Mellom to italienske byer finnes det nesten alltid to veier. Motorveien er skiltet med grønt, koster penger og går i 130. Landeveien er skiltet med blått, er gratis og går i 90 gjennom hver eneste landsby underveis. Kartappen viser deg som regel bare den første, og det er en av grunnene til at folk kjører hele ferien på motorvei uten å ha bestemt seg for det.
Valget mellom dem er ikke bare et spørsmål om penger. På en kort strekning sparer motorveien deg for lite, på en lang sparer den deg for timer. Og noen av de fineste veiene i landet er gratis nettopp fordi de er trege. Under går vi gjennom hva tidsforskjellen faktisk er, hvor mye bommen koster på de dyreste strekningene, hvilke motorveier som ikke koster noe i det hele tatt, og når landeveien er en felle.
Slik kjenner du de to fra hverandre
Grønne skilt betyr autostrada og et veinummer som begynner med A. Blå skilt betyr vanlig vei: strada statale med SS foran nummeret, eller strada provinciale med SP. Det er motsatt av Norge, der grønt betyr riksvei, og det er verdt å bruke to sekunder på å venne seg til.
Mellom de to finnes en tredje kategori som er nøkkelen til hele denne artikkelen: superstrade, firefelts veier med planskilte kryss og fartsgrense på 110, uten motorveistatus og uten bom. De er skiltet blått og ser ut som vanlig vei på kartet, men de kjøres som motorvei. Selve bomsystemet, filene og betalingen er gjennomgått i artikkelen om bompenger og bensin i Italia.
Hva tidsforskjellen faktisk er
Regn med at motorveien holder rundt 110 i snitt inkludert bomstasjoner, og at en vanlig strada statale holder mellom 50 og 65 avhengig av hvor mange tettsteder den går gjennom. Går veien over et fjellparti med svinger, faller snittet til 40.
På hundre kilometer betyr det en halvtime i forskjell på flatt land og en time i fjellet. På tre hundre kilometer betyr det halve dagen. Det er derfor svaret sjelden er enten–eller: den fornuftige løsningen på en lang kjøredag er motorvei for de to første tredelene og landevei for den siste, når du er kommet inn i området du faktisk skal se.
| Strekning | Motorvei | Gratisveien |
|---|---|---|
| Firenze – Siena | Gratis motorveiliknende vei, drøyt en time | Chiantigiana gjennom vinåsene, rundt to timer |
| Bologna – Firenze | A1 gjennom Appenninene, drøyt en time | Passveien over Futa, godt over to timer |
| Roma – Napoli | A1, i overkant av to timer | Gamle Via Appia, betydelig lengre |
| Rimini – Bari langs Adriaterhavet | A14, jevn og rask | SS16 gjennom hver eneste badeby |
| Salerno – Reggio Calabria | A2, gratis hele veien | Ikke aktuelt |
Hvor mye koster bommen?
Takstene ble justert opp 1,5 prosent fra 1. januar 2026 og settes per strekning av selskapet som driver den, så nivået varierer mye. En forbrukerundersøkelse fra Altroconsumo i 2026 fant at flere strekninger i Lazio, Campania og langs Adriaterhavet stabilt ligger over 10 euro per 100 kilometer, og at de dyreste passerer 14 euro per 100 kilometer.
Det betyr at en lang kjøredag på motorvei blir en budsjettpost på linje med drivstoff, ikke en bagatell. Legg til at drivstoff er dyrere på motorveien enn ellers — rundt ni øre i euro per liter etter de offisielle gjennomsnittene målt 3. august 2026 — og forskjellen mot gratisveien blir større enn bomavgiften alene tilsier. Hvordan dette slår ut mot resten av reisekassa, står i regnestykket for hva en dag i Italia koster.
Motorveiene som ikke koster noe
Ikke hele nettet er bompengefinansiert, og det er en opplysning som forandrer planleggingen i tre deler av landet.
- Hele sør fra Salerno og nedover. Motorveien gjennom Calabria til Reggio Calabria har ingen bom i det hele tatt.
- Sardinia. Øya har ingen bompengefinansierte motorveier. Hovedåren fra Cagliari nordover er en gratis firefelts vei som tar deg tvers over øya.
- Deler av Sicilia. Strekningen mellom Palermo og Catania er gratis, mens veiene langs nordkysten og østkysten fra Messina har bom.
I tillegg finnes det gratis firefelts veier på fastlandet som fungerer som motorvei: mellom Firenze og Siena, tvers gjennom Umbria fra Orte nordover, og fra Milano opp mot Sondrio. Legger du ruten over disse, kjører du fort og betaler ingenting. Hvordan avstandene i Italia faktisk henger sammen, er satt opp i kart over Italia og avstandene som betyr noe.
Hva ser du på landeveien?
Landet. Det er hele argumentet, og det er godt nok alene. Motorveien i Italia er bygget for å komme forbi det du har reist for å se: den går i tunnel gjennom fjellene, på pilarer over dalene, og forbi byene i en bue som holder dem utenfor synsvidde. Du kan kjøre fra Bologna til Firenze uten å se en eneste landsby.
Landeveien går derimot gjennom stedene. Den passerer torget, forbi bensinstasjonen der kaffen koster halvparten av på rasteplassen, og gjennom vinmarkene i Chianti i stedet for under dem. Du får stoppe der du vil, og du får lunsj på en bar i en landsby i stedet for på et anlegg ved avkjøringen. Det er derfor bilferie i Italia gir mening i det hele tatt, og hvordan det bygges inn i en rute er vist i forslagene til bilferie i Italia.
Tips. Legg motorvei der du bare skal forflytte deg, og landevei der du har tid. En god tommelfingerregel på en tur mellom to baser er å ta motorveien om formiddagen mens du er utålmodig, og forlate den ved den siste avkjøringen før målet — da får du landskapet på den delen av dagen du faktisk har lyst til å stoppe.
Når er gratisveien en felle?
I fire tilfeller, og de er lette å kjenne igjen på forhånd. Det første er kysten om sommeren: veien langs Adriaterhavet og kystveiene i Liguria og Campania går gjennom hver eneste badeby, og i juli og august står de stille fra elleve til fem. Det andre er fjellpass, der en strekning som ser ut som femti kilometer på kartet tar halvannen time.
Det tredje er lastebiler. På en tofelts strada statale med jevn motgående trafikk kommer du ikke forbi, og du kjører i femti bak en trailer i tjue kilometer. Det fjerde er tidspunktet: en landevei gjennom fem tettsteder er en helt annen vei klokka åtte om morgenen enn klokka ett, når skolene slutter og halve byen skal hjem til lunsj. De øvrige trekkene ved trafikken inne i byene er gjennomgått i artikkelen om å kjøre bil i italienske byer.
Rasteplassen mot landsbybaren
Motorveien har egne anlegg med bensin, kafeteria, toalett og butikk, plassert med jevne mellomrom og åpne hele døgnet. De er praktiske, de er rene nok, og de er dyre. Midt på dagen i høysesongen står det kø ved kassen, og en enkel lunsj for to koster mer enn den ville gjort i et tettsted.
Landeveien har ingen slike anlegg, men den har tettsteder, og et tettsted har en bar. Fem minutter av motorveien ved en avkjøring gir deg både billigere drivstoff og et sted der kaffen koster det den skal. Det er verdt å planlegge stoppet i stedet for å ta det der du tilfeldigvis blir sulten: se på kartet før du kjører, velg en avkjøring med en landsby ved siden av, og legg pausen der.
Kjøredagen: når du bør kjøre og når ikke
Søndag er den beste dagen på landeveien. Tunge kjøretøy har kjøreforbud på søndager og helligdager gjennom store deler av døgnet, og en vei som er full av trailere på en tirsdag er nesten tom. Tidlig morgen er nest best, uansett ukedag.
De dagene du bør styre unna, er utfartshelgene. Slutten av juli og de første dagene av august er de tyngste i året på motorveiene sørover, og rundt Ferragosto midt i august flytter halve landet seg samtidig. Myndighetene publiserer en trafikkalender i forkant der de tyngste dagene er merket, og den er verdt et blikk før du legger en lang etappe.
Slik regner du ut valget
Sett opp de to alternativene før du kjører, ikke i bilen. Kartappen har en innstilling for å unngå bompenger — slå den på og se hva den foreslår, og kontroller så at den ikke har sendt deg over et fjellpass for å spare femten euro. Bomselskapenes egne reiseplanleggere gir eksakt beløp mellom to avkjøringer, så du vet hva du sammenligner.
Still deretter ett spørsmål: har jeg tid til overs i dag? Har du det, ta landeveien og legg inn to stopp. Har du det ikke — fordi du skal rekke en innsjekk, en ferje eller en flyavgang — ta motorveien og betal. Det siste gjelder også når du er sliten: en tredje time i svingene etter en lang dag er den vanligste grunnen til at folk kjører seg bort i mørket. Hvilken bil du bør ha til hvilken av dem, og hva kontrakten sier om hvor du kan kjøre, står i gjennomgangen av leiebil i Italia.