Giro d'Italia er Italias store sykkelritt: et etappeløp over tre uker som går hver vår, med ny rute hvert år og mål på et av landets store torg. For en reisende er det to ting å vite. Det er gratis å se, og det stenger veier i timevis. Treffer du rittet, kan det bli en av de beste dagene på turen — eller dagen du ikke kom fram dit du skulle.
Rittet ble skapt av sportsavisen La Gazzetta dello Sport i Milano og gikk første gang i 1909. Det arrangeres fortsatt av mediekonsernet avisen hører til, RCS. Løpet kalles ofte bare la corsa rosa, det rosa løpet, etter fargen på avispapiret og på ledertrøya. I Italia er det ikke et nisjearrangement for syklister. Det er et folkelig vårritual, der landsbyer pynter seg i rosa uker i forveien og skolebarn står langs veien.
Hvordan er rittet bygget opp?
Giroen er en etappe om dagen i tre uker, med et par hviledager innimellom. Noen etapper er flate og ender i massespurt, noen er tempoløp der rytterne starter én og én, og de avgjørende er fjelletappene i Alpene, Dolomittene og Apenninene. Den som har kortest samlet tid etter siste etappe, vinner. Ruten legges fram av arrangøren om vinteren, og start- og målbyene betaler for å få etappene — derfor flytter løpet seg rundt i landet og av og til ut av det.
Utgaven i 2026 var nummer 109. Den startet i Bulgaria ved Svartehavet og endte i Roma, og vinneren var dansken Jonas Vingegaard, som dermed hadde vunnet alle tre av de store etappeløpene (giroditalia.it). Det sier noe om hvor lite du kan regne med at neste års rute ligner på årets. Sjekk den offisielle ruten når den er lagt fram, og ikke planlegg etter lister på nettet som bygger på fjorårets løp.
Trøyene og hva de betyr
Du ser fire trøyer i feltet, og de gjør det lettere å følge med fra veikanten:
- Maglia rosa — den rosa trøya til sammenlagtlederen. Den ble innført i 1931 etter en idé fra avisens journalist Armando Cougnet, og Learco Guerra var den første som bar den.
- Maglia ciclamino — den lilla trøya for poengkonkurransen, som i praksis er spurternes.
- Maglia azzurra — den blå trøya til beste klatrer.
- Maglia bianca — den hvite trøya til beste unge rytter.
Vinneren får Trofeo Senza Fine, «trofeet uten ende», en spiral i forgylt messing med vinnernes navn. Det høyeste punktet på hver års rute heter Cima Coppi, etter Fausto Coppi, og det er som regel der de største folkemengdene samler seg.
Når går rittet, og hvor finner du ruten?
Giroen går som regel i mai, av og til med de siste etappene inn i juni, men datoene settes på nytt hvert år. Den eneste sikre kilden er arrangørens egen side, giroditalia.it, der ruten, etappeprofilene og tidsplanen per etappe legges ut. Tidsplanen er det nyttigste dokumentet for en tilskuer: den viser når feltet ventes gjennom hver by langs ruten, regnet ut for ulike gjennomsnittsfarter, fordi ingen vet på forhånd hvor fort det går.
Mai er en god måned for Italia uansett, med lavere priser enn om sommeren og greit vær i sør — Italia i mai har resten av bildet. Det som skiller mai fra andre vårmåneder, er nettopp at en del av landet hver dag er stengt for et sykkelritt.
Slik ser du en etappe
Du trenger verken billett eller akkreditering. Du stiller deg langs veien. Spørsmålet er bare hvor.
Ved målgang får du det mest arrangerte: storskjermer, speaker, podium og seremonien der den rosa trøya deles ut. Til gjengjeld står folk tett i flere hundre meter før streken, og du ser feltet i noen sekunder. Kom tidlig hvis du vil stå ved gjerdet.
Ved start er det roligere. Lagbussene står parkert i en egen sone, rytterne sykler til signeringspodiet, og du kommer nærmere enn noe annet sted. For barn er dette ofte den beste delen.
I en stigning ser du mest av selve løpet. Rytterne kjører sakte nok til at du kan kjenne dem igjen, feltet er splittet i grupper, og det tar lang tid før alle har passert. Det er her tifosi maler navn i veibanen og løper ved siden av rytterne. Veien stenges for biler lenge før feltet kommer, så de fleste går, sykler eller tar seg opp dagen før.
Uansett hvor du står: la bilen stå. Når ruten er sperret, er det tog og buss som fungerer, og når målet ligger i en by, ligger det nesten alltid i sentrum, der du kommer fram til fots. Regionaltogene blir fulle etter målgang, så regn med å vente en stund før du kommer deg hjem. Ta med vann og noe å sitte på; det er lite skygge langs en ventende veikant i mai, og barer og kiosker nær målet får lange køer. Vil du se hele etappen og ikke bare passeringen, følg sendingen på mobilen mens du venter — da vet du hvem som ligger foran når feltet endelig kommer rundt svingen.
Tips. Reklamekaravanen kjører ruten foran feltet og deler ut luer, nøkkelringer og drikkeflasker. Barn elsker den. Den kommer en god stund før rytterne, så stå på plass før den er forbi.
Hva betyr rittet for deg som ikke skal se det?
Stengte veier. På etappedagen stenges ruten for vanlig trafikk i flere timer, i byene ofte fra formiddagen, og i fjellet kan et helt pass være sperret store deler av dagen. Politiet slipper ikke gjennom biler fordi du har et hotell på andre siden. Kjører du leiebil i Italia i mai, se over etappekartet før du legger dagsetappen din, og sjekk kommunens trafikkmeldinger for byen du skal gjennom.
Overnatting i start- og målbyene fylles opp, fordi lag, presse og arrangør trenger hundrevis av rom. Prisene følger etter. Skal du bo i en by som har etappe, bestill overnattingen tidlig og velg en pris som kan avbestilles, siden ruten sjelden er kjent lenge før.
Advarsel. Parkering langs etapperuten blir ofte forbudt allerede fra kvelden før, og biler som står der, blir tauet. Skiltene settes opp midlertidig og er lette å overse. Parkerer du i en by med etappe, les alle gule og hvite skilt på gaten.
Fjellene som går igjen
Noen stigninger er med så ofte at de er blitt navn i seg selv, og du kan sykle eller kjøre dem på en helt vanlig dag. Stelvio-passet ligger over Bormio og er blant de høyeste veiovergangene i Alpene; Bormio er utgangspunktet om sommeren også. Mortirolo i samme område er kort og brutalt bratt. Zoncolan i Friuli regnes som en av de tyngste stigningene i proffsykling. I Dolomittene går rittet ofte over passene rundt Sellagruppen og Pordoi, der du også kan kjøre opp med bil når de ikke er sperret.
Om sommeren er flere av passene stengt for biler bestemte dager, slik at syklister har veien alene. Ordningene settes lokalt og endres, så sjekk kommunen eller turistkontoret. Vil du prøve selv, leier du racersykkel i de fleste fjellbyene, og sykling i Italia er ikke vanskeligere enn hjemme når du kjenner trafikkreglene.
Et sted for dem som bryr seg om sykkelhistorien er Madonna del Ghisallo, et lite kapell på høydedraget sør for Bellagio ved Comosjøen. Kirken regnes som syklistenes helligdom, er fylt med trøyer og sykler etter kjente ryttere, og har et sykkelmuseum ved siden av. Stigningen dit er en del av høstklassikeren Il Lombardia.
De andre rittene samme arrangør står for
Giroen er ikke eneste mulighet. Samme arrangør har en kalender over hele sesongen, og flere av rittene er lettere å kombinere med en vanlig ferie:
- Strade Bianche i mars går på grusveiene i Toscana og ender på Piazza del Campo i Siena.
- Tirreno–Adriatico i mars krysser halvøya fra vestkysten til Adriaterhavet.
- Milano–Sanremo i mars er det lengste endagsrittet i proffkalenderen og ender i Sanremo.
- Il Lombardia om høsten er den siste av de store endagsklassikerne, med stigninger rundt Comosjøen.
- Giro d'Italia Women og Giro Next Gen for unge ryttere er egne etappeløp med egne datoer.
For alle gjelder det samme som for Giroen: datoene fastsettes hvert år, og ruten kommer fra arrangøren. Et endagsritt har dessuten den fordelen at veiene åpnes igjen samme ettermiddag.
Er det verdt å legge reisen etter rittet?
For de fleste nei — men det er verdt å sjekke om du havner i nærheten. En etappe er en god halv dag, ikke en hel, og selve feltet passerer på minutter. Det som gjør den til en opplevelse, er stemningen i byen eller på fjellet timene før: rosa pynt overalt, musikk, folk som har kommet fra hele regionen. Står du i en landsby på ruten likevel, ta deg tid.
Er du syklist selv, er regnestykket et annet. Da er en fjelletappe noe av det beste landet har å by på, og det enkleste er å bo i dalen under stigningen, sykle opp om morgenen før veien stenges, og bli stående. Ta med vindjakke og mat. Det er kaldt å vente i timevis i to tusen meters høyde, også i mai, og butikkene nede i dalen er det lenge til.
