor du skal.
Stasjonen ligger øst for den gamle bykjernen, et kvarters gange fra Spaccanapoli og rundt to kilometer fra båtene i havnen. Plassen utenfor er stor, trafikkert og uoversiktlig, med busser, drosjer, gateselgere og folk på vei i alle retninger. Den er ingen severdighet, men den er et knutepunkt, og denne siden handler om hvordan du kommer deg gjennom det raskt og uten å miste noe på veien.
Fire stasjoner under samme plass
Det som forvirrer de fleste, er at det egentlig er flere stasjoner i samme anlegg, med ulike navn og ulike selskaper. Gatenivået er selve Napoli Centrale, der Trenitalias og Italos tog kommer inn på de vanlige sporene. Under hallen ligger Napoli Piazza Garibaldi, som er stasjonen for Trenitalias gjennomgående bylinje, kalt metrolinje 2, med tog mot Mergellina og Pozzuoli i vest. Dypere under plassen ligger Garibaldi på metrolinje 1, den kommunale metroen mot Toledo, Municipio, Museo og Vomero.
Den fjerde er Napoli Garibaldi på Circumvesuviana, lokalbanen til Herculaneum, Pompeii og Sorrento. Den drives av det regionale selskapet EAV, har egne perronger og egne billetter, og du finner den ved å følge skiltene ned i underetasjen. Linjene deler seg etter noen stasjoner, så sjekk destinasjonen foran på toget: Circumvesuviana mot Pompeii har to ulike Pompei-stasjoner på to ulike linjer, og bare den ene ligger ved hovedinngangen. Følg skiltene med linjenummer og selskapsnavn, ikke bare pilene mot «metro», og regn med noen minutters gange mellom nivåene.
Togene: hvor du kan reise herfra
Fra de vanlige sporene går høyhastighetstogene til Trenitalia og Italo nordover til Roma, Firenze, Bologna og Milano, og enkelte videre til Torino og Venezia. Strekningen til Roma er en av de mest trafikkerte i landet, med mange avganger i timen gjennom dagen, og den er så rask at Napoli fungerer som dagstur fra Roma for dem som bare vil se museet og bykjernen. Begge selskapene selger billigere billetter jo tidligere du bestiller, og det lønner seg å sjekke Italo og Trenitalia mot hverandre for samme avgangstid før du kjøper.
Sørover går høyhastighetstog og intercity mot Salerno og videre til Calabria. Regionaltogene går til Caserta, der stasjonen ligger rett overfor slottet, til Salerno og kysten sør for byen, og til Benevento i innlandet. Billetter kjøper du i automatene i hallen, i luken eller i selskapenes apper. Regionaltogbilletter uten setereservasjon skal stemples eller valideres før du går på, mens billetter med reservasjon ikke skal det; blander du de to, er det lett å få gebyr i italienske tog.
Hvordan kommer du fra stasjonen til sentrum?
Med metrolinje 1, til fots eller med drosje. Metroen er det raskeste valget til Toledo, Municipio og Museo, og den går under hele trafikken på plassen. Toledo-stasjonen er dessuten en av de mest kjente metrostasjonene i Europa, med en nedgang i blått lys og mosaikk. Skal du til Vomero, tar linje 1 deg helt opp til Vanvitelli.
Til fots går du vestover langs Corso Umberto I, en lang, rett gate som fører deg mot universitetet og videre til Piazza Municipio. Vil du til den gamle bykjernen, tar du av mot nord ved Via Duomo og er i Spaccanapoli etter et kvarter. Uten bagasje er det en fin inngang til byen. Med koffert er brosteinen og trafikken et argument for metro eller drosje.
Drosjene står på den offisielle holdeplassen foran stasjonen. Ta bare hvite drosjer med kommunens merke, og avtal enten taksameter eller en av de faste turisttakstene som gjelder på bestemte strekninger, og som skal stå oppslått i bilen. Takk nei til sjåfører som kommer bort til deg inne i hallen. Mer om hvordan drosjer i Italia prises, og hva du bør se etter, gjelder også her.
Flybussen og båtene
Flybussen Alibus stopper på Piazza Garibaldi, ikke inne på stasjonen, og går herfra til Capodichino i den ene retningen og ned til havnen i den andre. Billetten kostet 5 euro i 2026. Holdeplassen er skiltet, men plassen er stor, så bruk et par minutter på å finne den før bussen kommer. Skal du videre til øyene, er det enkleste å ta Alibus eller metroen til Municipio og gå ned til hurtigbåtene på Molo Beverello.
Skal du med bilfergen fra Calata Porta di Massa, ligger den nærmere stasjonen enn Beverello, men fortsatt et stykke unna til fots. En drosje er som regel verdt det med bagasje. Si kainavnet presist.
Er det trygt rundt Piazza Garibaldi?
Det er det stedet i Napoli der flest besøkende opplever å bli frastjålet noe, og det er verdt å si rett ut. Årsaken er ikke at plassen er farlig i seg selv, men at den kombinerer alt lommetyver trenger: store folkemengder, folk med bagasje, folk som leter etter riktig perrong og folk med telefonen framme for å finne veien. Vold mot besøkende er sjeldent også her.
Rådene er enkle. Bestem deg for hvor du skal før du går ut av toget, så du ikke står stille midt i hallen med kartet oppe. Ha bagasjen foran deg eller ved siden av deg, ikke bak. Hold telefonen i en lukket lomme. Vær ekstra oppmerksom på rulletrappene ned til metroen og Circumvesuviana, der det blir trangt. Om kvelden er plassen og sidegatene rundt mindre behagelige, og det er ingen grunn til å gå der uten ærend. Resten av byen er roligere enn ryktet, og risikoen i Napoli er konsentrert til nettopp slike knutepunkter og til de tomme gatene om natten.
Advarsel. Ikke ta imot hjelp fra fremmede som tilbyr å bære kofferten, vise deg til perrongen eller kjøpe billett for deg i automaten. Automaten har engelsk språkvalg, og personalet i luken hjelper gratis.
Bagasjeoppbevaring og ventetid
Stasjonen har bemannet bagasjeoppbevaring, deposito bagagli, skiltet med et koffertsymbol. Det gjør det mulig å bruke en ankomst- eller avreisedag i byen uten koffert, for eksempel til det arkeologiske museet før et kveldstog. Priser og åpningstid står ved skranken, og det finnes også private oppbevaringstjenester i gatene rundt. Ved de private tjenestene får du en kvittering med kode, og bagasjeoppbevaring i italienske byer tar som regel betalt per kolli, ikke per person, så to små vesker kan koste mer enn én stor koffert.
Hallen har kafeer, en matbutikk, bokhandel og toaletter, og det er greit å vente her en halvtime. Skal du vente lenger, er det hyggeligere å ta metroen to stopp og sette deg på en kafé i sentrum.
Når du kommer sent på kvelden
Kommer toget inn etter mørkets frembrudd, er det to ting som gjør ankomsten enklere. Den første er å sjekke når metroen og kabelbanene går til, før du reiser. Linje 1 stenger tidligere enn mange tror, og etter siste avgang er drosje det eneste greie alternativet. Den andre er å ha adressen til overnattingsstedet skrevet ned, slik at du kan vise den til sjåføren uten å lete på telefonen ute på plassen.
Er du flere som reiser sammen, er drosje fra holdeplassen ofte billigere per person enn det føles, og den setter deg av ved døra. Skal du gå, velg Corso Umberto I, som er bred og opplyst, framfor sidegatene. Har overnattingsstedet ditt en resepsjon som stenger tidlig, gi beskjed om ankomsttiden på forhånd; mange mindre B&B i sentrum har ingen døgnbemanning.
Bør du bo ved sentralstasjonen?
Som hovedregel nei. Hotellene rundt plassen er blant de billigste i byen, men området er det minst behagelige i sentrum om kvelden, og du bruker tid og penger på å komme deg til det du faktisk vil se. Det finnes ett unntak: har du et svært tidlig tog eller kommer sent med fly, kan én natt nær stasjonen være praktisk. Ellers gir bykjernen, Chiaia eller Vomero mer igjen for pengene når du velger hvor du skal bo i Napoli, og alle tre ligger på metrolinje 1 eller like ved.
Piazza Garibaldi: plassen og navnet
Plassen har fått navn etter Giuseppe Garibaldi, som kom inn i Napoli i september 1860 etter felttoget fra Sicilia, og en statue av ham står i vestenden av plassen. Nesten alle italienske byer har en gate eller plass oppkalt etter ham, og historien om Garibaldi forklarer hvorfor. Plassen ble bygget om i forbindelse med den nye metrostasjonen, med et stort overbygg i glass og stål over nedgangen, men den er fortsatt mer trafikkmaskin enn byrom.
Bak plassen, mot havnen, ligger markedsgatene ved Porta Nolana og Forcella, med fisk, frukt og alt mulig annet. De er levende og støyende, og de er verdt en tur om formiddagen for den som vil se hverdags-Napoli. Hold samme oppmerksomhet der som på plassen, og gå dit uten ryggsekk på ryggen.