En smal, bratt bygate med biler parkert tett i begge kanter, parkeringsskilt på en stolpe til høyre og et stort antikt amfi som avslutter gateløpet nederst.
På veien

Å kjøre bil i italienske byer

Svaret er nesten alltid: parker utenfor, gå inn.

Det beste rådet om å kjøre bil i en italiensk by er å la være. Gamlebyene er stengt for gjennomkjøring, gatene er smalere enn bilen din føles, parkeringen er dyr der den finnes, og alt du skal se ligger uansett innenfor tjue minutters gange. Svaret er nesten alltid det samme: sett bilen i et anlegg utenfor, og gå inn.

Det sagt, må de fleste kjøre i en by en eller annen gang — inn til en parkeringsplass, forbi en by på vei til en annen, ut av en flyplass. Da er det verdt å vite hva som faktisk skjer i italiensk bytrafikk, for den følger regler som er andre enn de norske, og den følger dem strengere enn ryktet skulle tilsi. Under går vi gjennom forkjørsretten, rundkjøringene, scooterne, bussfeltet og de fartsgrensene som gjelder.

Hva slags trafikk dette faktisk er

Tettere, raskere i bevegelsene og mer forutsigbar enn den ser ut. Italienske bilister kjører nærmere hverandre, skifter fil med kortere varsel og bruker mindre plass, men de ser hva som skjer rundt seg og de forventer at du gjør det samme. Det som skaper problemer, er ikke aggresjon, men nøling: en bil som stopper der ingen venter at den skal stoppe, eller som ikke kjører når det er dens tur.

Hornet brukes som signal, ikke som skjenn. Et kort trykk betyr «jeg er her» eller «du kan kjøre», og det er verdt å bruke det selv i uoversiktlige svinger. Bruk det derimot ikke som utblåsning i en by — i tettbygd strøk er hornbruk etter loven forbeholdt situasjoner med umiddelbar fare.

Forkjørsrett fra høyre gjelder faktisk

Dette er den ene regelen som overrasker flest nordmenn. I et kryss uten skilt og uten oppmerking har den som kommer fra høyre forkjørsrett. Regelen er ikke en formalitet som står i en lærebok; den brukes, og den brukes særlig i gamle bykjerner der kryssene er små og ingen har brydd seg med å skilte dem.

Praktisk betyr det at du må se til høyre i hvert eneste ukjente kryss uten skilt, også når gaten du kjører i føles som hovedveien. Er krysset skiltet med en omvendt trekant eller et stoppskilt, gjelder skiltet. Er det ikke skiltet, gjelder høyre. Den bilen som kommer ut fra en sidegate i Napoli uten å bremse, gjør altså ikke noe galt.

Rundkjøringene har to varianter

De aller fleste italienske rundkjøringer er skiltet med vikeplikt ved innkjøring, akkurat som hjemme: trafikken inne i ringen har forkjørsrett. Det er hovedregelen, og den gjelder alle moderne rundkjøringer.

Unntaket er de gamle, uskiltede sirkelplassene i eldre bykjerner. Der gjelder forkjørsrett fra høyre, og resultatet er at bilene som kjører inn har forkjørsrett foran deg som allerede er inne i ringen. Det høres kaotisk ut og fungerer i praksis fordi alle vet det. Se etter vikepliktskiltet før du kjører inn — står det der, er alt normalt.

Scooterne, og hvordan du kjører med dem

I en italiensk by er tohjulingene en egen trafikkstrøm. De kjører mellom filene, de passerer på begge sider, og de samler seg fremst i krysset foran deg når lyset er rødt. Det er lovlig og forventet, og det fungerer så lenge bilistene vet at de er der.

Din jobb er å bli forutsigbar. Sjekk speilet og blindsonen før hver eneste sidebevegelse, også en liten. Blink i god tid. Åpne aldri bildøren uten å se bakover, verken som fører eller passasjer. Og la dem passere i stedet for å presse dem ut — en scooter som ligger i klemmen mellom to biler har ingen steder å gjøre av seg. Kjører du selv på to hjul, gjelder egne regler for hjelm, førerkort og forsikring, gjennomgått i artikkelen om motorsykkel og scooter i Italia.

Bussfeltet: boten ingen ser komme

Italienske byer har omfattende kollektivfelt, kalt corsia preferenziale, og de er merket med gule linjer i asfalten og skilt over veibanen. De er forbeholdt buss, trikk, drosje og utrykning. Ikke deg.

Feltene overvåkes med kamera på samme måte som soner med begrenset trafikk, og boten kommer i posten måneder senere. Fella er at feltet ofte ligger til høyre, ser ut som et vanlig kjørefelt, og at bilene foran deg svinger inn i det for å ta av. Se etter den gule linjen og teksten bus eller preferenziale i asfalten. Er du i tvil, ligg i det venstre feltet.

Advarsel. Nesten alle italienske bysentrum har en ZTL — en sone der bare biler med tillatelse har lov til å kjøre inn, kontrollert med kamera og uten noen fysisk sperre. Kjører du inn uten tillatelse, merker du ingenting før boten kommer et halvt til halvannet år senere, med gebyr fra leiebilfirmaet på toppen. Hele mekanikken, skiltene og tidene står i artikkelen om ZTL-sonene og bøtene de gir. Les den før du kjører inn mot en gammel bykjerne.

Enveiskjøringene og de smale gatene

En italiensk gamleby er som regel et enveissystem, og systemet er lagt opp for at lokale skal komme fram og for at gjennomkjøring skal være umulig. Konsekvensen er at en adresse du ser hundre meter unna, kan kreve at du kjører en runde på to kilometer for å nå.

Slå inn sidespeilene når gaten blir trang, og regn med at bilen tåler mindre enn du tror å komme forbi. Se opp for nedsenkbare søyler i asfalten — de går opp og ned automatisk og stopper ikke for en bil som ligger tett bak den foran. Og har du kjørt deg fast i et kvartal du ikke finner ut av, følg de blå skiltene merket tutte le direzioni. De leder alltid ut av byen, og det er nøyaktig det du vil.

Hvem har forkjørsrett i fotgjengerfeltet?

Fotgjengeren, og i Italia bruker fotgjengeren den retten. Folk går ut i sebrastripene uten å stoppe opp og uten å søke øyekontakt, fordi de vet at bilen skal stanse. Du har vikeplikt fra det øyeblikket noen står ved kanten av feltet, ikke først når de har begynt å gå.

Det andre du må regne med i gateplan, er varebilen som står i annen rekke med nødblinken på mens sjåføren bærer inn kasser. Dobbeltparkering er hverdagskost i italienske byer, det løses ved at alle kjører rundt, og det er en av grunnene til at trafikken beveger seg i rykk. Legg inn tid for det i stedet for å irritere deg.

Fartsgrenser, kameraer og promille

Grensene er 50 kilometer i timen i tettbygd strøk, 90 på vanlig vei utenfor, 110 på firefelts vei uten motorveistatus og 130 på motorvei. Flere bykjerner har innført soner med 30 som grense, skiltet ved innkjøringen til hele området. Faste fartskameraer skal varsles med skilt på forhånd, og på motorveien måles i tillegg gjennomsnittsfart over lange strekninger.

Promillegrensen er 0,5 gram per liter. For førere under 21 år, for alle som har hatt førerkortet i mindre enn tre år og for yrkessjåfører er grensen null, og det gjelder også med utenlandsk førerkort. Ferske førere har dessuten lavere fartsgrenser: 100 på motorvei og 90 på hovedvei utenfor tettbygd strøk. Nærlys skal være på utenfor tettbygd strøk hele døgnet og i alle tunneler. De øvrige gebyrene som rammer besøkende, står i oversikten over bøtene turister får i Italia.

Hvor parkerer du, og hvor går du inn?

Se etter parcheggio scambiatore, innfartsparkering ved en metro- eller togstasjon i utkanten. Den koster en brøkdel av sentrumsparkering, den er skiltet fra motorveiavkjøringen, og den løser sonespørsmålet samtidig. Mange toskanske og umbriske murbyer har i tillegg rulletrapp eller minibuss fra parkeringen opp til sentrum, nettopp fordi ingen besøkende har lov til å kjøre inn.

Er du først inne i en by, styres gateparkeringen av fargen på stripene: blå koster, hvite er gratis eller reservert beboere, gule er ikke dine. Hele systemet med automater, skrapelapper og apper er gjennomgått i artikkelen om parkering i Italia. I Siena og de andre murbyene finnes det ikke noe tidspunkt du kan kjøre inn i det hele tatt, og der er parkeringen utenfor porten den eneste løsningen.

Er det farlig å kjøre i italienske byer?

Nei, men det er slitsomt, og det er den ærlige innvendingen. Ulykkesrisikoen i bytrafikk er lav fordi farten er lav; det som koster deg noe, er tid, konsentrasjon og bøter du oppdager et halvt år senere. En time med å lete etter parkering i Firenze en fredag ettermiddag er en time du ikke får igjen.

Legg derfor bilen der den hører hjemme. Hent den når byene er unnagjort og du skal ut på landsbygda, og lever den før neste by begynner — det er nøyaktig slik forslagene til bilferie i Italia er lagt opp, og det er også grunnen til at kontrakten bør leses før du signerer, som beskrevet i gjennomgangen av leiebil i Italia. Skal du velge mellom motorvei og landevei mellom byene, er de to veid mot hverandre i motorvei eller landevei i Italia.

Kort sagt. Se til høyre i uskiltede kryss. Ligg unna det gule bussfeltet. Sjekk speilet før hver sidebevegelse, for scooteren er der. Følg tutte le direzioni når du roter deg bort. Og parker utenfor murene og gå inn.