En stor, lys palassfasade i tre etasjer ligger bak et høyt smijernsgjerde med plen og magnoliatrær foran, i solskinn langs en bred gate.
Før du reiser

Den norske ambassaden og nødhjelp i Italia

Ambassaden kan mindre enn folk tror. Her er hva den kan.

Foto: trolvag · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons · skalert

Nødnummeret i Italia er 112. Det gjelder ambulanse, politi og brannvesen, det virker fra alle telefoner uten SIM-kort og uten dekning fra ditt eget nett, og det er det du skal ringe når noe haster. Ambassaden er ikke et nødnummer, og den kan langt mindre enn folk tror.

Den norske ambassaden i Roma har ansvaret for hele Italia. Den hjelper med nødpass, den kan formidle kontakt hjem, og den bistår ved alvorlige hendelser. Den betaler ikke regninger, ordner ikke hotell, henter ingen ut av arrest og blander seg ikke inn i italiensk rettergang. Denne artikkelen sier hva du faktisk kan regne med, og hva du må ordne selv.

112 er det du ringer først

Alt som er akutt går til 112. Operatøren setter deg videre til riktig etat, og på de fleste sentraler finnes engelsktalende personell eller tolk. Si tre ting i rekkefølge: hvor du er, hva som har skjedd, og hvor mange som er skadet. Har du en adresse, les den bokstav for bokstav; er du ute i naturen, oppgi posisjon fra telefonen.

Det finnes også en offisiell app som sender posisjonen din til nødsentralen samtidig med anropet, og den er verdt å ha lastet ned hvis du skal gå i fjellet eller sykle på landet. Flere slike, og hvilke som virker uten nett, ligger i apper du får bruk for i Italia. Ring uansett — en samtale uten posisjon er bedre enn ingen samtale.

De gamle numrene virker fortsatt mange steder — 118 for ambulanse, 113 for politi, 115 for brannvesen og 1530 for redning til sjøs — men 112 er det du skal huske. Hvilken helsedør som gjelder når det ikke er akutt, viser tannlege og akutt hjelp i Italia og legehjelp og apotek i Italia.

Hva ambassaden faktisk gjør

Alt dette er ekte og nyttig hjelp, og ambassaden gir den. Men den er innrettet mot situasjoner der ingen andre kan tre inn, ikke mot problemer som forsikringsselskapet, banken eller flyselskapet skal løse.

Hva kan ambassaden ikke gjøre?

Den betaler ikke for deg. Ikke hotell, ikke sykehusregning, ikke hjemreise, ikke advokat. Den låner ikke ut penger. Den bestiller ikke billetter, henter ikke bagasje og fungerer ikke som reisebyrå. Den oversetter ikke dokumenter, og den kan ikke garantere at noen snakker norsk med deg i en italiensk skranke.

Den kan heller ikke gripe inn i italiensk rettsvesen. Er du pågrepet, er du underlagt italiensk lov, og ambassaden kan ikke få deg løslatt, påvirke saken eller skaffe deg en bedre behandling enn andre. Og den kan ikke skaffe deg medisiner, forlenge et pass som er utløpt hjemmefra, eller fikse en bookingsak med et flyselskap. Det er en av grunnene til at reiseforsikringen er langt viktigere enn ambassaden i praksis — hva den bør inneholde, forklarer pass, helsetrygdkort og reiseforsikring til Italia.

Nødpass når passet er borte

Rekkefølgen er fast. Meld tapet til italiensk politi og få en denuncia, altså en stemplet anmeldelse. Kontakt deretter ambassaden. Nødpasset gjelder for én reise, det koster penger, og du må møte opp personlig med anmeldelsen og et passbilde.

Har du et nasjonalt ID-kort i tillegg, og det ikke ble stjålet samtidig, kan du som regel reise hjem på det innenfor Schengen og slippe hele runden. Hele fremgangsmåten ved tyveri, inkludert hva forsikringen krever, står i artikkelen om hvis noe blir stjålet i Italia.

De honorære konsulatene

I tillegg til ambassaden i Roma har Norge honorære konsulater i flere italienske byer. Det er ikke ambassadekontorer med full bemanning, men lokale representanter — ofte forretningsfolk med tilknytning til Norge — som kan bistå i enkelte saker og som kjenner lokale forhold.

Hva de kan hjelpe med varierer, og de utsteder som hovedregel ikke pass. Hvilke byer som til enhver tid har et konsulat, og hva det enkelte kan bistå med, står på ambassadens egne sider. Er du langt fra Roma og trenger hjelp, er det verdt å sjekke om det finnes et konsulat nærmere.

For de aller fleste er dette likevel uten praktisk betydning. Nordmenn i Italia trenger ambassaden i to situasjoner: et tapt pass og en alvorlig hendelse. Alt annet — sykdom, tyveri, forsinkelser, bøter, tapt bagasje — løses av italiensk politi, italiensk helsevesen, forsikringsselskapet eller transportøren, og ambassaden ville uansett bare vist deg videre til dem.

Åpningstider og hvordan du kommer i kontakt

Ambassaden har vanlig kontortid på hverdager, og konsulære henvendelser krever som regel avtale på forhånd. Den holder dessuten stengt på italienske helligdager i tillegg til de norske, og Italia har tolv nasjonale helligdager — flere av dem faller i mai og august, altså midt i reisesesongen.

Det betyr i praksis at du ikke kan regne med å få tak i noen på et kontor en helligdag i august. Det er også hovedgrunnen til at det er UDs døgnvakt og ikke ambassaden du skal ringe utenom kontortid. Hva som ellers stenger på slike dager, ligger i helligdager i Italia og i åpningstider i Italia.

Reiseregistrering og døgnvakten

Utenriksdepartementet har et døgnbemannet operativt senter som svarer utenom ambassadens åpningstid, og som håndterer konsulære nødsituasjoner hele døgnet. Nummeret står på regjeringen.no og i departementets reiseapp — legg det inn i telefonen før du reiser, sammen med forsikringsselskapets nødnummer.

Reiseregistrering er den andre forberedelsen som koster fem minutter. Du legger inn reisen og kontaktopplysningene dine, og myndighetene kan da nå deg med informasjon ved en større hendelse. Det koster ingenting, og det gjør at norske myndigheter vet at du er i landet hvis noe stort skjer mens du er der. Det er særlig relevant hvis du reiser i områder der noe kan skje — se artikkelen om jordskjelv og vulkaner i Italia. Sørg også for at telefonen faktisk virker: eSIM, roaming og mobil i Italia går gjennom hvordan.

Hvis noen blir pågrepet

Italiensk politi skal på forespørsel varsle ambassaden, men be selv om at det gjøres — det skjer ikke automatisk. Ambassaden kan besøke, kontakte pårørende og opplyse om rettigheter, men den kan ikke overta saken. Du har rett til advokat og tolk, og du skal ikke signere noe du ikke har fått forklart på et språk du forstår. Be om begge deler skriftlig og uttrykkelig, og be om at ambassaden varsles, selv om du tror det ordner seg.

De aller fleste norske møtene med italiensk politi handler om noe langt mindre dramatisk: en bot for noe du ikke visste var forbudt. De vanligste, og hva de faktisk koster, finner du i bøtene turister faktisk får i Italia.

Alvorlig sykdom, ulykke og dødsfall

Ved alvorlig sykdom og ulykke er det forsikringsselskapet som er den viktigste aktøren: de organiserer og betaler hjemtransport, snakker med sykehuset og koordinerer. Ring dem tidlig, også om natten, og la dem styre. Ambassaden kommer inn som støtte og kan bistå pårørende.

Har du ikke fått tak i forsikringsselskapet, eller er du usikker på om du er dekket, behandle deg først og ordne økonomien etterpå. Italiensk offentlig helsevesen tar imot deg med europeisk helsetrygdkort på samme vilkår som italienere, og et akuttmottak spør ikke om forsikring før de behandler.

Ved dødsfall i utlandet bistår ambassaden med formaliteter og med kontakt mellom italienske myndigheter og pårørende, mens transport hjem dekkes av forsikringen. Uten reiseforsikring blir dette svært kostbart for de etterlatte, og det er den enkeltgrunnen som veier tyngst for å ha den i orden. Sjekk at den også dekker de du reiser sammen med, og at aldersgrensene i polisen ikke stenger noen ute.

Slik forbereder du deg på ti minutter?

Lagre 112, forsikringsselskapets nødnummer og UDs døgnnummer i telefonen, og skriv dem også på et papir i lommeboken. Ta bilde av pass, kort og forsikringsbevis og lagre det et sted du kommer til uten telefonen. Registrer reisen før du drar, ikke etter at noe har skjedd. Sjekk at forsikringen dekker det du faktisk skal gjøre, inkludert fjellturer og vannsport.

Og del verdisakene på to steder, slik at ett tyveri ikke tar alt. Det er beskrevet nærmere, med de vanligste framgangsmåtene, i sikkerhet og lommetyver i Italia, og hvordan du sikrer betalingsmidlene i kort, kontanter og minibank i Italia. Skal du bo i Italia over lengre tid, gjelder helt andre regler og registreringer, som artikkelen om å flytte til Italia som nordmann gjennomgår.