Du stopper ikke drosje på gata i Italia. Du kan stå og vinke i ti minutter i Roma mens ledige biler kjører forbi, og de gjør ikke noe galt — italienske drosjer plukker opp fra en holdeplass eller etter bestilling, og det er alt. Vet du det, er drosje et enkelt og rimelig transportmiddel. Vet du det ikke, blir det den mest frustrerende delen av reisen.
Holdeplassen heter posteggio taxi og er skiltet med et lite orange eller blått skilt med ordet TAXI. Du finner dem ved jernbanestasjoner, på de store torgene, ved museer og utenfor sykehus, og du tar den fremste bilen i køen. Alternativet er å ringe sentralen eller bruke en app. Under går vi gjennom fastprisene fra flyplassene, hva taksameteret faktisk legger på, hvordan svindelen ser ut, og når drosje er riktig valg i det hele tatt.
Slik ser en ekte drosje ut
Bilen er hvit, den har en taklykt med ordet TAXI, og den har et lisensnummer malt på karosseriet og oppgitt inne i bilen. Taksameteret sitter synlig i dashbordet. På ruten eller i setelommen skal det henge et takstoppslag med de kommunale satsene, som regel også på engelsk.
Mangler noe av dette, er det ikke en drosje. Personen som kommer bort til deg i ankomsthallen på en flyplass og spør «taxi?» er aldri en drosjesjåfør — drosjene står ute på holdeplassen og henter ikke kunder inne i terminalen. Prisen de tilbyr, er tre til fire ganger den offisielle.
Fastprisene fra flyplassene
Flere byer har fastsatt en makspris mellom flyplassen og bykjernen, og der den finnes, er den den beste avtalen du får. Roma er det tydeligste tilfellet: fra Fiumicino koster turen 55 euro til enhver adresse innenfor Den aurelianske mur, fra Ciampino 40 euro, og mellom de to flyplassene 55 euro (justert i juli 2024). Prisen gjelder bilen og ikke per person, og alle tillegg for bagasje og natt er inkludert.
Si «tariffa fissa» ved påstigning og oppgi adressen. Skal du til en adresse utenfor muren, gjelder ikke fastprisen, og da går taksameteret — det er verdt å vite på forhånd hvis overnattingsstedet ditt ligger i utkanten. Andre byer har egne ordninger, fastsatt av sin egen kommune, og de står på takstoppslaget i bilen. Spør etter fastprisen før du setter deg inn, ikke etterpå.
Advarsel. Får du høre at fastprisen «ikke gjelder i dag», eller at den er per person, er du i ferd med å bli lurt. Fastprisen er en kommunal forskrift, ikke et tilbud sjåføren kan velge bort. Gå ut av bilen og ta den neste i køen. Det koster deg to minutter, og du har ingen plikt til å bli sittende.
Taksameteret og tilleggene
Utenfor fastprisstrekningene går det på taksameter, og takstene settes av hver enkelt kommune. Det finnes derfor ingen nasjonal drosjepris i Italia: en kilometer i Palermo koster ikke det samme som en kilometer i Milano.
Systemet er likevel bygget likt overalt. Du betaler en startsats, deretter en pris per kilometer som øker når bilen står stille i kø. På toppen kommer faste tillegg: ett for natt, ett for søndager og helligdager, ett per stort bagasjestykke og ett for tilkalling. Det siste er verdt å forstå — bestiller du bil på telefon eller i app, starter taksameteret der bilen er når den får oppdraget, ikke der du står. På en tur der bilen må kjøre tvers gjennom byen for å hente deg, kan det utgjøre en god del.
Praktisk konsekvens: gå til holdeplassen hvis det er en i nærheten, og bestill bil bare når det ikke er det, eller når du skal av gårde til et fast klokkeslett tidlig om morgenen.
Hvordan ser svindelen ut?
Den følger fire faste mønstre, og alle fire kjennes igjen på sekunder.
- Taksameteret slås ikke på. Sjåføren sier at det er ødelagt, eller nevner en rund sum i stedet. Be om at måleren settes i gang. Blir den ikke det, gå ut.
- En «fastpris» som ikke finnes. Fastpriser gjelder bare på de strekningene kommunen har vedtatt dem for. En fastpris mellom to punkter inne i byen er alltid en pris sjåføren har funnet på.
- Den lange veien. Vanskeligst å oppdage, og lettest å motvirke: ha kartappen åpen i hånden fra du setter deg inn. De fleste sjåfører kjører rett når de ser at du følger med.
- Vekslepengene. Du gir en femtilapp, sjåføren holder opp en tjuelapp og sier at det var det du ga. Si beløpet høyt når du gir det fra deg, eller betal med kort.
Ingen av disse er utbredt nok til at du skal regne med dem. De skjer nesten utelukkende ved flyplasser, store stasjoner og på de mest turistiske holdeplassene, og de rammer den som ser ut som om han ikke vet hva turen skal koste. De øvrige variantene av samme mekanisme er samlet i oversikten over lommetyver og svindel i Italia.
Hvorfor er det så vanskelig å få tak i drosje?
Fordi antallet løyver er begrenset, og fordi det knapt er utvidet på flere tiår. Hver kommune bestemmer hvor mange drosjer byen skal ha, og i Roma og Milano har tallet ligget nesten stille mens byene har vokst og turismen har mangedoblet seg. Resultatet merkes akkurat når du trenger en bil: i rushtiden, i regnvær, ved messer og etter siste forestilling.
Sjåførene har dessuten ingen plikt til å kjøre døgnet rundt, og mange tar fri på søndager og i august. Kombinasjonen gir køer ved holdeplassene på de tidspunktene alle vil ha bil samtidig, og en app som melder «ingen biler tilgjengelig» i tjue minutter.
Det praktiske svaret er å planlegge rundt det. Skal du til flyplassen tidlig om morgenen, bestill bilen kvelden før med hentetidspunkt. Skal du hjem fra en restaurant en fredag, be personalet ringe før du ber om regningen. Og har du et fly å rekke, regn med at drosjen kan bli et kvarter forsinket — margin er billigere enn en ny billett.
Kan du betale med kort?
Ja. Italienske drosjer har plikt til å ta imot kort, og bilene har terminal. I praksis hender det likevel at sjåføren opplyser at terminalen ikke virker, særlig på korte turer, og da er kontanter det som løser situasjonen raskest.
Spør derfor før du setter deg inn hvis du ikke har kontanter: «carta?» er nok. Ha uansett noen sedler i lommeboka på reise i Italia — det er nyttig langt utover drosje, og hvordan betalingsformene faktisk fungerer i landet står i gjennomgangen av kort, kontanter og minibank i Italia. Drikkepenger forventes ikke: man runder opp til nærmeste hele euro, eller gir en euro per koffert sjåføren bærer, slik det er beskrevet i artikkelen om drikkepenger i Italia.
Apper, forhåndsbestilling og NCC
Drosje bestilles gjennom nasjonale taxiapper som samler de lisensierte bilene i hver by, eller ved å ringe sentralen. Appene viser prisanslag og lar deg betale i appen, og de er den enkleste løsningen for en besøkende som ikke snakker italiensk. Uber finnes i Roma og Milano, men bare som dyrere biler med sjåfør — den billige varianten fra andre land er ikke tillatt i Italia.
Ved siden av drosjene finnes noleggio con conducente, forkortet NCC: lovlig utleie av bil med sjåfør. De er skiltet med NCC og ikke med taklykt, de må bestilles på forhånd, og de har ikke lov til å stå på en drosjeholdeplass eller å ta kunder på gata. Bestiller du en NCC i forveien til en fast pris — for eksempel til en tidlig flyavgang med mye bagasje — er det en helt ordentlig og ofte rimelig løsning. Er det en NCC som tar kontakt med deg i en ankomsthall, er det ikke det.
Når er drosje faktisk riktig valg?
I fire situasjoner. Ved ankomst og avreise med bagasje, der drosjen sparer deg for å dra kofferter opp trapper og gjennom sperrer. Sent om kvelden, når metroen har stengt og nattbussene går hver halvtime. I regnvær, når alternativet er tjue minutter til fots på glatt brostein. Og når dere er tre eller fire — da nærmer prisen seg fire kollektivbilletter, og turen tar en tredel av tiden.
Ellers er kollektivtransporten billigere og som regel raskere i sentrum, der drosjen står i den samme køen som alle andre. I Roma og Milano kommer du langt på enkeltbilletter, og på Amalfikysten er drosje dyrt nok til at buss og båt vinner klart — noe som er regnet på i artikkelen om Amalfikysten uten bil.
Tips. Drosjer i Italia er unntatt fra kravet om barnesete. Reiser du med små barn og ikke vil ha med eget sete på flyet, er drosje derfor den enkleste veien fra flyplassen til hotellet — men bilene er små, og er dere fem eller har mye bagasje, må du bestille en storbil på forhånd. Den kommer ikke av seg selv til holdeplassen.