Fem steder går igjen på nesten hver eneste italienske bryllupsreise: Amalfikysten, Comosjøen, Venezia, Capri og Toscana. Alle fem er verdt pengene, og alle fem har en innvending som bør stå i klartekst før dere booker — trapper, prisnivå, folkemengder, en klokketime som endrer alt, og et sted som ikke fungerer uten bil.
Den viktigste beslutningen er likevel ikke hvilket av dem dere velger. Det er hvor mange steder dere velger. En bryllupsreise med fire baser på ti netter er en rundreise, ikke en bryllupsreise: hver flytting koster en halv dag, dere sjekker ut om formiddagen og kommer inn på det nye stedet klokka fire, og de timene lyset er best går med til bagasje. To baser på ti netter er tallet som fungerer, tre hvis den ene er en overnatting på veien.
Amalfikysten: den mest bestilte og den mest krevende
Kysten leverer på det den lover. Landsbyene henger i fjellsiden over et blått hav, maten er god, og båtturene langs kysten er noe av det fineste dere gjør i Italia. Innvendingen er fysisk: dette er trapper. I Positano ender de fleste veier i en trapp uansett, og et hotell «fem minutter fra stranden» kan bety hundre og femti trinn hver vei, flere ganger om dagen, i tredve grader.
Den andre innvendingen er trengsel og trafikk. Én smal vei betjener hele kysten, bussene går fulle midt på dagen, og deler av sommersesongen gjelder det et kjøreforbud for tilreisende biler som bygger på skiltnummer og dato — reglene endres hvert år, og de er gjennomgått i artikkelen om å kjøre bil på Amalfikysten. Løsningen er å droppe bilen helt og bo i Ravello eller Praiano i stedet for Positano: like fin utsikt, betydelig færre mennesker, og en kveld der dere hører noe annet enn scootere.
Comosjøen: vakrest, dyrest, smalest
Comosjøen er den vakreste av de fem, og det er ingen tvil om det. Fjellsidene faller rett i vannet, villaene og hagene ligger på rekke langs bredden, og fergene i trekanten Varenna–Bellagio–Menaggio binder de tre stedene sammen på et kvarter. Kommer dere med tog fra Milano, tar det rundt førti minutter til Como og en time til Varenna, der stasjonen ligger tre minutter fra fergebrygga.
Innvendingen er prisen og bredden. Sjøen har nesten ikke mellomsjikt — det finnes rimelige rom i Como by og i Lecco-armen, og dyre hoteller i Bellagio og Tremezzina, men lite imellom. Og innholdet er smalt: hager, båt og utsikt. Det er nok til tre eller fire netter og for lite til sju. Regner det i tre dager, blir det tre lange dager, for det dere kom for er utendørs. Hele avveiningen mellom de italienske innsjøene står i sammenligningen av Gardasjøen og Comosjøen.
Venezia: to timer om dagen er byen deres
Venezia på bryllupsreise er en god idé, men bare hvis dere overnatter og bare hvis dere er der utenfor de verste ukene. Byen er full mellom elleve og fem, og den er tom klokka åtte om morgenen og klokka ni om kvelden. De to vinduene er hele grunnen til å bo inne i lagunen i stedet for å komme på dagstur.
Innvendingen er sommeren. Juli og august gir luftfuktighet, varme og trengsel samtidig, og mange av de gode spisestedene holder stengt i august. September, oktober og de to rolige vinterperiodene — midten av november til begynnelsen av desember, og januar etter helligdagene — er byens beste tid, med den ene risikoen at høyvann er vanligst fra oktober til januar. Rutene rundt flaskehalsene og bydelene folk ikke går i, står i artikkelen om Venezia uten trengsel, og hvor dere bør ligge, i hvor du bør bo i Venezia.
Capri: hva som skjer klokka fem
Capri er to ulike steder i samme døgn. Fra halv ti til fire er øya full av dagsbesøkende som alle kom med de samme båtene og skal samme vei, og det står kø i trappene ned mot hagene. Rundt fem–sekstiden tømmes Marina Grande, køene forsvinner, og butikkene får kunder som går sakte. Piazzetta fylles opp igjen på en helt annen måte utover kvelden.
Det betyr at Capri på dagstur er feil måte å bruke øya på hvis dette er bryllupsreisen. Overnatt to netter, ta det som ligger lengst unna om dagen — Anacapri og stolheisen opp til Monte Solaro på 589 meter — og spar Capri by til ettermiddagen. Innvendingene er prisen, som ligger over resten av Campania med god margin, og at dere ikke kan ta med bil: tilreisende kjøretøy er nektet ilandstigning store deler av året. Resten står i gjennomgangen av Capri som dagstur eller overnatting.
Toscana: den rolige, men den krever bil
Toscana er det eneste av de fem stedene der dere kan bo på ett sted i en uke uten å kjede dere, og der prisen for noe virkelig fint er lavere enn på kysten. En gård med basseng, utsikt over Val d'Orcia og middag på terrassen er en bedre bryllupsreise enn de fleste hoteller til dobbel pris — og hva dere bør sjekke før dere booker, står i artikkelen om agriturismo i Toscana.
Innvendingen er bilen. Landsbygda i Toscana har ingen jernbane, og uten bil kommer dere ikke til vingården, til Pienza eller til den restauranten dere hadde sett for dere. Legg til at alle murbyene har sone med begrenset trafikk med kameraer i portene, og at Siena har den aktiv døgnet rundt hele året. Det andre spørsmålet ingen stiller: hvem kjører hjem fra vinsmakingen. Planlegg det på forhånd, eller velg en gård dere kan gå fra.
Hvilken av de fem bør dere velge?
Velg kysten eller øyene hvis…
- Bading og båt er hovedinnholdet
- Dere reiser i juni eller september
- Dere orker trapper og bratte gater
- Dere vil ha kveldsliv og restauranter i gangavstand
Velg innlandet eller innsjøen hvis…
- Dere vil sove lenge og gjøre lite
- Dere vil ha basseng og terrasse framfor strand
- Budsjettet skal gå til rommet og ikke til transporten
- Dere reiser i mai eller oktober, når kysten er halvåpen
Den kombinasjonen vi ville valgt for ti netter er to baser: fire netter i en by, seks netter på ett rolig sted. Konkret: Roma eller Venezia først, mens dere fortsatt er oppspilte og orker å gå, og deretter Toscana, Ravello eller Comosjøen, der programmet er å ikke ha noe program. Motsatt rekkefølge fungerer dårligere — det er tungt å avslutte en bryllupsreise med kø og brostein.
Når på året bør dere legge den?
Mai, tidlig juni og september. Da er været trygt nok på alle fem stedene, sjøen er varm nok fra midten av juni, og trengselen er lavere enn i høysommeren. Oktober fungerer i Toscana og i byene, men på kysten begynner båtene og en del hoteller å stenge.
Unngå midten av august. Rundt Ferragosto den 15. august har hele Italia ferie samtidig, kysten er på sitt fulleste, prisene topper seg og halve utvalget av restauranter i byene er stengt. Unngå også uka rundt 25. april og 1. mai, når to helligdager ligger nær hverandre og gir mange italienere en sammenhengende ferie. Hvordan månedene fordeler seg fra nord til sør, står i vurderingen av beste reisetid til Italia.
Tre alternativer som er undervurdert
Lago Maggiore ligger vest for Como, har Borromeo-øyene med palass og hager midt i vannet, lavere priser og mer plass enn naboen. Det er den samme typen ferie som Comosjøen, til to tredjedeler av kostnaden, og den er beskrevet i artikkelen om Lago Maggiore og Borromeo-øyene.
Puglia er det andre. En gammel gårdsbygning i Valle d'Itria med basseng og olivenlunder rundt, tjue minutter til to ulike hav og korte kjøreturer hver dag, gir en roligere og billigere uke enn Amalfikysten — avveiningen mellom delene av regionen står i hvor du bør bo i Puglia. Det tredje er Sicilias østkyst utenom høysommeren, med Taormina som base: greske teater, Etna i horisonten og en sesong som varer lenger enn på fastlandet.
Hvor pengene bør gå
Bruk dem på rommet og på utsikten, ikke på antall steder. Et rom med balkong mot vannet eller mot dalen brukes flere timer om dagen på en bryllupsreise, og det er den eneste posten der prisforskjellen faktisk merkes hele oppholdet.
Spar dem derimot på det som selges som en opplevelse og varer et kvarter. Én god båttur er verdt mer enn tre korte utflukter, og et bord i midten av det mest fotograferte torget koster mer enn maten er verdt. Og legg inn minst én dag i programmet der det ikke står noe — et termalbad, en lang lunsj, en ettermiddag ved bassenget. Alternativene på det første punktet er samlet i oversikten over termalbad og varme kilder i Italia.