Milanos metro er den eneste i Italia som faktisk dekker byen sin. Fem linjer krysser hverandre i og rundt sentrum, en enkeltbillett koster 2,20 euro og gjelder i 90 minutter med fri omstigning (2026), og de fleste stedene du skal ligger under tjue minutter fra Duomo. Det er en helt annen situasjon enn i Roma, der metroen ikke går der severdighetene ligger.
Systemet drives av ATM, det kommunale transportselskapet, og det omfatter metro, trikk, buss og trolleybuss under samme billett; bysykkelen står utenfor og selges for seg. Byen er flat, kompakt og lett å orientere seg i, og en normal dag her består av én eller to metroturer og mye gange. Under går vi gjennom billetten og sonene, hva hver linje dekker, trikkene fra mellomkrigstiden som fortsatt går i rute, og hva som gjelder om natten.
Billetten: 2,20 euro og 90 minutter
Enkeltbilletten gjelder i 90 minutter fra første validering. Innenfor de 90 minuttene bytter du fritt mellom trikk, buss og trolleybuss, men metroen kan du bare bruke én gang — går du ut gjennom sperren, er billetten oppbrukt. Det er den samme begrensningen som i Roma, og den overrasker like mange.
Billetter kjøpes i automatene på stasjonene, i tobakksforretninger, i kiosker og i ATMs egen app. Den enkleste løsningen er likevel en fjerde: hold bankkortet eller telefonen mot leseren i sperren når du går inn, og mot leseren når du går ut, så beregnes riktig pris automatisk. Reiser du mange ganger samme dag, stopper systemet av seg selv på dagsprisen, og du trenger ikke ta stilling til hvilket kort som lønner seg.
Det finnes i tillegg dagsbilletter, treddagersbilletter og klippekort for ti turer. Regnestykket er det samme som overalt: de lønner seg fra rundt fire turer om dagen, og bor du sentralt går du så mye at du ikke kommer dit.
Sonene: hvor bybilletten slutter å gjelde
Lombardia bruker et sonesystem der Milano ligger i de innerste sonene og resten av storbyområdet i ringer utenfor. Den vanlige bybilletten dekker de tre innerste sonene, og det holder til alt inne i byen — inkludert flyplassen Linate, som ligger innenfor grensen og altså nås med en helt ordinær enkeltbillett.
Skal du lenger ut, til Monza, Sesto, Rho-messen eller ut mot innsjøene, må du kjøpe en billett som dekker flere soner. Automaten spør etter destinasjonen og regner det ut selv, og det står på billetten hvor langt den rekker. Reiser du forbi sonegrensen på en bybillett, behandles det som å reise uten billett. Hvilke turer ut av byen som er verdt en dag, er vurdert i dagsturene fra Milano.
De fem linjene, og hva de dekker
| Linje | Farge | Nyttig for |
|---|---|---|
| M1 | Rød | Duomo, Cadorna, Cairoli for slottet, Rho-messen, San Siro-området via Lotto |
| M2 | Grønn | Centrale, Garibaldi, Lanza for Brera, Sant'Ambrogio, Porta Genova for kanalene |
| M3 | Gul | Duomo, Centrale, Montenapoleone for motekvartalet, Repubblica |
| M4 | Blå | Linate flyplass til San Babila på et kvarter, førerløs |
| M5 | Lilla | Garibaldi, Isola, og San Siro-stadion rett utenfor utgangen |
De to viktigste byttepunktene er Duomo, der M1 og M3 møtes rett under katedralen, og Cadorna, der M1 og M2 møtes ved stasjonen som betjener Malpensa-toget. Centrale binder M2 og M3 sammen ved jernbanestasjonen, Garibaldi binder M2 og M5, og San Babila binder M1 og M4. Det gir et nett der du sjelden trenger mer enn ett bytte, og der byttene er korte.
M4 og M5 er de nyeste, kjører uten fører og har perrongdører og heis på alle stasjoner. M1 og M2 er fra 1960- og 1970-tallet, og flere av de eldre stasjonene har bare trapper — det er verdt å vite med koffert eller barnevogn, og det er tatt hensyn til i Milano med barn.
Hvorfor virker Milanos metro der Romas ikke gjør?
Fordi undergrunnen er en helt annen. Milano ble anlagt av romerne, men den moderne byen ligger over et sletteland med leire og grus, og under gatene finnes ingen sammenhengende antikk by. Hver sjakt som graves i sentrale Roma treffer derimot arkeologi, og loven krever full utgraving før arbeidet kan fortsette. Det er ikke en forskjell i kompetanse eller vilje, men i hva som ligger under bakken.
Konsekvensen for deg som besøkende er praktisk. I Milano kan du bo tre stopp fra sentrum og regne med at det tar seks minutter. I Roma må du regne med å gå det siste kvarteret uansett hvor du bor. Det er også grunnen til at bydelsvalget i Milano handler om hva slags kveld du vil ha, ikke om avstand — noe som er veid opp i hvor du bør bo i Milano.
Trikkene fra 1928
Milano har Italias største trikkenett, og en del av det kjøres fortsatt med vogner bygget fra 1928. De har lakkerte trebenker, messinghåndtak, skyvedører som slås igjen for hånd og en fotpedal føreren tramper på i stedet for ringeklokke. De går ikke som veterantog. De går i vanlig rute, med vanlige passasjerer, til vanlig billettpris.
Linje 1 er den som oftest kjøres med dem, og traseen går forbi Castello Sforzesco og gjennom sentrum. En tur koster den samme enkeltbilletten på 2,20 euro (2026) som alt annet, og det er den billigste severdigheten i byen. Sett deg bakerst, der lyden fra hjulene er tydeligst i svingene.
Visste du? San Francisco kjøpte en håndfull av de samme vognene på 1990-tallet, og de går fortsatt i rute på F-linjen langs Embarcadero. Milano beholdt sine og har aldri sluttet å bruke dem.
Buss, trolleybuss og bysykkel
Bussnettet fyller hullene mellom metrolinjene, og den ene ruten det er verdt å kjenne er trolleybussene 90 og 91, som går i ring rundt hele byen langs den ytre ringveien. De er ikke en turistrute, men de er praktiske når du skal på tvers i stedet for inn og ut.
Bysykkelen heter BikeMi, har stativer over hele sentrum og finnes både som vanlig sykkel og elsykkel. Den ligger ikke inne i ATM-billetten: BikeMi selger egne abonnementer, 4,50 euro for et døgn og 9 euro for en uke (2026), og rabatten gjelder bare den som har årskort hos ATM. Milano er flat, og sykkelfeltene er blitt mange flere de siste årene, men trafikken er tett og bilistene forventer at du er der — det siste er en fordel, ikke en ulempe. Hvordan sykling fungerer ellers i landet, viser sykling i Italia.
Hva går etter at metroen stenger?
Metroen kjører fra tidlig morgen til rundt halv ett om natten, med lengre åpningstid på lørdager. Deretter overtar nattbussene, som følger metrolinjenes traseer og stopper ved eller nær de samme stasjonene. De er merket slik at det går fram hvilken metrolinje de erstatter.
De går sjeldnere enn metroen, og de bruker lengre tid fordi de kjører på gateplan. Skal du hjem fra Navigli klokka to på en lørdag, er nattbussen realistisk hvis du bor langs en av linjene og drosje hvis du ikke gjør det. Kveldslivet i kanalkvarteret og hvordan du kommer deg dit, ligger i Navigli.
Er det trygt å bruke metroen?
Ja, i betydningen at det ikke skjer noe farlig. Vognene er godt opplyste, stasjonene er bemannede eller kameraovervåkede, og Milano er en by der folk reiser kollektivt til alle døgnets tider. Det som skjer, er lommetyveri, og det skjer på et forutsigbart sted: i klemmen ved dørene i det toget stopper, på de travleste linjene, i rushtiden.
Området rett øst og sør for Centrale er slitent om kvelden og ikke stedet du vil gå alene klokka ett om natten med koffert. Det er ubehagelig snarere enn farlig, men det er en reell grunn til å velge Porta Garibaldi som ankomststasjon hvis du har valget. Rutinene som virker, er de vanlige: sekken foran deg på perrongen, telefonen i lomma og ikke i hånden ved dørene, og ingen lommebok i baklomma. De øvrige mønstrene er beskrevet i lommetyver og svindel i Italia.
Toget under byen, og flyplassene
Under sentrum går det i tillegg en jernbanetunnel — il passante — med S-tog som knytter forstedene sammen tvers gjennom byen. De stopper på flere sentrale stasjoner og dekkes av det samme sonesystemet som metroen, og de er ofte raskere enn metro pluss buss når du skal skrått gjennom byen.
Til flyplassene gjelder egne regler. Linate nås med M4 på vanlig bybillett. Malpensa krever eget tog fra Cadorna eller Centrale, med egen billett og rundt femti minutter. Bergamo Orio al Serio nås med buss fra Centrale. Skal du videre med tog sørover, går høyhastighetstogene fra Centrale, Porta Garibaldi og Rogoredo, og det er verdt å sjekke hvilken av dem billetten din gjelder fra — forskjellen mellom selskapene er gjennomgått i Italo eller Trenitalia.
Advarsel. Ta ikke med bil til Milano. Sentrum ligger i betalingssonen Area C, hele kommunen ligger i miljøsonen Area B, og bilens motorklasse kan gjøre at den avvises uansett hva du er villig til å betale. Hvordan sonene skiller seg fra en vanlig ZTL, står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir.
