Flyfoto av Verbania, der bebyggelsen strekker seg ut på en odde i en dypblå innsjø, med skogkledde åser bak.
Piemonte

Verbania og Cannobio

Hagen selger bare på nett i lunsjpausen

Foto: Carsten Steger · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Verbania og Cannobio er de to stedene på vestbredden av Lago Maggiore der folk bor året rundt. Verbania er den største byen ved sjøen på italiensk side og har Villa Taranto, en botanisk hage som kostet 15 euro i luken og 14 på nett i 2026. Cannobio lenger nord er den siste italienske småbyen før Sveits, med en brosteinspromenade og et stort søndagsmarked. Begge er rimeligere og roligere enn Stresa.

De fleste som besøker Lago Maggiore, bor i Stresa og tar båten til Borromeo-øyene. Verbania ligger bare litt lenger nord, på den andre siden av bukta, men den er en ordentlig by med kontorer, skoler og hverdagsliv. Cannobio er en halvtimes kjøring videre opp langs vannet, der sjøen blir smal og fjellene går rett ned i den. Denne siden handler om hva du gjør på de to stedene, hvordan du kommer deg rundt, og hvem de passer for.

Verbania er tre byer i én

Verbania ble til i 1939, da Intra og Pallanza, to byer som hadde levd side om side i århundrer, ble slått sammen med nabostedet Suna. I dag er den hovedstad i provinsen Verbano-Cusio-Ossola, men de gamle bydelene har beholdt hvert sitt preg. Det er nyttig å vite, fordi båtene, fergen og hagen ligger i ulike deler av byen.

Pallanza er den fineste bydelen, med en lang promenade under trær, en liten gamleby og utsikt rett mot Borromeo-øyene. Her ligger Museo del Paesaggio og brygga for båtene mot Stresa. Intra er handelsbyen, med butikker, kafeer og fergen over sjøen til Laveno på østbredden. Mellom dem, på halvøya Castagnola, ligger Villa Taranto. Ute i vannet foran Pallanza ligger den lille øya Isolino di San Giovanni, som er privat og bare kan ses fra land.

Villa Taranto: hva koster det, og når er det åpent?

Hagen ble anlagt av den skotske kapteinen Neil McEacharn, som kjøpte eiendommen i 1931 og gjorde den om til en botanisk hage i engelsk stil. Den har vært åpen for publikum siden 1952. Selve villaen er i dag prefekturens kontor og har ikke vært åpen på mange år, men fra 2026 slippes små grupper inn på enkelte datoer, bestilt samme dag ved hagen.

Prisene gjelder fra 19. mars 2026, ifølge hagens egen prisliste:

Billett (2026)I lukenPå nett
Ordinær15 euro14 euro
Redusert, 12–26 år10 euro9 euro
Barn 6–11 år2,50 euro1,50 euro
Siste time før stenging–11,50 euro
Hagen og Museo del Paesaggio18 euro17 euro

Barn til og med fem år går gratis. Sesongen 2026 begynte 29. mars. Fram til 20. september er hagen åpen fra 9, med siste innslipp 18.30 og stengte porter 19.30, og fra 21. september til 19. oktober er siste innslipp 17.30. Deretter åpner den bare på utvalgte dager: 23.–26. og 30.–31. oktober og 1. november fra 9 til 16, og i helgene i november og 5.–8. desember fra 10 til 15. Etter det er hagen stengt for vinteren.

Advarsel. Billettluken er stengt mellom 13 og 14 og etter 17.30, og da selges billettene bare på nett. Hagen stenger også helt ved oransje eller rødt farevarsel for tordenvær eller utbredt regn, og det kan skje på kort varsel om ettermiddagen.

Hva ser du i hagen, og når er den best?

Det kommer an på måneden, og hagen publiserer selv en blomstringskalender. I slutten av mars og begynnelsen av april blomstrer magnoliene. Om våren er det Tulipanlabyrinten folk kommer for: en slynget sti på rundt 400 meter med over 60 sorter tulipaner. Senere på sommeren overtar dahliaene, med over 1 300 planter i rundt 170 kultivarer i samme labyrint, og i drivhuset kan du fra midten av juni se den enorme vannliljen Victoria cruziana, med blader som nærmer seg to meter i diameter.

Hagen sier selv at et besøk tar én til to timer. Den er bratt i partier, men har en belagt sti som dekker mange av områdene, og rullestoler kan lånes gratis. Hunder i kort bånd er tillatt. Stedet konkurrerer med hagene på Isola Madre og ved Comosjøen; blant Italias villaer og hager er Villa Taranto den som satser mest på selve plantene og minst på palasset.

Tips. Ta rutebåten. Stoppestedet heter Villa Taranto og ligger rett foran hovedinngangen, så du slipper både parkering og gåtur langs veien.

Cannobio: den siste byen før grensen

Cannobio ligger helt nord på den italienske vestbredden, noen få kilometer fra Sveits. Gamlebyen er en rekke smale gater bak en promenade med fargede hus, og ved sjøen står Santuario della Pietà, en renessansekirke med kuppel. Byen er liten nok til å gå rundt på en time, og det er nettopp det som gjør den til et godt sted å bo: kveldene er rolige, og du spiser ute ved vannet uten Stresa-priser.

Søndag er markedsdagen. Hele promenaden og gatene bak fylles med boder med klær, mat, lær og husholdningsvarer, og folk kommer fra Sveits og fra hele sjøen. Det er et av de største markedene ved Lago Maggiore og det du skal legge besøket til hvis du liker italienske ukemarkeder. Kom tidlig: fra midt på formiddagen er det fullt, og parkeringen er borte.

Rett utenfor byen går elva Cannobino ut av dalen Valle Cannobina, og like innenfor dalen ligger Orrido di Sant'Anna, en trang kløft med en steinbro og et lite kapell. Det er en kort og fin tur fra sentrum, men stiene ned mot elva er glatte etter regn, og kløften er ikke stedet for bading. Dalen videre opp er stille og bratt, med landsbyer i stein. På sjøen sør for Cannobio ligger ruinene av Castelli di Cannero på to små skjær, og du ser dem best fra båten.

Hvordan kommer du dit uten bil?

Den enkleste veien er ofte tog til Stresa og båt videre. Stresa ligger på linjen fra Milano mot Domodossola, og båtene går derfra til Pallanza, Villa Taranto og Intra, og i sommerruta videre nordover mot Cannobio. Rutebåtenes sommerrute på Lago Maggiore gjaldt fra 29. mars til 4. oktober 2026, og båtbillettene regnes etter takstsoner. Stresa og båtene fra byen er det naturlige utgangspunktet om du kommer med tog.

Stasjonen som bærer navnet Verbania, ligger et godt stykke utenfor byen, og det lønner seg sjelden å gå av der uten å ha ordnet videre transport. Villa Taranto oppgir også Trenord-toget fra Milano til Laveno på østbredden og fergen over som alternativ, og en daglig buss fra Malpensa til Pallanza fra april til oktober. Fra Malpensa er Lago Maggiore uansett nærmere enn Milano sentrum.

Fergen Intra–Laveno

Bilfergen mellom Intra og Laveno er den eneste måten å krysse Lago Maggiore med bil uten å kjøre rundt. Med priser fra 1. april 2026 kostet en bil mellom 3,5 og 4,5 meter 11,40 euro enveis med sjåfør, en bil under 3,5 meter 9,10 euro, og en sykkel med syklist 5,80 euro. En voksen passasjer til fots betalte 4 euro enveis. Overfarten tar rundt et kvarter.

Rederiet har meldt begrensninger på denne fergen i 2026, så sjekk rutetabellen for dagen din. Med fergen kan du kombinere vestbredden med Santa Caterina del Sasso og Luino på østsiden. Fergene i Italia er ellers mest kjent som forbindelser til øyene, men på innsjøene fungerer de som broer.

Verbania, Cannobio eller Stresa?

Stresa er riktig hvis du kommer med tog, bare har to netter og vil se øyene. Verbania er riktig hvis du vil bo i en by med butikker, marked og hverdagsliv, har bil eller ikke har noe imot en båttur, og vil ha kortere vei til Villa Taranto. Cannobio er riktig hvis du vil ha ro, bading og en liten by, og ikke skal til øyene hver dag.

Innvendingen mot begge er avstanden til Borromeo-øyene og til toget. Fra Cannobio tar båten til øyene lang tid, og utenom sommerruta går det langt færre avganger. Mange hoteller og restauranter stenger dessuten om vinteren. Lago Maggiore og Borromeo-øyene bør derfor planlegges som helhet før du velger base. Er det rolig innsjøliv du er ute etter, er Lago d'Orta på den andre siden av Mottarone et alternativ i samme område.

Best er mai og september. Hagene står i blomst om våren, vannet er varmt nok til å bade i fra juni, og i september er båtene fortsatt i sommerrute mens folkemengden tynnes ut. Beste reisetid for de nordlige innsjøene er den samme som for resten av Nord-Italia: unngå august hvis du kan.