Villa Doria Pamphilj er Romas største offentlige park, et åpent landskap av pinjer, gressletter, dammer og barokkhager vest for Gianicolo. Kommunens kulturetat oppgir 181 hektar. Parken er gratis og åpen fra sju om morgenen til solnedgang, og den er stedet romerne løper, går tur med hunden og har piknik i helgene. Turister ser den sjelden, fordi den ligger litt utenfor ruten og ikke har noe museum å gå inn i.
Navnet kommer fra to familier. Pamphilj var slekten til pave Innocens X, som gjorde området om til et fornemt landsted på 1600-tallet, og Doria var den genovesiske familien som senere giftet seg inn og arvet eiendommen. Stavemåten varierer: du ser både Pamphilj og Pamphili, og begge er riktige. Ikke bland parken med Galleria Doria Pamphilj, familiens bypalass ved Via del Corso, som er et privat kunstmuseum med malerier av blant andre Caravaggio. De to ligger på hver sin side av elva. Palasset er et eget besøk med egen billett, og det hører hjemme på en dag i sentrum sammen med de andre stedene der du ser Caravaggio i Roma. Parken, derimot, har ingen malerier, bare hager, fontener og en fasade som får deg til å ønske at du kunne gå inn.
Pavens nevø og landstedet på høyden
Familien eide jord her lenge før den ble mektig. Da Giovanni Battista Pamphilj ble pave som Innocens X i 1644, ble området bygget ut til et representativt landsted. Ifølge kommunens kulturetat var det nevøen, kardinal Camillo Pamphilj, som lot bygge Casino del Bel Respiro med hagene rundt, bygget om det eldre huset Villa Vecchia og bestilte flere av de store fontenene. Billedhuggeren og arkitekten Alessandro Algardi og maleren Giovan Francesco Grimaldi hadde hovedansvaret, og også Bernini arbeidet her.
På 1700-tallet ble parken utvidet med nabotomter og fikk nye hager, et anlagt vannløp og en innsjø. Den siste store utvidelsen kom i 1856, da familien kjøpte Villa Corsini ved Porta San Pancrazio. Parken fikk dermed sitt monumentale inngangsparti mot Gianicolo, der Arco dei Quattro Venti står i dag. Sporene fra antikken ligger under det hele: den nordlige grensen langs Via Aurelia Antica følger delvis den gamle akvedukten, og det er funnet romerske graver flere steder i parken.
Slaget om Roma i 1849
Parken var slagmark. Våren 1849 var Roma en kortvarig republikk, og da franske tropper rykket fram for å gjeninnsette paven, sto kampene nettopp her og rundt Porta San Pancrazio. Villa Corsini, landstedet der triumfbuen står nå, skiftet hender flere ganger i blodige angrep, og Garibaldis frivillige led store tap. Byen falt i juli.
Da familien bygget om inngangspartiet etter kampene, reiste de et minnesmerke over de franske falne inne i parken. Monumentene over de italienske forsvarerne står derimot oppe på Gianicolo, der hele åsen er et nasjonalt minnested. Går du fra Gianicolo ut gjennom porten og inn i parken, følger du i praksis frontlinjen fra 1849. Nederlaget gjorde Garibaldi til en helt, og tretten år senere var det hans frivillige som drev fram samlingen — Garibaldi og risorgimento er historien om hvordan tapet i Roma ble en seier for Italia.
Hva ser du i den østlige delen?
Den østlige halvdelen, nærmest byen, er den monumentale. Parken ble delt i to av Via Leone XIII, veien som ble anlagt til OL i 1960, og en gangbro knytter delene sammen. På østsiden ligger de historiske hagene, fontenene og bygningene. Det du bør gå til:
- Casino del Bel Respiro, Algardis hvite lystslott med statuer og relieffer på fasaden, og den formelle hagen med buksbomornamenter foran.
- Giardino del Teatro, en halvsirkelformet hage med en eksedra, og familiens gravkapell fra rundt 1900 like ved.
- Fontana del Giglio, liljefontenen, og vannløpet og innsjøen nedenfor, der skilpadder og vannfugler holder til.
- Villa Vecchia og drivhusene foran, fra familiens ombygging på 1800-tallet.
- Arco dei Quattro Venti, triumfbuen ved hovedinngangen fra Porta San Pancrazio.
Hagene ved lystslottet er inngjerdet, men du ser dem godt fra stiene rundt og fra høyden ovenfor. Den vestlige halvdelen er villere, med åpne enger, pinjelunder og lange stier, og det er der du er mest alene.
Kan du komme inn i Casino del Bel Respiro?
Bare på bestilt omvisning, og det krever planlegging. Bygningen eies av staten og brukes av statsministerens kontor til offisielle mottakelser. Regjeringens nettsted oppgir omvisninger én lørdag i måneden mellom 9.30 og 13, med grupper på inntil 40 personer hver halvtime og en varighet på rundt en time. Omvisningene er bare på italiensk. Høsten 2026 var datoene 26. september og 10. oktober.
Du søker på e-post til regjeringens protokollkontor med fullt navn, fødested, fødselsdato og statsborgerskap for hver deltaker, høyst fem personer per forespørsel, og forespørslene behandles i den rekkefølgen de kommer inn. Nettstedet ber borgere av land utenfor EU om å legge ved dokumentasjon på lovlig opphold i Italia. Om det kravet også gjelder nordmenn, som har EØS-rett, står det ikke noe om — spør i forespørselen. Det er ingen garanti for plass, og det gis svar også ved avslag.
Advarsel. Ikke send personopplysninger til andre adresser enn den som står på regjeringens eget nettsted, governo.it. Omvisningen er gratis og selges ikke av videreselgere; tilbyr noen deg betalt adgang til Bel Respiro, er det ikke den offisielle ordningen.
Parken med barn, løpesko eller hund
Her er Villa Doria Pamphilj bedre enn noen annen park i sentrum. Gressplenene er store nok til å løpe fritt, det er lite trafikk på stiene, og kommunen oppgir tre lekeplasser: ved Viale Selma Lagerlöf nær inngangene i Via Leone XIII og Via Vitellia, ved Viale Otto Marzo, og ved Casale di Giovio nær Via Aurelia Antica. Med små barn er dette et bedre valg enn Villa Borghese hvis målet er plass og ro, ikke museer og båtutleie. En dag med barn i Roma blir lettere med en slik pause midt i.
Løperne har de lange grusveiene, særlig i den vestlige delen, og om morgenen er parken full av folk i treningstøy. Hunder er vanlige, og engene er et yndet sted for hundeeierne i nabolaget. Syklister er velkomne på hovedveiene.
Det finnes en kafé med servering ved inngangen i Via Vitellia 102, men utover det er tilbudet tynt. Ta med vann og mat. Drikkefontenene, nasoni, gir kaldt og trygt vann, slik drikkevannet i Italia gjør de fleste steder, men de er glissent spredt i en så stor park. Om sommeren er skyggen under pinjene det beste stedet å være midt på dagen, men de åpne engene er stekende; en ettermiddag i juli krever solhatt og mer vann enn du tror.
Tips. Lag en piknik. Kjøp brød, ost, spekemat og frukt i Trastevere eller Monteverde på veien, og finn en plass under pinjene. Det er en av de billigste gode lunsjene du kan ha i Roma, og den gjør parken til noe mer enn en gåtur.
Hvordan kommer du dit?
Parken har mange innganger. Kommunen oppgir Largo III Giugno 1849 ved Via di San Pancrazio, Via Aurelia Antica, Via Leone XIII, Largo Martin Luther King, Via Vitellia og Via della Nocetta. For de fleste besøkende er den første den beste, fordi den ligger nærmest sentrum og leder rett inn til den monumentale delen.
Den fineste veien er til fots fra Trastevere: opp til Gianicolo, forbi Fontana dell'Acqua Paola og ut gjennom Porta San Pancrazio, og så et par hundre meter langs Via di San Pancrazio til inngangen. Regn med en halvtime med jevn stigning. Ingen metrolinje går hit, og bussene gjennom Monteverde er et alternativ hvis du ikke vil gå opp bakken. De nyttige appene for Italia viser rutene og sanntid for bussene i Roma.
Gå inn fra øst og ut i Via Vitellia hvis du vil ha med kafeen, eller gjør en rundtur gjennom den østlige delen og tilbake til porten. En rolig runde i den historiske delen tar en drøy time. Vil du gå hele parken, rundt begge delene, trenger du to til tre timer.
Er Villa Doria Pamphilj verdt tiden på en kort Roma-tur?
Bare hvis du har mer enn tre dager, eller hvis du trenger en pause fra stein og trengsel. Parken har ingen enkeltstående severdighet som veier opp mot det du kan se i sentrum på samme tid, og lystslottet er i praksis stengt for spontane besøk. Styrken er det motsatte: plass, ro, grønt og en følelse av å være i romernes by og ikke turistenes.
Det passer best som en halv dag sammen med Gianicolo og Trastevere, eller som morgenrunde for den som bor i Monteverde eller Trastevere. Står du foran valget mellom flere parker, er dette den største og villeste, men ikke den mest kunstferdige — de store villaene og hagene i Italia ved Tivoli og innsjøene er noe annet. Og for den som vil holde budsjettet nede, er parken et av de beste gratisstedene i byen, med piknik som den store innsparingen på en Roma-tur på budsjett.
